Vi er virkelig inne i oppkjøringsukene nå før sesongen kicker inn…og mest av alt vil man jo da trene, trene og atter trene. Ja faktisk er det jo så ille stilt med meg at hvis jeg ikke får trent – ja så er det en liten anelse til panikk langt inne i magen et sted. Antagelig ikke et veldig godt tegn…men sånn er det nå en gang. Heldigvis er det akkurat like dann med min kjære – ja om mulig enda verre kanskje ;)

For dere som kanskje følger litt med på bloggen så skjønner dere hvor jeg skal hen med dette innlegget…for dere andre så har vi altså vært på en herlig liten getaway ferie. «Bare» 6 dager (hvorav to besto i reise), men desto lengre reise – den romantiske og uberkule gaven min besto av tur for mor og far til Las Vegas! Ooooooooooh yess – 4 dager i Byen som aldri sover skulle vi ha, helt alene uten barn, bare oss to og the big city! Og som jeg skrev – vi er begge i samme båt hva gjelder trening, så treningstøy var selvfølgelig pakket ned. Aldri en ferie uten trening!

Men de 4 dagene ble ikke helt som planlagt…eller rettere sagt, de ble vel akkurat som de pleier å være! Vi skal alltid ha med oss mest mulig på den tiden vi er på et sted. Og på tross av at vi lovet oss selv både en run-see og et besøk på Golds gym…ja så kom treningstøyet urørt hjem igjen…

Jeg hadde tatt med meg min bestevenninne Marilyn til Las vegas ;)

De to første dagene i Vegas var vel det nærmeste vi kom trening – og jeg tuller ikke! Vi går alltid! Overalt! Aldri taxi, buss eller undergrund hvis vi ikke absolutt må. Og i Vegas må man ikke! Men vi var begge enige i at det som så ut som en bitteliten stripe fra flyet, absolutt hadde sine avstander likevel – totalt er visstnok the Strip snaue 7 km fra ende til annen, men med diverse fotgjengerbroer som må krysses, kan nok denne avstanden kjapt økes endel. Og jo lengre utover dagen man kommer, jo mer mennesker og jo mer sikksakkgåeing må til. For ikke å snakke om alle hotellene man skal inn og titte på (hvert hotell har jo sitt eget tema og særegenhet som må beundres) – hvor man da i 60 % av tilfellene går seg vill inne på casinoet eller i en av de vanvittige handlegatene – ja så blir det mange meter å gå.

Men hvorenn flott Las Vegas er, så hadde vi endel planer foruten bare å gå og beundre byen – vi skulle definitivt på en skikkelig fest et sted – vi klarte ikke helt å finne ut hvor vi skulle komme oss ut på kveldene, i tillegg til at denne fruen var ganske så sliten hver kveld – så istedet ble det et vaskeekte poolparty på oss! Vel så kult synes nå jeg – virkelig noe man ikke akkurat finner hvor som helst i Norge – heftig musikk, stoooore drinker (ALT var stort i Vegas) og morsomme mennesker å observere fra solsengen.

Helt naturlig å få strawberry daquiries i enorme shakere ;)

Foruten sightseeing og poolparty – hadde vi et par store planer mens vi var over there…vi skulle kjøre helikopter – og for en opplevelse! Jeg har aldri kjørt helikopter før, og når man da blir plassert først i cockpiten sammen med piloten, går smilet trill rundt!

Etter helikopterturen fulgte 4 timer på Colorado river i en riverraftingbåt – veldig gøy, men også veldig kaldt siden vi var litt uheldig med været den dagen…

Vi hadde også bestilt oss noe så adrenalinrushende som ziplineing…jeg har aldri kjørt en zipline før – og ihvertfall ikke over Bootleg Canyon ute i ørkenen – hele 4 traseer skulle vi gjennom, og jeg tror ikke jeg  har ledd så mye på lenge. Vi hadde med oss go-pro…og det eneste du hører hele tiden er latteren min i bakgrunnen – fantastisk opplevelse, og for noen kule guider som var med. Gjorde hele opplevelsen ekstra gøy!

Sist men ikke minst – the grand finale – min kjære hadde overrasket meg med billetter til Britney Spears!! Ja le du – det har mange gjort med deg, men jeg er og blir faktisk en ekte dedikert Britneyfan – og for et show! Herregud den dama leverte varene fra ende til annen – og jeg – ja jeg hadde sikret meg gode dansesko…

…jeg mener…er man en løper så er man ;)

…men selv en god løper må kunne improvisere for kortere avstander…og er man i Vegas så er man – en kveld spanderte jeg de høye hælene på min kjære – de er så lekre de hælene…dog ikke fullt så gode å spankulere med…litt mer sånn se og bli sett sko ;)

Sååå…hva hadde dette innlegget med løping å gjøre…vel, egentlig ingen ting – absolutt ingenting ;) Hører antagelig ikke hjemme her, men likevel – det sies at restitusjon og en deloaduke er bra. Så da kaller vi det deload – høres forsåvidt ille fint ut ;) Så får vi se da på neste løpetur om deloaden ga resultater eller ikke. Jeg har ihvertfall kost meg fært under denne litt annerledes uken.

KlemMari