Det er ikke størrelsen det kommer an på. «Hvis du tror du er for lite til å utgjøre en forskjell, forsøk å sove med en mygg», sa Dalai Lama. Eventuelt kan du forestille deg hvordan mikroskopiske virus påvirker kroppen din.

Etter ca to år med uforklarlige, livshemmende symptomer, som gjorde at jeg ble sterkt begrenset i fysisk utfoldelse, ser det ut som om jeg endelig begynner å fungere som ønsket igjen.

Nå er det gangsperre og såre muskler som begrenser meg, ikke fatigue, uforutsigbar puls og «låsing» i brystet.

SOM jeg har savnet å kjenne slitne ben etter en god økt!

Etter omfattende utredning, sitter vi igjen med hypotesen om en immunologisk reaksjon, forenelig med noe som minner om postinfeksiøs fatigue. En mulig reaktivering av et tidligere virus.

Det er ikke forårsaket av covid, men det minner om long covid-symptomene noen opplever i etterkant av en slik infeksjon. En blodprøve viste en nylig reaktivering av Epstein Barr-viruset (kyssesykevirus).

Jeg knakk også en tann på ferie på Lanzarote i 2017, det førte til en alvorlig systemisk infeksjon, før jeg fikk operert ut resten av tannen. Kanskje rester etter denne infeksjonen kan ha hatt noe med tilstanden å gjøre? Mulig jeg aldri får et ordentlig svar på dette. Det viktigste er at jeg begynner å føle meg som meg selv igjen og kan trene som ønsket.

….eller forestill deg hvilken effekt mikroskopiske virus eller bakterier kan ha på kroppen din.

Same prosedure as last year

Sommeren har fulgt «same prosedure as last year» og som årene før det igjen. Vi har jobbet gjennom hele sommeren og kun tatt noen få mandager fri innimellom, slik at vi har fått noen fine langhelger. Ordentlig ferie sparer vi til mørket har senket seg i Norge. Behovet for skikkelig dagslys blir presserende i vinterhalvåret for min del, da er det godt å kunne dra sydover til lys og behagelige temperaturer.

Fra pilegrimsleden i Valldal.

Løpende ferier

Definisjonen på en god ferie har endret seg drastisk etter at jeg begynte å løpe. Nå er det aktivitet som teller; bortover, oppover og nedover. Løping i alle varianter og på forskjellig underlag. Tidlig opp, få med seg dagen, utforske området vi besøker, bli støl og sliten. Nyte god mat og drikke, slappe av før det bærer relativt tidlig i seng og så starte på nytt igjen neste morgen. Elsker det livet. Det blir aldri så mye løping som på en ferie :)

Snarvisitt til Trondheim.

Fokuset var på utforsking av byen og korte, raske løpeturer.

Løpetur i idylliske Trondheim mellom regnbygene, under paraplyene.
Refleksjoner langs Nidelven.

Alltid gøy å oppdage og teste nye stravasegment, som motivasjon til å pushe litt ekstra på farten. Helt nydelig å kunne løpe fort, uten at kroppen saboterer.

«Hytten» i Åndalsnes.

Et av favorittstedene i nærheten av Ålesund er Åndalsnes, et høydemeterparadis! Vi har vært der 5 ganger de siste årene. Vi bor på Grand Hotel, by Classic Norway Hotels, som nå har blitt omdefinert til «hytten» vår. Mye billigere måte å ha hytte på, by the way, og mye mer fleksibelt! På vei dit tok vi en tur til Ølmannstinden og fikk fantastisk utsikt til Romsdalen og Romsdalseggen.

Utsikt fra Ølmannstind
Snølykke på vei til Ølmannstind
Ingenting er som å komme frem til «hytten» Grand Hotel, få innlosjert seg på et fint rom med god drikke, etter en lengre fjelltur.
Tidlig opp, før frokost for å prøve å slå sin egen tid opp til Rampestreken. Bommet med et minutt ;) Heftig start på dagen i hvert fall. Godt å kjenne at kroppen tillater å bli presset oppover igjen.

Til himmels i Stryn

Vi fikk også med oss en tur til Stryn. Fikk endelig brukt litt tid på favorittkaffebaren og vertshuset Stryn kaffebar og Vertshus Vi ble der i to dager. Målet var å komme oss opp på Skåla på 1848 meter over havet. I år var siste året motbakkeløpet Skåla Opp ble arrangert, et par uker før vi tok turen. Vi timet det etter yr.no og fikk nydelig vær på toppen, etter å ha passert den magiske tåken underveis.

Følte meg som en hobbit i Mordors land på vei opp til lyset og himmelen.

Kom meg helt til himmels igjen, noe som var utenkelig å få til i fjor. Fantastisk følelse!

Sommerens aktiviteter har vist at kroppen er på vei mot normalen. Jeg føler meg som meg selv igjen; en svært etterlengtet følelse de siste to årene. Det er utrolig givende og motiverende å kjenne at kroppen sakte, men sikkert blir sterkere og mestrer motbakker og høydemeter.

Erfaring: Det er mulig å bli bra og fullt fungerende igjen, selv etter å ha vært slått ut i flere år. Fønix-effekten er reell!