Do not talk about smittevern

Jentelus. Økt slimproduksjon. Karaoke. Nei, dette er ikke plottet i en ny serie på Netflix, men o-sporten som er tilbake i skogen. Vi skal til Knut Valstads Minneløp i Østmarka utenfor Oslo.

Orienteringssporten er på vei tilbake til normalen, men fortsatt er det virtuelle poster og tur-orientering som dominerer. Noen arrangører forsøker imidlertid å manøvrere seg gjennom kronglete smittevernregler og stable på beina tilnærmet normalt o-løp. (Kudos til Oppsal orientering for å orke å bruke to hele dager på å arrangere o-løp for 350 deltakere).

Reglene er til for å brytes

Siden dette innlegget er sponset av Folkehelseinstituttet, tar vi først en kort gjennomgang av hvilke regler som gjelder. Smittevernreglementet starter med:

Litt rar regel som er veldig vanskelig å holde og folk gjør det jo ikke heller. Kanskje dette er årsaken til at det ikke går så bra med de andre smittevernreglene heller? Jeg mistenker at regelen er et resultat av et idémyldringmøte som gikk litt over styr.

Pipelyder i brystet

I det krevende Østmarka-terrenget er det ikke så lett å avgjøre hvilke symptomer som skyldes luftveisinfeksjon og hvilke som skyldes, ja nettopp: Østmarka-terrenget. Det var i alle fall null problem å observere flere i skogen som hadde både økt slimproduksjon, hoste og pustebesvær. Nedsatt allmenntilstand? Don’t get me started!

En av de jeg observerte var (en anonym) kvinne med pipelyder i brystet som var så intense at de kunne ha overdøvet selv den mest desperate sangfugl klokka 5 på morran. Jeg fikk akutt behov for å håndheve smittevernreglene der og da, legge kvinnen i bakken, lese opp rettighetene hennes og tilkalle forsterkninger. Allikevel beholdt jeg fokus på min egen bomming, overholdt 1 meters-regelen og lot samfunnsansvar og smittevern komme i annen rekke denne gangen.

Skogens konge

O-løpere som hører noen med pustebesvær i skogen, vil nok først tenke at det “bare” er verdensmester Olav Lundanes som er på vei. Han var selvsagt på plass, men denne gangen hadde han godt selskap av flere andre høylytte utøvere. Ja, jeg tenker blant annet på denne anonyme kvinnen. (Nei, jeg tenker ikke på henne hele tiden).

Henging – dødssynd i både smittevern og orientering

Den viktigste regelen er å holde avstand til dine venner. Det er en forutsetning at dette følges både på samlingsplass og i o-løypa.

Dette med avstand er nokså innarbeidet i o-sporten allerede. De fleste syns det er slitsomt med konkurrenter som er mindre enn 1 meter unna. Faguttrykket for dette er “henging” og brukes om konkurrenter som henger seg på andre uten å gjøre anstrengelser for å bruke kart og kompass på egenhånd. Ingen liker å bli utsatt for det. Ingen vil innrømme at de gjør det. Men vær trygg, alle gjør det. Sånn sett minner det litt om karaoke. Bortsett fra synginga. Og alkoholen. Men ellers ganske likt.

Kjønnsdelt arena

Siden det ikke var tillatt med mer enn 50 deltakere på arenaen samtidig, måtte arrangøren ta i bruk kreative metoder for å håndtere folkemengden. Metoden som ble brukt kjenner vi fra gymtimene på skolen: Inndeling i gutte- og jentelag. Det var laget to innhegninger på arenaen. En for jenter og en for gutter.

Områdene var plassert så langt fra hverandre at det ikke var mulig å få øyekontakt med det motsatte kjønn (nå heller). Det kan virke som om dette smittetiltaket var vel så egnet til å bekjempe jentelus (og guttelus) som COVID-19. 

Rapport fra løypa

Ute i løypa hopper vi fram til 5. post. Her tok jeg igjen en konkurrent som startet 2 minutter før meg. Vanligvis mister jeg helt fokus de gangene dette skjer. Jeg øker farten litt (for å vise meg) og går på en real bom. Denne gangen klarte jeg faktisk å holde hodet litt kaldt. En stund.

6. post dukket opp da jeg runda kollen som jeg håpet posten skulle ligge bak. Puh! Dro på nedover og bortover til 7. post og mista litt kontrollen med hvor jeg var. Prøvde fortsatt å late som ingenting. Heldigvis ble jeg fanga opp av et karakteristisk gruveområde før posten (masse svarte prikker på kartet er masse steiner/steinrøys). 

Ut fra 7. post la jeg merke til at konkurrenten min dro nesten rett nord, men jeg dro rett øst (se bildet over). På dette tidspunktet hadde tommelen og blikket mitt flyttet seg til 8.post, og jeg orienterte nå som om jeg allerede var på 8. post (og det var jeg jo ikke). Det er vanskelig å forklare hvordan dette er mulig, og jeg skal ikke prøve på det heller. Dermed dro jeg forbi 8. post og rett til 9. Det skjønte jeg ikke før jeg kom i mål…

Ej godkänt

Hvordan gikk det med konkurrenten min? Jo, han hadde fått med seg at jeg hadde tatt feil retning ut fra 7. post, og så sjansen til å dra i land seieren i duellen mellom oss to. Han fant 8. posten ganske greit, men da han kom i mål, viste det seg at han hadde stemplet på en annen post enn den han skulle ha, like ved sin egentlige 8. post. Begge ble dermed diskvalifisert!

Her er en reprise av løpene til meg og en konkurrent:

Rett etter løpet utvekslet vi noen høflighetsfraser (det var det eneste som var tillatt på grunn av smittevernsbestemmelsene) og forlot arena i hui og hast.

Uten medaljer. Uten jentelus.