Året som gikk …

Lene og Therese lar ikke utsatte løp stoppe seg fra å gjennomføre 80 kilometer. Her er deres rapport fra gjennomgangen av Ecotrail Oslo-løypa.

29. mai 2021 var en merkedag i kalenderen som vi hadde gledet oss til og jobbet mot i to år. Helt siden vi passerte mål i det 50 km lange Ecotrail i 2019 sa vi begge at «det blir 80 km neste år!»

Som vi alle vet ble 2020 et år med unntakstilstand – ikke bare på grunn av korona, men også fordi Lene gikk med skadet fot hele året.

Uken i forveien fikk vi beskjed om at også dette løpet ble utsatt. Da bestemte vi oss med én gang: dette bare måtte gjennomføres! Så planen var klar. En rolig, bli-kjent-med-løypa-tur med «smilepuls». Slik blir vi enda mer forberedt til 7. august, når det virkelige løpet forhåpentligvis går av stabelen.

Tidlige lørdag morgen startet vi fra Elgsletta, og kjente at sola varmet litt allerede. Vi løp rolig langs Akerselva mot Nydalen akkompagnert av fuglekvitter, nydelig lukt av blomster og sommer, og lyden av byen som våknet til liv.

Etter en stund kom stigningene, men vi hadde tidlig bestemt at vi skulle gå i alle bakker. Sakte, men sikkert, kom vi høyere opp i terrenget. Etter første skikkelige stigning kom vi til stedet vi valgte å kalle for «Corona hengekøye-hotell». 😉 Overalt var det mennesker i hengekøyer og telt. Det så fantastisk koselig ut, og jammen møtte vi kjentfolk som heia på oss videre. 

Etter stigningen gikk vi oss litt vill – for GPS-en på klokka ville sende oss over et stort hogstområde. Her ble det en del knoting att og fram, som endte med klyving over hele området. Her gjaldt det og ikke tenke på hoggorm. 😉

Videre på stien var neste mål Frognerseteren, hvor vi skulle premiere oss selv med en iskald cola. Her møtte vi og flere som var ute på samme misjon som oss. Det var koselig med litt prat med andre. Endelig var de første 30 km unnagjort; resten av løypa mente vi å kunne huske fra 2019 …

Rolig løp vi videre mot Sørkedalen. Denne delen av løypa er en lett blanding av både skogsterreng og slake grusveier. Langs denne veien dukket det plutselig opp en kafé som vi stoppa ved og kjøpte litt påfyll til drikkeflaskene. Fremdeles litt usikre på hvor vi befant oss, men skikkelig god service var det der. Vi unnet oss også hver vår vann-is, som var veldig deilig i varmen. Etter dette partiet fikk vi noen fine nedoverbakker som fikk flyten til å gå godt og kjenne at vi fremdeles kunne løpe.

Da vi kom til Sørkedalen Landhandel hadde vi tilbakelagt 50 km, men begge hadde fremdeles et smil om munnen og vi var nå sikre på at «dette skal vi klare!»

Videre gikk veien oppover en veldig lang bakke, som plutselig føltes som den var blitt mye lengre i år enn den har vært før … Det føltes som vi gikk og gikk, men aldri kom til toppen. 

Det kom likevel noen sangstrofer fra oss innimellom – så gøy hadde vi det uansett!

Neste mål var Fossum, hvor terrenget langs løypa var variert med både skog og grus. Denne mila gikk likevel veldig greit. Videre kom vi til det kuperte partiet langs Lysakerelva, som kanskje er den delen av løypa det blir prata mest om i etterkant. Her går det opp og ned, og opp og ned – og enda mer opp og ned. Løypa er smal, med mange røtter man kan snuble i. I år var det heldigvis veldig tørt i bakken, så det gikk bedre enn fryktet. 

Endelig ga klokka signal om at vi bare hadde én mil igjen. Gjett om vi ble glade! På det siste stykket fra Lysaker og inn til sentrum innså vi at vi hadde tilbakelagt flere kilometer enn hva ruta tilsa. Vi kunne derfor, på grunn av en del feilnavigering, droppe den lille runden rundt Bygdøy og løpe rett mot sentrum.

Dette var en veldig god følelse, da denne sløyfa ofte kan føles unødvendig når du er sliten på slutten. 80 kilometer ble faktisk tikka inn før vi kom til målområdet ved Salt, men likevel måtte vi innom for å ta det obligatoriske målfotoet.

Vi er begge enige om at dette var en flott kosetur. Nå er det bare å fortsette den gode treningen og glede seg til ny Ecotrail den 7. august.

Samtidig vil vi også sende en stor takk til Lenes motivator og gode turvenninne, Liv; Thereses løpecoach, Ultrahilde; og alle andre som har hatt trua på at vi ville klare dette og som har heiet på oss. Det betyr veldig mye!

Lene og Therese

Hvem hadde trodd at vi ett år etter at landet stengte ned enda skulle være i denne situasjonen? Ikke vi hvert fall!

Vi får ofte spørsmålet “Hvordan klarer du å motivere deg til og trene?” 

Hovedmålet for 2020 var jo å løpe 80 km på Ecotrail. Både korona og knekte bein spolerte som kjent den begivenheten.

Dermed var målet for 2021 egentlig ganske enkelt; 80 km SKAL gjennomføres “no matter what”.

Og har man et mål, må man sette en plan for hvordan man skal nå det målet. Det er veldig lurt å ha delmål, og da helst litt små gulrøtter når du har nådd dem. Våre delmål denne vinteren og våren har vært alle de fine virtuelle løpene som Runner’s World Challenge arrangerer, det har hjulpet oss å holde det gående. 

Therese

Therese har hatt friske bein og løp seg gjennom 2020 med kilometer på kilometer. Hun har nå tatt kontakt med Hilde Johansen, en merittert ultraløper som også er løpecoach, for å få til riktig og god trening. Det er utrolig gøy og lærerikt på samme tid. Samtidig som det er godt å få en løpeplan i hånda og bare gjøre som det står, og ikke måtte tenke ut det meste på egenhånd, har man en sparringspartner som ser på løpingen med litt andre øyne. Det vil også føles godt å vite at det som trengs er gjort når vi kommer til utgangen av mai!

Therese løper nå 4–5 ganger i uka, minimum en styrkeøkt og tøying og bøying flere ganger. Løpeøktene er terskeløkter for å få større motor og veldig rolige langturer på 20+ km i helgene.

Langfredag løp Therese Runner’s Worlds “Langfredagsmaraton”. Planen var å ta løpet som en rolig langtur og få godt med timer i bevegelse – rolig jogging og gåing i motbakkene, samt ha med nok næring og tenke på det som god trening.

Det gikk som planlagt, og det ble nesten 5 timer på tur.  Dette til tross; jammen kom det ikke en liten knekk på slutten. Følelsen av nok en gang å ha løpt et løp alene slo innover henne. Tanken på å kunne løpe sammen med noen i mai gir derimot en god følelse, og Therese er sikker på at bare det vil gi ekstra krefter på Ecotrail.

Lene

For Lene startet opptreningen med å kaste krykkene i januar etter operasjon, og sakte,  men sikkert øke fra gåturer til litt og litt mer løping. Hun har enda langt igjen men krysser fingre for at sener og muskler heler seg godt nå. 

Pr nå er treningsprogrammet for en uke følgende: 

• 1 langtur som økes uke for uke 
• 1 bakkeintervalløkt
• 2 rolige turer med lengde etter hva som kjennes greit. 
• 2 styrkeøkter

Også Lene løp “Langfredagsmaraton” i påsken. Det gikk helt etter planen, som var å bruke lengst mulig tid med tanke på opptrening til Ecotrail. Hun startet med løpevenn Liv kl 0700 og det ble mye latter og kos underveis.

De tok det helt rolig og endte til og med opp med over 1000 høydemeter pga ruteendring – som skyldtes to stk damer hysterisk redde for noen bjeffende hunder de traff på underveis. Det ble en fantastisk gøy maraton, og medaljen ved målgang var fantastisk å henge rundt halsen. Men viktigst av alt; ingen vondter!

Renate

Renate er også i gang igjen med løping etter sitt tåbrudd. Riktignok litt mindre planmessig enn de to andre, men det går på frem. Sakte, men sikkert øker hun lengden på langturene sine. Hun innser at mai er veldig nære, men tenker at å gjennomføre Ecotrail skal hun uansett – hun har tross alt vært ute en vinternatt før.

En god motivasjon for å trene er som nevnt de virtuelle løpene Runner’s World arrangerer; 

De har både “Mil etter mil” der man setter seg mål om antall kilometer pr mnd, eller “Sky is the limit” som går ut på å samle mest mulig høydemeter, og den neste som kommer er “Favoritten” der man løper sin favorittdistanse. Medalje er selvfølgelig inkludert. 

Husk at det er ikke alltid mål om og løpe så raskt, bare å komme seg ut i frisk luft og bevege seg er bra for kropp og sjel, både for fysisk og psykisk helse. 

Nå krysser vi fingre og tær for at korona forsvinner så vi kommer oss til Oslo og får løpe Ecotrail, og får dra på treningsreise til Monte Gordo, Portugal i oktober med Springtime. VI ER PÅMELDT.