Terrengløpingen i Spania i sommer ga nye opplevelser, som ikke asfaltløping kan gi i samme grad. Det vekket også lysten til å tilbringe mer tid løpende i naturen.

Photo: Jeg. Den rosa sløyfen på grenen til høyre i bilde, er en del av løypemarkeringen vi satt opp, slik at deltakerne i ultraløpet AAUT skulle finne stien i dette karrige terrenget.

Løping i natur krever litt annet av en som løper, vi bruker andre og flere muskler, det gir litt mer variert trening for kroppen. Det kan være mindre belastende på ledd og skjellett å løpe på variert underlag. Vi må følge med hvor vi setter bena, noe som krever fokus og tilstedeværelse. Vi må ta i bruk flere sanser ute i naturen. Avhengig av hvor vi løper selvfølgelig, så er det enkelte ganger lurt ikke å proppe seg igjen med lyd på øret. Det er også tidvis nødvendig at vi har sansene tilgjengelig for å fange opp det som skjer rundt oss.

Photo: Paul Bateson.

Befriende og deilig å løpe i slikt terreng med gode lukter og naturopplevelser.

Nest siste dagen på løpecampen, var vi med instruktøren vår og hjalp til med å merke opp en del av strekningen til ultraløpet AAUT, som ikke lot seg nå med bil, pga det tekniske terrenget. Det var den beste dagen min den uken. Vi kom ut i fri natur, kun med enkle stier å løpe på. Jeg kjente på en glede, som jeg ikke har kjent på siden jeg løp rundt i naturen som liten. Det var plutselig ikke lengre så tungt å løpe, det gikk bokstavelig talt «lekende lett», selv om det var 38 varmegrader. Tror det oppfattes lettere å løpe når det er så mye fint og interessant å fokusere på rundt i miljøet, og det at man MÅ være tilstede i øyeblikket.

Photo: Paul Bateson.

Jeg gliste det meste av den dagen ute på løpetur.

Da vi også begynte å se dyr rundt oss, fikk turen enda en ny dimensjon. Vi møtte på flere villgeiter; Ibex, som ikke ble oppdaget før de spratt opp fjellsidene da vi passerte. Så for meg at jeg skulle kunne løpe slik en dag, FOR en kondis de har! 50 meter lengre fremme så jeg plutselig et villsvin, som krysset stien. Jeg ble en smule usikker på hva jeg skulle gjøre. Villsvin skal man være forsiktig med, aldri gå imellom en mor og hennes barn og egentlig aldri kom for nær dem. Jeg visste bare ikke hva som regnes som «for nær». Videre på turen dukket plutselig 4 hester opp på stien foran oss. Instruktøren mente det var villhester. Jeg er usikker på om det finnes ville hester i Spania, men de gikk i hvert fall uten menneskelig følge. De travet foran oss et stykke oppover i skogen.

Photo: Paul Bateson.

I sentrum av bilde, i enden av veien, kan en av hestene skimtes.

Store rovfugler svevde på varme luftstrømmer. Det var en fantastisk opplevelse! Jeg skjønte da at dette er noe jeg måtte gjøre mer av.

Tilbake i Norge fikk jeg muligheten til å prøve ut naturen rundt Oslo, i Østmarka og Lillomarka. Det var som å løpe rundt i de mange eventyrene jeg fortapte meg i som barn. Det står ikke på fantasien, så jeg løp gjennom områder okkupert både av troll, dverger og alver, og jeg følte meg som en stifinner i indianerland, da vi mistet stien og ble løpende rundt i en halvtime før vi havnet der vi skulle.

Photo: Samboer.

Fra Østmarka, før vi forviller oss bort fra stien.

Senere løpeturer i terrenget i høst, har gitt tilsvarende livgivende og positive opplevelser. Man får en følelse av å komme nærmere innpå naturen når man løper. Det gir litt back to basic-følelse. Det kan også oppleves som en form for aktiv meditasjon, mindfulness. Det å løpe i naturen krever at du er tilstede i øyeblikket, dermed får sinnet mulighet til å koble av sin mentale støyaktivitet. Man kan til og med ende opp å føle seg oppladet, glad og mer harmonisk etterpå.

Photo: Samboer

Høsten er vakker å løpe i, mange flotte farger. Her opplevde vi melisdryss på fjelltoppene, tåke og sol om hverandre, virkelig nydelig!

Så kom dere ut i naturen å løpe, bare husk gode terrengsko, som du kan stole på under alle forhold.

Photo: Samboer

Kun et tynt lag med kompresjonsklær (Rehband) gjør at en føler seg enda nærmere naturen.