Noen løp handler om tider, plasseringer og kilometertider. Andre handler mest om alt du får oppleve underveis. Salomon Cappadocia Ultra Short Trail var definitivt et løp i den siste kategorien – en reise på egne bein gjennom et landskap som nesten føltes uvirkelig.

Et løp gjennom Kappadokias eventyrlandskap

Det er vanskelig å beskrive hvor variert naturen langs løypa var. Jeg løp gjennom små landsbyer, smale og frodige raviner og videre på snirklete stier forbi de karakteristiske «fairy chimneys» og lyse, nesten hvite klipper. Andre steder fulgte traseen fjellrygger med vid utsikt før den fortsatte ned i dalfører, gjennom naturlige tunneler, høstfarget skog og over store, åpne sletter.

Short Trail er 38 kilometer langt og har rundt 1100 høydemeter. Løpet har en del partier på landevei og grusvei, men omgivelsene og variasjonen gjorde at det aldri føltes som vanlig veiløping. Store deler av traseen går dessuten i forholdsvis snilt og lite teknisk terreng. Det gjør løpet godt egnet for deg som vanligvis løper mest på vei, men som har lyst til å prøve terrengløping uten å starte med de mest krevende stiene. Det var hele tiden noe nytt å se, og landskapet dro meg videre.

Flere distanser å velge mellom

Cappadocia Ultra Trail tilbyr flere distanser for ulike nivåer og ambisjoner. I tillegg til Short Trail på 38 kilometer kan du velge Mini Trail på 14 kilometer med rundt 390 høydemeter, Medium Trail på 63 kilometer med rundt 1950 høydemeter eller hoveddistansen Ultra Trail på 119 kilometer med rundt 3760 høydemeter. Dermed er det mulig å få en smak av løpsopplevelsen på den korteste distansen, ta steget opp til en mellomdistanse eller utfordre seg på et langt ultraløp gjennom Kappadokias daler og høye platåer.

Rask åpning – og en tøffere siste halvdel

Cappadocia Short Trail er et løp der det er lett å la seg rive med. De første 20 kilometerne innbyr til høy fart, og jeg åpnet litt hardere enn jeg burde. Det kjentes bra der og da, men Kappadokia lærte meg raskt at kreftene bør fordeles med omtanke. På den siste halvdelen fikk jeg betale for den raske starten.

Etter omtrent 20 kilometer begynte magen å protestere. Jeg måtte justere tempoet, være forsiktig med hva jeg fikk i meg og konsentrere meg om å holde magen så fornøyd som mulig. Det ble en påminnelse om at ultraløping ikke bare handler om sterke bein. Når magen ikke spiller på lag, må også hodet omstille seg.

Skotips til løpet

Mitt skovalg: Hoka Tecton X4. Dette var skoene jeg brukte under løpet, og de fungerte godt på den varierte traseen. Kombinasjonen av grusvei, landevei og forholdsvis snille stier gjør at en lett og rask terrengsko er et godt valg. Hoka Tecton X4 ga meg både demping og respons på de raske partiene, samtidig som den hadde godt nok grep og stabilitet i det til tider sandete terrenget. Ekstra pluss for den innebygde gaiteren som holder sand og rusk ute.

Lokale smaker og en målgang med alt

Matstasjonene ga både nødvendig energi og små glimt av lokal matkultur. Høydepunktet kom i Göreme, der jeg fikk servert smakfulle, lokale poteter. Akkurat da var det vanskelig å tenke seg noe som kunne smake bedre.

Målgangen ble en opplevelse i seg selv. Etter løpet ventet mat, massasje og fysioterapi – akkurat det en sliten kropp trengte. Ekstra stas var det å få servert ayran, den tradisjonelle tyrkiske yoghurtdrikken som smaker litt som salt kefir. Kanskje ikke den mest opplagte favoritten til vanlig, jeg foretrekker vanlig kefir, men etter mange kilometer i Kappadokia traff den overraskende godt.

Mer enn et løp

En tur til Kappadokia fortjener mer tid enn bare selve løpsdagen. Regionen byr på opplevelser som gjorde reisen minst like minneverdig som startnummeret. Dette er aktivitetene jeg særlig vil anbefale:

  • Se soloppgangen fra en luftballong. Å sveve over det særegne landskapet mens himmelen skifter farge, er en opplevelse jeg sent vil glemme.
  • Opplev solnedgangen over Red Valley. Det varme lyset fremhever fjellformasjonene og gjør dalen enda mer dramatisk. Det er et populært utsiktspunkt man kan kjøre helt frem til.
  • Besøk Göreme. Sett av tid til å rusle rundt og ta en tyrkisk kaffe ved et utsiktspunkt over byen.
  • Spis testi kebab. Den tradisjonelle retten tilberedes i en leirkrukke som åpnes ved servering – både et måltid og en liten forestilling.
  • Ta hammam og massasje. Tyrkisk bad var en perfekt måte å gi kroppen litt ekstra omsorg på både før og etter løpet.

Overnatting og en ekstra god middag

Jeg bodde på Alden Hotel, som ble en god base for oppholdet. Hotellet lå bare en 5 minutters kjøretur fra start og målområdet og lå på en høyde med god utsikt over det imponerende landskapet. En av de beste matopplevelsene fikk jeg på Lila Restaurant, der fine dining ga en fin kontrast til energiprodukter, matstasjoner og slitne løpebein.

Cappadocia Ultra Trail Short Trail ble derfor mye mer enn et løp. Det ble en kombinasjon av raske stier, krevende øyeblikk, lokale smaker og naturopplevelser jeg kommer til å huske lenge. Jeg reiste hjem med slitne bein, mange bilder på kamerarullen og en sterk følelse av å ha løpt gjennom et ekte eventyrlandskap.

Vil du se film fra løpet? Sjekk ut reelen jeg laget fra løpet her.