Sprint-orientering (eller gate-orientering) er orienteringsportens fartsøvelse, eller svar på formel-1 om du vil.

Poster som er lette å finne og korte løyper gjør dette til en favoritt for de som skal prøve seg på orientering for første gang. I tillegg virker det (av en eller annen grunn) mindre skremmende på folk å løpe seg bort i en by enn i skogen.

Vær forberedt på mange beundrende blikk hvis du prøver deg på sprint-orientering. (Foto: DobryBrat, CC-BY-SA)

Vi skal snart se nærmere på hvorfor så mange er fascinert av sprint-orientering. Men, vi rekker et par spørsmål først.

Bekymring for knebukser

Det har faktisk kommet inn ganske mange spørsmål siden sist. Jeg skal svare på begge. Vi starter med en klassiker:

Det neste spørsmålet krever et litt mer omfattende svar. Jeg kommer til å bruke hele blogginnlegget på å svare på det. Da er du advart.

Som Sentrumsløpet fra h*l*ete

Tenk deg at du står på startstreken til Sentrumsløpet. Startskuddet nærmer seg og du aner ikke hvor løypa går. Det gjør ingen andre av de startende heller. Idet starten går løper alle panisk i hver sin retning! Der har du sprint-orientering.

Jeg overdriver litt. Du får jo utdelt et kart som viser hvor du skal. Sånn sett likner sprint-orientering det å være turist i en ukjent by. Minus feriefølelsen. Minus det å sitte i ro og mak på en fortauskafé. Minus … ja dere skjønner.

Sprint-orientering har flere likhetstrekk med det å være turist. (Foto: Craig Wallace, CC-BY-SA).

Raskeste vei fra A til B

Fordi det som regel ikke er så vanskelig å finne postene i sprint-orientering, blir det desto mer avgjørende å finne det beste veivalget. I byen er det vanskelig å løpe rett fram. Bygninger, gjerder og hekker ødelegger. Du må ofte løpe langt rundt for å komme fram til posten.

Her har du noen tips for å et godt veivalg i byen:

Dette var jo veldig greit, eller? Du trenger ikke å svare.

Ikke glem å ta til venstre!

Nedenfor er det en o-løper som forsøker å komme seg til post 22. På kartet viser den lysebrune fargen hvor det er gater, det grå er bygninger og det grønne er plen. Hvor ville du løpt for å komme raskest mulig til post 22?

Ja, ikke sant. Bare fulgt veien, tatt av til venstre i 2. kryss. Bra plan!

En blå prikk med hale på vei til post 22.


Og, slik gikk det:

Ikke raskeste vei til post 22, men vedkommende fant fram til slutt! (For ordens skyld. Du kan ta det helt med ro. Du kommer aldri til å havne på Instagramkontoen @orienteeringmistakes. Helt sikkert).

Nesten 100 fordeler med sprint-orientering

Andre fordeler med sprint-orientering:

  • Lett å komme i gang med. Du trenger ikke å kunne noe særlig om kart. Får du problemer så det er lett å bare følge etter andre uten at de merker det.
  • Du ser veldig kul ut når du løper veldig målretta rundt i byen med et kart (Hvis du ikke er overbevist så skjønner jeg det).
Dette paret har nettopp begynt med sprint-orientering. De har glemt kart (vanlig nybegynnerfeil), men de allerede fått den umiskjennelige sprint-orienterings-kulheten. (Foto: bdcbethebest, Pixabay). 
  • Du trenger ikke å forholde deg til trafikkregler (du kan med andre ord oppføre deg som en syklist). Men, husk at du har vikeplikt for el-biler (#Reklame. Denne setningen er utarbeidet i samarbeid med elbil-foreningen.)
  • Hvis du ikke finner fram med en gang, så er det ingen som blir sure hvis du nekter vil spørre om veien.
  • Det er billig. Sannsynligvis er det gratis. Hvis du er skikkelig uheldig må du betale 20-30 kroner.
  • Lett å late som du kan å bruke kompass siden du egentlig ikke trenger det.
  • Du kan dra hjemmefra i vanlig treningstøy i tilfelle du ikke er helt komfortabel med å stå fram som o-løper ennå. Ingen krav til stripete knestrømper.
Sprint-orientering stiller ingen krav til spesialutstyr. Bruk det samme tøyet som du bruker på den vanlige treningsturen. Ta gjerne med godt humør. (Foto: Ryan McGuire, Pixabay).

Ikke bare fordeler med sprint-orientering

For å gjøre dette innlegget mer balansert og troverdig, så har jeg funnet på noen ulemper:

  • Ikke så lett å stikke seg bort. Et velkjent triks i orientering er å løpe så lenge folk kan se deg, for så å stoppe opp når du er godt skjult inne i skogen. I sprintorientering er det ikke så lett å lure seg unna. Det kan fort bli litt slitsomt.
  • Det kommer garantert meldinger på den lokale facebook-gruppa “Store og små nyheter i ….” og “Du vet du er fra ….. når …..” om tvilsomme personer på ferde i nabolaget. Hvis du ankommer løpet i hvit kassebil, ja da har du virkelig gjort det!
  • Gir liten uttelling (15–20 minutter) i treningsdagboka. Kan kompenseres ved å varme opp skikkelig lenge.

Tida for sprint-orientering er nå

Hvis du veier fordeler mot ulemper, så kommer du sikkert til konklusjonen: Dette må jeg bare prøve. Og det stemmer nok.

Derfor er det flaks for deg at tida vi er inne i nå er perfekt for urbane o-løp. Sjansen for at det finnes løp i nærheten av der du bor er ganske stor. Ta kontakt med en lokal klubb på Facebook og spør.

Gatesmart hilsen fra Thomas