Nå er det altfor lenge siden forrige blogginnlegg. De siste to måneder har vært et intensivt oppussingsmaraton med lite løping å rapportere om. Vi har flyttet på oss, fremdeles i vakre Drøbak, men nærmere sjøen som vi liker så godt. Vårt oppussingsmaraton nærmer seg sakte men sikkert målstreken, men de siste meterne nå er seige og går sakte. Oppussing er vel å beskrive dette forsiktig, total renovering er nok mer korrekt. Hver eneste overflate i huset har blitt fornyet med først gips, så sparkle, pusse og male. Et nytt kjøkken er i ferd med å ta form, likeså et nytt bad. Vi har kommet så langt at vi har flyttet inn, men det gjenstår fremdeles mye jobb før vi er helt i mål. Huset blir helt fantastisk og vi trives allerede veldig godt. Jeg kan drikke morgenkaffe til denne utsikten og har nærhet til vannet på alle løpeturer. Det er umulig å ikke like det!

Oppussingsmaraton er hardt og krevende. I sommerferien jobbet vi med huset fra klokken syv om morgenen til sene kvelder hver eneste dag. Jeg har forsøkt å snike meg til noen få løpeturer, men kroppen har vært helt kaputt. Det er sørgelig få kilometer som har blitt løpt siden slutten av juni. De få turene jeg har fått til har vært blytunge. Nå er jeg både nervøs og spent på løpeformen.

Da jeg avsluttet vårens løp med Blomstermila i Drøbak var jeg sliten. Skikkelig sliten. En intensiv vår både på jobb, hjemme og med mye løping hadde tøyd strikken til et ytterpunkt og jeg trengte en pause. Naivt tenkte jeg at et par måneder med oppussing ville gi meg et avbrekk, både for hodet og for løpekroppen. Underveis og i etterkant har jeg gjort meg noen erkjennelser!

Erkjennelse nr 1: Oppussing er ikke restitusjon! Oppussing er hardt arbeid som koster både tid og krefter. Det er fysisk jobbing som krever mye energi. Jeg har sjelden vært så fysisk sliten som jeg har vært disse ukene.

Erkjennelse nr 2: Løpekroppen er absolutt ikke det samme som oppussingskroppen! Jeg fikk tidlig erkjenne at en kropp trent for løping og kontorjobb ikke er det samme som en kropp trent for oppussing. Jeg har vært totalt ødelagt i kroppen, vondt i rygg, hofter og skuldre. Hver eneste lille muskel i kroppen verket den første uken, men så gikk det seg gradvis til etter som jeg ble vant til det. Jeg fikk noen kommentarer på at å løpe i skogen i 9 timer kunne jeg gjøre, men litt fysisk arbeid tok knekken på meg…….vel det er sant! Jeg er ikke vant til å jobbe så fysisk og det er jammen tungt og krevende. Det jeg imidlertid fikk god bruk for av erfaringer fra lange løp var viljen til å ikke gi opp, holde ut og vente på bedre tider. Akkurat der kan oppussing og lange løp sammenlignes. Det går i bølger og etter en tung periode venter en lettere. Den viktigste erkjennelsen i dette er at jeg faktisk ikke er fysisk sterk! Her er det bare å stikke fingeren i jorda og innse at jeg er altfor dårlig trent når det kommer til styrke. Det bør absolutt gjøres noe med!

Erkjennelse nr 3: Oppussing er ikke så vanskelig som jeg trodde! Da vi startet hadde jeg lav mestringstro på egne oppussingsferdigheter. Jeg visste at jeg kunne male, bære, rydde og vaske, men var usikker på hva mer jeg kunne få til. Jeg har lært masse! Sparkle og pusse går som en lek, akryl er en fin ting som kurerer mer enn gruff, skru med drill er moro og det er så gøy å se resultatene. Google er også til god hjelp. Det finnes videoer og oppskrifter for det meste!

Erkjennelse nr 4: Interiør er faktisk litt spennende! Tidligere har jeg aldri vært av de som interesserer seg for interiør og oppussing. Det har vært viktig for meg å ha et rent og ryddig hjem, men møbler og interiør har ikke betydd noe. Vi har gjerne arvet eller kjøpt brukt, ting har ikke passet sammen eller vært i nærheten av noe du finner igjen i interiørbladene. Nå som nytt hus skal innredes og fylles med nye møbler, har jeg faktisk anskaffet en solid bunke interiørblader og det er overraskende spennende og moro! Det er imidlertid ingen fare for at jeg begynner å skrive interiørblogg. Det er fremdeles løping som ligger hjertet nærmest!

Erkjennelse nr 5: Alle går ikke ned i vekt når de holder på med oppussing hvis sjokoladepausene er for mange!

Erkjennelse nr 6: Humøret synker med synkende løpefrekvens! Dette er riktignok ingen ny erkjennelse, bare en bekreftelse av at det fremdeles er slik for meg.

Erkjennelse nr 7: Nå er det altfor kort tid til Oslo Maraton!!!

Mer om forberedelser til Oslo maraton kommer snart i nytt innlegg.