Man kan ikke bestille en pers, men er man tålmodignok – og konkurranselysten nok, øker sjansen betraktelig. La oss oppsummere de siste ned- og oppturene.
La oss starte i riktig rekkefølge. Jeg har hørt rykter om Hytteplanmila i mange år, og for et morsomt løp det var! Jeg hadde med meg samboeren og alle tre jentene, og da er det jo midt i blinken at både start og målgang er ved en fotballbane og en barnehage. Kunne nesten ikke bedt om mer!
Det var utrolig god stemning, fantastisk løpevær og rett og slett en skikkelig fin løpsopplevelse. Men så var det denne tiden, da …
Målet var å komme under 40 minutter på mila, og nok en gang skulle det bli akkurat på feil side. Klokka stoppet på 40.03!
Fire små sekunder. Det var rett og slett blytungt å se. Så nære, men likevel ikke helt der. Når man jobber mot et konkret mål, er det utrolig frustrerende å være så nær uten å klare det.
Men sånn er løping også. Noen ganger må man bare prøve igjen!
Seks dager senere – årets siste forsøk
Jeg kom over et innlegg på en løpeside på Facebook, der noen skrev om et løp som het PB Bislett. Da begynte tankene å surre. Kanskje jeg skulle gi det ett siste forsøk?
Seks dager etter Hytteplanmila var det altså duket for et nytt forsøk på å komme under den magiske 40-minuttersgrensa.
Planen i mellomtiden var enkel: Minimalt med trening for å få overskudd og møte opp med så friske bein som mulig. Nå handlet det ikke om å trene seg bedre på seks dager, men om å stille til start med det jeg hadde.
Og fredagskvelden? Den ble tilbrakt på Bislett!
Startpistol, lyshare og flomlys
PB Bislett var virkelig noe for seg selv. Startpistol, lyshare og flomlys inne på Bislett stadion – helt rått!
Jeg var litt spent da jeg så hvor mange som skulle løpe i heatet mitt. Det var fire lysharer med måltempo på sub 39, 39.20, 39.40 og sub 40, og over 60 deltakere i heatet. Her var det bare å finne sin plass, henge seg på og prøve å holde farta!
Forholdene kunne heller ikke vært stort bedre. Åtte grader, ganske vindstille og et kveldsløp passet meg helt perfekt.
Så var det bare å gjøre jobben. Og jaggu gikk det ikke! 39.53!
Endelig satt den! Under 40 minutter på mila. Etter skuffelsen på Hytteplanmila var det en helt fantastisk følelse å få det til bare seks dager senere.
Det er litt spesielt hvordan fire sekunder kan føles som en evighet den ene dagen, mens de samme fire sekundene kan bety alt når man endelig kommer på riktig side av grensa.
Det ble altså ikke på Hytteplanmila, men på Bislett det skulle skje. Og det er jo litt kult det også!
Nå gjenstår én siste utfordring
Nå begynner løpesesongen å nærme seg slutten, men jeg har ett siste løp igjen før jeg kan oppsummere sesongen for alvor.
1. november står Lierløpet for tur, og da er det halvmaraton som gjelder.
Målet der er klart: Sub 1.28!
Nå handler det om å ta med seg den gode følelsen fra Bislett, fortsette å bygge på formen og se hva som bor i beina på en litt lengre distanse.
Først skulle jeg under 40 minutter på mila. Det gikk til slutt. Nå retter vi blikket mot neste mål, så får vi ta det derfra.
Én ting er i hvert fall sikkert: Det er utrolig motiverende når jobben man legger ned, til slutt gir resultater.
Vi sees på Lier! 🏃♂️🔥
