Tikk, takk, tikk, takk. Med 6 uker igjen til årets store mål og Transvulcania begynner jeg å få følelsen av dårlig tid. Etter Transgrancanaria 44k hadde jeg en uke uten fokus på løping. Jeg kan skrive under på at det trengtes for lårene mine var rimelig mørbanket av all nedoverløpingen. Uken deretter gjaldt det å få beina i gang igjen men i relativt rolig tempo. Jeg var glad for å kjenne at kroppen føltes ok ut. Det var faktisk nesten sånn at jeg var litt overasket over den energien jeg følte at jeg hadde. Men som jeg skrev i rapporten etter løpet var (og er jeg fortsatt) veldig motivert til å legge inn en god innsats nå den siste tiden før Transvulcania.
Problemet mitt nå er jeg begynner å bli litt stresset over tiden. På påskeaften er det kun 6 uker igjen til det som føles som tidenes utfordring. Nemlig å ta skrittet videre til 76 km. Det er lett å tenke at all treningen jeg har lagt inn i vinter var for å trene mot løpet i mars og at det er først nå jeg begynner å trene mot det STORE målet.
Men jeg vet jo innerst inne at jeg har gjort en god jobb gjennom hele vinteren og at det er dette grunnlaget som kommer til å hjelpe meg å komme i mål på La Palma. Så hvorfor denne frykten for å mislykkes. Jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at det er realistisk for meg å klare og komme i mål. Det skumle er vel at det er noe nytt, en ny distanse. Jeg vet ikke hvordan følelsen er når jeg har passert 50km. Kommer det til å være vondt? Kommer jeg til å klare å tenke positive tanker og holde meg motivert til mål?
Det begynner å minne om vår
Det er vel det samme uansett hvilken ny distanse man skal prøve seg på. Enten det er første gangen man stiller i en 10km, halvmaraton eller maraton. Det ukjente er ofte skummelt.
Påsken tilbringes på jobb på sjøen. Og når denne artikkelen publiseres er det full fart på mølla som gjelder. Før utreise fikk jeg heldigvis tid til en langtur i skogen. Det er godt å kjenne at våren sakte men sikkert kommer krypende. Fortsatt mye snø i skogen men jeg håper jeg kan finne noen bare stier når jeg er tilbake på land igjen. Det vil hvertfall gjøre treningen enklere disse siste ukene.
Ønsker dere alle en riktig god påske! Håper mange der ute får tid til både langrennsturer, løping og påskekos disse dagene :) 
