Tenk deg at du selv eller en av dine nærmeste får kreft. Du får dommen og hva tenker du da? Hva trenger du?
Kreft er dessverre noe som kan ramme oss alle. Vi kjenner alle noen som er berørt av en eller annen kreftform. Min far har hatt kreft. men ble heldigvis helbredet. Flere jeg kjenner har noen i familien som er rammet av kreft. Men hva kan vi gjøre for å hjelpe de rammede? Hva trenger pasientene og pårørende? God informasjon? God omsorg? God forståelse? Riktig medisin? En skulder å gråte på? En å prate med? God veiledning? Et håp? God behandling? God oppfølging? De trenger litt av alt? Man føler seg uansett hjelpeløs, men sammen kan vi alle bidra med noe.
De fleste har sikkert hørt om Theas Minnefond. Kort fortalt. Thea Steen døde av kreft juni 2016. Hun var aktiv i sin kampanje #sjekkdeg og fikk mange til å se viktigheten bak det å sjekke seg for livmorhalskreft. #løpforthea er et innsamlingsprosjekt som ble mye omtalt i fjor men som også er aktivt i dag. Tanken er at man gir 1 krone per kilometer man løper eller går. Pengene går til Theas Minnefond. For et initiativ, for et formål og for en idé!
Inne på Kreftforeningen sine sider ser jeg at det ligger utrolig mange flotte og rørende innsamlinger. Jeg blir veldig inspirert og imponert over hva vi kan få til sammen. Derfor har jeg også startet min egen innsamling som heter «Hver km gir håp». Trykk gjerne på linken hvis du vil henge deg på. Da blir jeg glad! http://innsamling.kreftforeningen.no/kfarbeid/5-7068
«Hver km gir håp» – Du gir 1 krone per kilometer du beveger på deg. Du kan enten løpe, gå eller krabbe. Du bestemmer selv hvor langt og hvor ofte du gjennomfører. Det beste med dette er at du får helsegevinst av å være i aktivitet samtidig som du bidrar til å støtte en viktig og god sak. Antall km hver måned er summen du bidrar med til Kreftforeningen. Jeg har allerede bidratt med 150 kr selv om jeg ikke løp så mye i september, men fordi målet mitt er å løpe minst 150 km hver måned fremover valgte jeg å overføre den summen. Hvis du er med kan du gjerne bruke #hverkmgirhåp når du legger ut bilder fra løpeturene/gåturene/krabbeturene dine på sosiale medier. Nå håper jeg du vil være med og gi din støtte til kreftforeningen og forskningsarbeidet mot kreft slik at flere kan fortsette og leve i håpet.
Hver km gir håp og hvert håp forlenger mange liv.
Foto: Rosa Sløyfeløpet
Rosa Sløyfeløpet er et av de mange innsamlingsprosjektene. Les mer om løpet her og kanskje det frister deg til å delta neste år? https://www.rosasloyfelopet.no/
Dette løpet ble i år arrangert i seks ulike byer i Norge. Inntektene fra løpet går til brystkreftforeningen. Jeg synes det er svært positivt at løpet har blitt åpent for alle, og ikke bare for kvinner. Det betyr at flere kan bidra til å støtte denne meningsfulle kampanjen. Jo flere desto bedre.
To supergira jenter som er klar for løpefesten!
I år fikk jeg med meg ei venninne på løpet. Vi løp sammen i fjor også, så det har blitt en årlig tradisjon for oss.
Dagen startet med at Cathrine ringe meg litt over ti og spurte hvor jeg var. Da hadde jeg akkurat stått opp. Vi skulle møtes i Oslo kl.10:30, men jeg trodde det var en time senere. Jadda, da var det bare å hoppe i klærne og komme seg avgårde, uten frokost.
Raceday-selfie
Da jeg kom til Oslo møtte jeg mange og hyggelige løpevenner. Jeg føler at jeg gjentar meg selv igjen og igjen, men jeg får ikke sagt det mange nok ganger; jeg elsker stemningen før, under og etter et løp. Den er bare helt avhengighetsgivende. I dag skulle jeg bare kose meg og støtte Cathrine gjennom hele løpet. Cathrine er en veldig søt og skravlete jente. I fjor meldte hun seg på løpet med LITT press fra min side og med svært dårlig treningsgrunnlag. Etter løpet begynte hun å løpe en del, mer enn hva hun var vant med. Hun har vært som de fleste av oss, alltid hatet å løpe, men i dag har hun også funnet gleden av å løpe, noe jeg synes er ufattelig moro! Til vanlig snakker hun på inn og utpust, men under løpet i år var hun helt uvanlig stille. Godt tegn på at jenta var både fokusert og motivert til å oppnå målet sitt. Målet hennes var å løpe under 40 min. OG DET KLARTE HUN!
Fullført og fornøyd
Da vi kom i mål tok vi imot medaljen, energidrikk og vi tok selfies (selvsagt) før vi løp tilbake til startområdet. Det vil si at vi løp 10 km tilsammen. Første mila til Cathrine noensinne! Gratulerer med distansepersing, du er utrolig flink! Jeg gleder meg til å løpe sammen med deg mange ganger fremover.
Følg Cathrine på Instagram: @skravla1996
Tilbake turen like blid og fresh
På turen hjem satt jeg i bilen og tenkte på ukens langtur på 22 km som jeg hadde i utgangspunktet planlagt å droppe. Jeg så på klokka, 14.30. Det var jo fortsatt tidlig. Jeg bestemte meg brått der jeg satt for å kjøre innom Kråkstad idrettbanen og løpe noen runder. Da jeg svingte inn mot Kråkstad vurderte jeg å bare gi f***. Kjørte til idrettbanen, parkerte bilen. Jeg satt lenge i bilen. Prøvde å finne frem gode unnskyldninger for ikke å løpe. Eneste jeg kom på var regnværet og hva det kunne påføre meg og mine Hoka sko. «Men pokker heller! Kom deg ut så har du noe å skryte av på sosiale medier etterpå!»
Sliten men svært fornøyd
Yes, du angrer aldri på en treningsøkt, med mindre du blir skada og er døden nær som jeg opplevde i sommer. Hele 25 runder rundt og rundt på banen i øs og pøs etter å ha løpt 10 km i Oslo, det var mentaltrening det. Langturen ble splittet opp, men jeg fikk 20 km den dagen og totalt 61 km den uken. Da er det lov å være stolt!
-Anna
Les også:
