Godt nyttår!
Ja, jeg vet at vi nå er godt inne i det nye året. Det føles faktisk litt lenge siden nyttårsaften, men det er bare fordi tiden flyr så fort. Jeg var jo nettopp i New York og løp maraton synes jeg. New York Marathon var den 5. november, og det var det siste jeg blogget om.

Hva har skjedd siden da? Ikke så mye faktisk. Jeg hadde jo lovet meg selv å la kroppen få litt ro og hvile etter det løpet. Jeg hadde også lovet meg selv å dra til fysioterapeut for å få hjelp til å løse opp i problemer i kroppen. Jeg ville også trene styrke.

Dermed ble det mindre løping, noe styrketrening sammen med min venninne Siri (Helt gull!) og fysioterapeut timer hvor vi fant ut at hovedproblemet sitter i setemuskel/sitteknute. Hamstring blir berørt, men det er småtteri i forhold. Rompa – den må jeg få styr på.

Jeg flyttet også den 15. desember. Da var det TRAVELT med store bokstaver. Lite trening, men 15000 skritt om dagen opp og ned trappene i det forrige 3 etasjers huset for å pakke ned, og like mange skritt i vårt nå 4 etasjers hus for å pakke ut. I tillegg fikk hunden noen lufteturer.

Puh! I romjula senket skuldrene seg skikkelig etter koselig julefeiring, og da var det bare å finne frem langrennsskiene, for siden før jul har skiforholdene i Oslo vært helt 100 %

Nye løpesko – det trenger man vel alltid?

Til tross for lite løping mellom New York Marathon og nyttår så skjedde det da noe. Jeg kjøpte et par nye løpesko. Tross alt snart jul. Julegave til meg selv 😊 Ingen reklame for alt er kjøpt og betalt selv, men mitt favorittmerke er uten tvil Adidas. I konkurranser har jeg de to siste årene brukt Adidas Adizero Adios Pro 3, og jeg elsker den. Til trening var jeg tidligere glad i både Boston og Adios, men som Adidas elskere vet så forandret Boston seg på versjon 10 og 11 fra noe som var fantastisk før i tida. Noen likte sikkert 10 og 11 også, men flere (inkludert meg) var ikke så begeistret. Jeg har trent med forskjellige sko. Testet flere merker, men har ikke hatt en optimal treningssko som jeg har vært superfornøyd med på en lang stund.

Etter en tur på Løplabbet ble jeg overbevist om at versjon 12 er mye morsommere enn de to foregående modellene, og jeg ville gi den et forsøk igjen. Morsomt er bra! Jeg har ikke rukket å løpe masse på den, men skoene kjennes supre ut. Noe helt annet enn 10 som føles tunge i forhold. Men noe gøy fikk de være med på med en gang. Mitt aller første Parkrun! 😊 Har tenkt lenge på at jeg har hatt lyst å prøve Parkrun, men har aldri kommet meg så langt. Når Camilla, som vi ble kjent med i New York, sendte en melding og sa at hun skulle til Oslo en helg i desember var vi ikke vonde å be. Camilla er norsk, men bor i England og er godt kjent med den britiske tradisjonen. I -11 grader debuterte Kristin (som også var i NY) og jeg på Parkrun sammen med Camilla og styrke-Siri som ble med og har løpt dette flere ganger før på Fornebu.

Nansenparken Parkrun

Jeg tenkte at jeg ikke ville se på Parkrun som en konkurranse den dagen. Det var iskaldt og jeg var redd det var glatt, så karbonskoene fikk ligge hjemme. Jeg tenkte at det var en super mulighet til å teste mine Boston 12. Jeg skulle hovedsakelig gjøre dette for å være sosial, og hadde til og med planer om å skravle meg gjennom disse 5 km.

Det var så kaldt når vi gikk ut av bilen at vi bare måtte løpe helt frem til løpet faktisk startet. Vi stoppet opp og fikk noen instruksjoner vi som ikke hadde vært der før. Jeg er så imponert over de ildsjelene som stiller som frivillige funksjonærer i all slags vær og temperatur. Det var god stemning, og slik jeg har forstått det så varierer det med hvor mange som kommer hver lørdag, men at det er god oppslutning. Det var faktisk en god gjeng som stilte den lørdagen også i -11.

Jeg glemte å avklare om det var andre som hadde lyst å skravle seg gjennom denne 5 km, så da startskuddet gikk og jeg fortsatt synes det var iskaldt så langet jeg av gårde i den grad det er mulig på mine korte ben, og glemte selvfølgelig at jeg ikke skulle «se på det» som et løp. Ikke var det glatt heller! Da var det bare å gasse på og komme raskest mulig i mål. Ikke det aller lureste å gjøre innimellom fysioterapeut behandlingene for det er når jeg har løpt raskt at vondtene har blitt trigget ekstra mye, men den dagen opplevde jeg at løpet gikk helt smertefritt. Mulig det var kulden som bedøvet meg. Skoene – de var jeg kjempefornøyd med. Gleder meg til å løpe mer på de fremover.

Parkrun er et supert konsept, og en fantastisk mulighet til å teste formen hvis man ønsker det, men man kan løpe et Parkrun akkurat som man selv ønsker. Om det er bånn gass eller en rolig tur. Tilbudet er gratis, men blir man en fast Parkrun deltager kan det vært fint å merke seg at det alltid trengs frivillige til å avholde arrangementet innimellom.

På Nansenparken Parkrun er det tradisjon og møtes på Kaffebrenneriet på Fornebu S etterpå for en liten sosial frokost/kaffe stund. Veldig hyggelig, og enda mer stas siden vi hadde fått besøk av Camilla. Jeg kommer tilbake på dette arrangementet helt klart. Vil bare ha litt mer vår i lufta.

Treningsmodus

For nå er vinteren her, og jeg er i full treningsmodus igjen. «Pausen» frem til nyttår er overstått, men nå er det ski som gjelder. Jeg har i flere år likt å variere med å gå mer på ski når det er fint skiføre. Selv om jeg ikke er rask på ski så liker jeg å gå langt og mye, så jeg har tidligere opplevd veldig god treningseffekt etter vinteren. Jeg har kommet til vår maraton og perset noen ganger etter mye ski og lite løping. Jeg håper oppskriften fungerer godt videre 😊

Jeg har også begynt å trene styrke med PT. Jeg synes i utgangspunktet styrke er dørgende kjedelig, og bare en nødvendig onde siden jeg har lyst å løpe maraton resten av livet. Da hjelper det i hvert fall å ha Siri eller PT med meg på laget. Veldig mye mer morsomt, og motiverende å få bekreftelse på at jeg gjør øvelser riktig når jeg først legger tiden ned på det.

Jeg skal også til oppfølging hos fysioterapeut igjen i slutten av januar. Fra nå av skal jeg heller ta en oppfølgingstime med jevne mellomrom enn å komme på desperate ukentlige besøk etter at skaden (KRISEN) har oppstått.

Første mål i 2024

Mitt aller første store mål i 2024 er London Marathon i april! Jeg gleder meg til nok en stor maratonopplevelse sammen med 9 fantastiske venninner. Frem til dette skal jeg gå veldig mye på ski, løpe litt ute så klart, men så skal jeg også få livets første mølle i hus. Det gleder jeg meg til. Den er rett rundt hjørnet, og på den skal jeg sørge for å få de intervallene jeg trenger.

For meg så er det viktig at treningen er 100 % lystbetont. Jeg ønsker alltid å forbedre meg, og håper jeg er i stand til å konkurrere mot selv en god stund til – men det må kunne oppnås med at jeg trener det jeg vil og det jeg kan når det passer. Heldigvis passer det ganske ofte 😉

Det neste året har flere spennende løp på programmet (tror jeg) Det er ikke mye jeg har meldt meg på enda, men jeg har mine tanker om hva jeg vil delta på. Mer om det kommer her på bloggen etter hvert.

Vi sees!

Hilsen Maria 😊