Når man har som mål å klare å gjennomføre litt lengre løp er det lurt å legge inn noen langturer i treningen. Hva som ansees som langt avhenger av hvor mye du er vant til å løpe og hvor langt løpet du holder på å trene deg opp til er. For mange ligger en langtur på mellom 15-30 km. Langturene skal blant annet hjelpe kroppen til å tåle vedvarende belastning over tid, den skal venne oss til å kunne innta veske og føde under en løpetur og klare å holde kroppen gående fra ca 90 minutter opp til flere timer av gangen. Det å ha gjennomført noen langturer før et løp gir også en mental trygghet i form av at vi vet vi kan mestre lengre distanser.

Det er mye vakker man kan rekke å få med seg i løpet av en lengre løpetur. Her fra Vegsundbrua der man ser innover mot Sunnmørsaplene. En strålende dag for langtur sist onsdag.

Før løpeturen over Gran Canaria i januar i år, hadde jeg 3 langturer tilsammen de 3 siste månedene, en gang i måneden, hver på ca 30 km. Jeg har planer om å legge inn litt flere fremover. Jeg fikk inn to turer i mars. Neste store mål er Ecotrail Oslo 45 km, 20. mai. Jeg trenger derfor å venne kroppen til lengre distanser.

Det er enkelte ting det er lurt å tenke litt igjennom i forkant for å få gjennomført en slik tur på en tilfredstillende måte.

Det hjelper å forberede seg mentalt, bestemme dag, sjekke at været er noen lunde greit, det er oppskrytt å løpe 3 timer i pissregn og sidevind. Planlegge løypen på forhånd er også lurt, ellers blir det lettere å gi seg før oppnådd mållengde. Det som fungerer bra for meg er å ta båten fra Ålesund over til Langevåg for så å løpe hjem igjen. Jeg har liksom ikke noe valg da. Jo, man kan svømme over fjorden tilbake, ta buss eller taxi, men det er ikke «lov». Jeg må løpe hjem og da blir strekningen ca 30 km.

Fint lite avbrekk i løpeturen, båten fra Ålesund til Langevågen. Bare huske å ikke regne med kilometrene på vann i totallengden man har løpt. Det skal ikke jukses med treningsinnsatsen.

På langturer har man god anledning til å teste ut hva som fungerer som næring. Jeg legger inn «matpauser» etter første og andre mil. Jeg begynner å bli sulten da og jeg har noe å se frem til (jeg har alltid likt å spise). Jeg bruker Salomon sin S-LAB drikkevest med to halvlitersflasker med vann. Siste tur prøvde jeg ut Tailwind sitt næringspulver i den ene flasken, det fungerte bra. Jeg har også brukt Sponsernordics og Maxime sine gels. Dette går fort å få ned. Etter to mil spiser jeg noe fast føde, vafler eller bananmuffins har fungert bra for min del. Det fine med fast føde er at jeg blir nødt til å gå mens jeg spiser (uff så synd), jeg klarer ikke å tygge og løpe samtidig enda, det er visst en egen kunst som kan trenes opp. I løpet av en langtur er det godt å kunne gå litt innimellom. Det at jeg må spise gir meg en fin unnskyldning til å kunne gå.

Mange fine fotomuligheter langs denne traseen, spesielt på en strålende dag. Det ER lov å stoppe opp innimellom, det er ikke en konkurranse, men en langtur.

Det er mange ting man kan fordrive tiden med underveis; nyte omgivelsene, observere sin egen pust og hvordan kroppen fungerer, høre lydbok, lytte til musikk, trene litt på å øke stegfrekvensen. Akkurat det er lettest med musikk i høyt nok tempo, beat. Spise og observere hvor godt kroppen tåler det man putter i seg, lure på hvor man kan tisse underveis, hvis det skulle bli nødvendig, lure på hvem som bor hvor langs ruten, av de man kjenner. Mekle med seg selv om det er lov å ta bussen hjem når det begynner å bli tungt. En løsning er å løpe på venstre side av veien slik at man kun ser motgående busser (det er ikke lov å ta bussen!) Lure på hvor stort nederlag det er å ringe samboer å spørre om han kan hente meg (det er et STORT nederlag, og ikke aktuelt, men det er lov å lure). Komme på når man begynner å bli sliten, at dette er en ypperlig sjanse til å trene psyken i å holde ut. Hvis man blir veldig sliten, trene på å lage bittesmå delmål; fokusere på å sette ett ben forran det andre, øve på mindfulness, tilstedeværelse i øyeblikket osv.

Hold deg til fartsgrensen. Jeg har en tendens til å løpe for fort den første milen og dermed bli unødvendig sliten mot slutten av turen. Her fra Langevåg med utsikt mot Sunnmørsalpene.

Når man så kommer hjem og i mål er det greit å vite på forhånd hva man skal spise. Jeg har i hvertfall ikke den største energien til å finne ut av hva jeg skal lage og spise da, når det største ønsket er å få satt seg godt tilrette i sofaen med bena opp og slappe av.

Punkter for langturen:

-Forbered deg mentalt

-Planlegg en løype, helst et sted som forutsetter at den blir så lang som planlagt.

-Ta meg mat, drikke og penger

-Kle deg etter været og hva som venter i løpet av 3 timer

-Ha med lydbok og eller musikk

-Legg inn stegfrekvenstrening

-Bruk unnskyldningene som dukker opp underveis når du blir sliten, til å trene psyken.

-Hent frem tips og råd du har lest, når det begynner å bli tungt og du er sliten.

-Ha fokus på nuet her og nå

-Legg merke til omgivelsene

-Ha forberedt på forhånd hva du skal spise i etterkant, slik at du får i deg mat, noe som ikke krever for mye tid å lage.

-Forsøk å ha rom for å hvile, slappe av i etterkant.