En helt nydelig løpsdag i Cardiff! Jeg er heldigvis ikke av de som påvirkes altfor mye av varmen, men med 15 grader på start og skyfri himmel var det godt å kunne helle litt vann over hodet på drikkestasjonene underveis. Shout out til arrangøren for 330ml vannflasker og ikke kopper!
Løypen må være den fineste jeg noen sinne har løpt. Utrolig kult å løpe langs vannet og gjennom koselige boligfelt. Det sagt var det mer bakker enn jeg var forberedt på, misforstå meg rett; løypen er ikke kupert, men klokken endte på 95 høydemeter og mitt siste referansepunkt er Berlin. Likevel, det opplevdes som tidvis ganske bakkete. Kanskje fordi jeg har løpt svært lite i bakker, både mtp å holde pace men også hvor banket bena blir nedover. Syntes derfor det ble vanskelig å disponere kreftene, men forsøkte å løpe jevnt. En annen utfordring var at det kun var merket med miles og pr femte kilometer. Klokken kan man jo ikke stole på, så å holde kontroll på tiden føltes som en umulig oppgave der og da med race brain (de som vet de vet).
Målet var å slå pers fra Berlin på 1.24.04 og så håpet jeg å se 1.22-tallet. Løp inn på 1.22.24, med skikkelig sting fra 17 km og snittpuls på 180 gjennom hele løpet. Heldigvis var følelsen underveis bedre enn pulsen og det er en stk lykkelig jente som setter seg på flyet hjem til hjertene mine.
