Det er vår, men her hvor jeg bor er det fortsatt full vinter. Joda, det er bart på fortauet utenfor, men fortsatt er det nypreparerte skiløyper i marka ikke langt unna. Jeg har løpt en god del i vinter, men det har ikke gått så fort. Langturene mine denne vinteren har stort sett vært på ski. Nå er det bare i underkant av 2 uker til Sentrumsløpet, løpet hvor jeg har pleid å sette mine beste tider på 10 km. I år aner jeg ikke hva som venter meg. Jeg kjenner at farten er på ferie. Jeg gjemmer meg litt bak at fart ikke er i fokus akkurat nå som jeg er aller mest opptatt av å bare få løpt langt og lenge før Ecotrail, men når sentrumsløpet nærmer seg er jeg som alltid like spent. Klarer jeg å løpe fortere enn i fjor? Jeg er ikke så sikker på det, men det er lov å håpe på at farten rekker hjem. 

Som alenemor denne uken, og midt i salg av bolig må jeg være kreativ på hvordan jeg skal få trent nok. Jeg begynner å bli god på det. I dag har jeg løpt hjem fra jobben som jeg ofte pleier. Transportetapper er topp. Jeg hadde en fin en i helgen også. 17 km hjem fra venner. Jeg drar jo aldri noe sted uten joggesko i bagasjen, så da kunne jeg løpe hjem i stedet for å sitte på i bilen. Jeg er litt (les ekstremt) støl i leggene etter trappetrening på Kjelsås i går. Vi har en super trapp i nærområdet med 217 (ca) trappetrinn. Jeg løp 110 trinn x 10. Leggene dirret etter noen runder. Helt genialt «treningsapparat»

Det blir flere transportløpeturer, og litt styrkeøvelser hjemme. Til helgen igjen blir det langtur. 

Jeg hadde en aktiv og herlig påske! DET været da dere! Litt løping, hvorav en lengre tur. Mest ski, og to vidunderlige toppturer på fjellski. Da fikk hele kroppen jobbet skikkelig bra, og selv om jeg elsker turen ned igjen, så stortrives jeg også på vei opp.

Nå er det snart klart for startnummer på brystet, og da hender det jeg opplever at jeg får uante krefter. Jeg får et ekstra gir som er vanskelig å dra frem når jeg trener alene, utenom på intervaller. Håper det dukker opp 21. april, og at vi kan erklære den savnede farten for å ha kommet til rette igjen. Det er alltid et adrenalinkick å stå på den startstreken, og når man i tillegg står der med spreke venninner kan jeg love 100 % #høgepålivet garanti. Jeg vil virkelig anbefale hvis du løper, men ikke har deltatt på et løp før, om å prøve sentrumsløpet! Det var et av mine første løp, og siden har jeg vært med hvert eneste år. Det er et løp for alle, og stemningen i byen er på topp. Ren og skjær løpelykke!   

Maria :)