Jeg drømmer om å løpe 80 kilometer! Nærmere bestemt Ecotrail 80K 29. mai 2021.
80 kilometer er langt, fryktelig langt! Det finnes selvsagt dem som løper lengre. Det finnes løpere som synes 80K er lett overkommelig. Likevel, jeg tror de aller fleste tenker at åtte mil er et godt stykke. For meg er det så langt at jeg knapt har begrep om distansen. Jeg har løpt 50K to ganger. Å løpe enda 30 kilometer blir definitivt en utfordring.
Drømmen om å løpe 80 kilometer har vokst for hvert av de fire årene jeg har deltatt i Ecotrail. Jeg har beundret løperne på 80K og latt meg både fascinere og inspirere. Det har nærmest trollbundet meg å se dem løpe så langt, hvordan de kjemper og mestrer. Disse lange løpene har noe spesielt ved seg som treffer meg. Jeg blir nysgjerrig, trigget og drømmen spirer.
Jeg har også lyst til å ha på meg det røde startnummeret. Jeg har også lyst til å starte nede på Elgsletta og løpe rundt hele Oslo. Jeg har også lyst til å være ute hele dagen, kjenne på følelsen og forhåpentligvis mestringen i å tilbakelegge åtte mil ved hjelp av mine egne ben. Jeg vil være en av dem!
Drømmen har imidlertid hatt to sider – lysten til å lykkes og frykten for å mislykkes. På den ene siden har jeg så inderlig lyst til å få være en del av løpet. Jeg drømmer om å få ta del i opplevelsen, og når jeg lukker øynene ser jeg for meg hvordan det er å være det ute i løypa etter så mange kilometer. Jeg kjenner det bobler i brystet av både glede og spenning.
På den andre siden er jeg redd for å ikke klare det. Drømmen er på grensen til å være uoppnåelig. Akkurat nå tror jeg ikke at jeg hadde klart det, i alle fall ikke innenfor tidsfristene. Det gjør meg redd at drømmen kanskje ikke går i oppfyllelse. Det er ikke frykt for å dumme meg ut i den forstand at andre skal synes noe om meg og prestasjonen. Jeg er redd for at jeg ikke skal klare det slik at jeg ikke får være med på hele opplevelsen. Jeg er redd for at drømmen skal briste slik at jeg mister troen på at jeg kan løpe langt.
Drømmen har vokst seg sterkere og sterkere, lysten til å lykkes vinner over frykten, og jeg har nå tatt første skritt og faktisk meldt meg på Ecotrail 80K 29. mai 2021. Drømmen har fått et konkret mål!
Det er viktig å drømme og det er viktig å sette seg mål! En drøm forblir imidlertid bare en drøm hvis man ikke lager en plan for hvordan den skal realiseres. Det gjenstår drøye 10 måneder til løpet, og de månedene må jeg benytte godt. Jeg må legge ned et skikkelig stykke innsats og arbeid hvis dette skal bli mulig.
Bare tanken på at jeg er påmeldt Ecotrail 80K gjør at pulsen stiger i været. Å tenke på løpet er imidlertid langt i fra nok, og jeg har vært usikker på hvordan jeg skal trene og forberede meg på best mulig måte. Jeg har derfor innhentet råd, tips og støtte fra løpere som har gjort dette før og vet hva som kreves. Rådene kommer fra løpere som jeg virkelig beundrer og tror på, og som jeg ser opp til.
Først ut er mine gode løpevenninner Maria og Sissel. De løp Ecotrail 80K for første gang i 2018 og gjentok igjen i 2019.
Både Maria og Sissel har tro på mengdetrening og regelmessige langturer. Begge er mer opptatt av tid ute på beina i stedet for å bare tenke kilometer. De gir meg råd om å løpe en del i terreng med høydemeter for å forberede både ben og hodet, og legge inn styrketrening.
Maria kommer med betryggende ord om at hun ikke hadde løpt lengre enn maraton før sin første 80K, og at med kontinuerlig mengde og gode langturer opp mot maratondistanse så skal det gå fint. Både Maria og Sissel har hatt god erfaring med å gå en del langrenn i løpet av vinteren, og Sissel gir meg tips om å anskaffe løpestaver for å trene med i terrenget. Det gir litt variasjon i belastning og bruk av overkroppen. Løpestaver er herved bestilt og på vei i posten!
Maria er også blogger her på Runner`s World og gjennomførte i juni Soria Moria til Verdens ende på 166 km. Jeg var så heldig å få heie på henne i løypa i Tønsberg. Vilt imponerende og inspirerende (og litt skummelt fordi det sår nye frø til drømmer….). Les om hennes løp HER.
En annen fantastisk dame er Mariann Langås. Hun har løpt mange lange løp og har masse god erfaring å dele med meg.
Mariann er en av de første løperne jeg fikk kontakt med gjennom Instagram da jeg forberedte meg til mitt første Ecotrail. Hun er en positiv og god dame, alltid så raus med gode oppmuntringer. Mariann er også opptatt av å få kontinuitet i løpingen og nok mengde i beina, også på sti og i motbakker. «Ikke skipp ukas langtur!» er tipset fra Mariann. Hun har forberedt seg til lange løp med god mengde over tid og løping i terreng, men ikke nødvendigvis så veldig lange langturer. Det kan ofte være vanskelig å få til i jobb- og familielogistikken. Mariann gir meg også gode råd for selve løpet; gå rolig ut, hold farten nede, gå i alle motbakker og få i deg nok mat og drikke. Her må det nok trenes mer på næringsinntak når jeg er sliten.
To damer jeg virkelig ser opp til, og som både har inspirert og gitt meg mot til å ta en plass i baktroppen er Tone Yvonne Killengren og Lise Lysfjord Pettersen (også kjent som Maratonmamma).
Jeg har fulgt dem på instagram i mange år, og også hilst på dem i løp. Begge er fantastiske representanter for at løping er for alle og at alt er mulig. Det har motivert meg så mange ganger. Både Lise og Tone Yvonne råder meg til å løpe igjennom den delen av løypa som jeg ikke har løpt før, altså de første 30 km fra Elgsletta til Frognerseteren. Da vet jeg hva som venter meg og blir tryggere. Lise sier det er lurt å forberede meg på næringsinntaket. Tone Yvonne råder meg til regelmessig styrketrening og god jevn mengde på løpingen med opptrapping frem mot løpet. Hun anbefaler også å prøve meg på ultraintervaller som god forberedelse. Trening på sti og motbakker går igjen som tips fra disse ultraløperne.
Til sist selveste ultraløperdronningen Therese Falk.
Therese er løper på et nivå jeg aldri kommer til å nærme meg. Hun er et stort forbilde og det å få råd fra henne er stas. Hun trener langt mer enn jeg vil gjøre, men rådet hennes kan lett overføres til mitt nivå. «Løp langtur to (helst tre) dager på rad», sier Therese. Langtur flere dager på rad har hjulpet Therese til å få trua på at kroppen orker, og som hun sier «Har du trua er mye gjort!». Thereses anbefaling for meg er å løpe turer på 20 – 25 km tre dager på råd ca. tre uker før løpet. Frem til det kan jeg legge inn langtur to dager på rad men økende lengde hver 4. – 6. uke. Langtur to dager på rad har jeg aldri gjort før, men jeg gleder meg veldig til å prøve. Jeg har stor tro på at det kan bli viktig i forberedelsene.
Tusen hjertelig takk til dere flotte damer og løpere for gode tips og råd på veien! Jeg setter veldig stor pris på det! Å få konkrete råd fra noen som vet hva som kreves har vært viktig for å lage min egen plan. Det har også gitt meg både motivasjon og selvtillit når dere sier til meg at jeg kan klare det.
Fellesnevnerne i alle rådene er kontinuerlig mengde, langturer og løping på sti og motbakker. Det er definitivt en viktig del av planen, samt styrketrening. Jeg vet også med meg selv at jeg må gjøre en innsats i forhold til kostholdet og ernæring, samt mentale forberedelser. I tillegg ønsker jeg å få strukturert treningen litt mer enn jeg har gjort hittil. Mest av alt gjelder det å samle på opplevelsene på veien mot målet og kjenne på løpegleden!
På bakgrunn av gode råd, innhenting av kunnskap og egne erfaringer ser tankekartet for planen min slik ut:
Mer detaljert for hver boble og hvordan det går kommer i videre blogginnlegg, så følg med!
Fortsatt god sommerløping!
Bjørg Astrid
