Det er virkelig ingen selvfølge å komme seg til start, det har jeg nå innsett. Etter tidligere nevnte skade, forkjølelse uken før og oppblomstring av Morton’s nevrom følte jeg meg, onsdagen før løpet, ganske trygg på at nå kunne ikke mer gå galt. Der tok jeg feil. Det hele startet med at både jeg og reisefølget ble satt på standby-billetter av Norwegian og alle fly til Berlin var fullbooket. Etter litt om og men (og litt flaks med en «bug» i systemet) fikk vi likevel kommet oss til Berlin fredag. Reisefølge med forkjølelse og meg selv med magevirus. Heldigvis ikke av verste sort, men det er jo ingen optimal oppladning.

Da jeg stilte til start var derfor målet om pers nedjustert til å gjennomføre uten dopauser. Av en eller annen magisk grunn gikk det helt strålende! Som alltid koste jeg meg ufattelig mye underveis. Jeg la meg på planlagt marsjfart og holdt den hele veien til mål. Fordi jeg var så usikker på magen underveis, og fordi jeg merket ganske fort at å innta næring underveis ikke var helt enkelt denne dagen, feiget jeg litt ut fra planen om økning først fra 10 og så fra 15. det ble likevel noe progressivt med 4.02 på første 5, deretter 3.59 på de neste og så hhv. 3.59 og 3.56 på de to neste 5 kilometerne. Jeg holdt meg nær sub1.25-pacerne men hadde ikke helt begrep om hvor evt langt under 1.25 jeg kunne komme. Løp inn på 1.24.04 og ble ekstremt overrasket! Særlig siden jeg følte jeg hadde mer inne (må åpenbart lære meg å være litt tøffere i løypa) selv på en ikke helt optimal dag. Det er selvfølgelig alltid litt surt å være 4 sekunder unna en sub, særlig når man føler at de sekundene ville jeg hatt inne, men sett i forhold til målsetning og omstendighetene er jeg både overrasket og strålende fornøyd! Pers på 3 minutter, med magevirus og i en opptrening fra skade synes jeg må være bra nok! I hvert fall for en som alltid har tenkt at sub 1.25 er for raskt for meg.

Synes også det er kult at det går an å få et slikt resultat på såpass «lite» trening; kun 4 løpeøkter i uken og 45-55km i snitt i uken.

Nå venter noen rolige dager med alternativ trening og påskefjellet med gutta mine.