Hjelp! Jeg har fått veganske sko!

Hjelp! Jeg har fått veganske sko!


Det har kommet et nytt tilskudd til familien. To små krabater på 300 g og 28 cm. Du vet de kommer til å  trenger mye pleie og kreve sin plass. Samtidig håper du de skal bidra med  god støtte og demping, og gi deg god samvittighet: Du har fått nye løpesko, og de er veganske!


Veganske sko – må man svelge noen kameler?

Veganske løpesko høres ut som musikk i ørene til alle som er opptatt av dyrevelferd og miljø. Sko uten materialer fra dyr, hverken lær eller ull er “tillatt”. Ikke engang katteskinn er lov. Eller kamelhår. (Tapet av ull er kanskje ikke så kritisk? Det er sikkert gode grunner til at ull-løpesko ikke har funnet veien til skohyllene. Ennå.) 

Vi undersøker påstanden “Veganske sko er som musikk i mine ører”. Hvis man hører godt etter kan man faktisk høre lyden av havet, men musikk? Usikker på det.

Hva bruker man i stedet for skinn og lær: Jo, plast. Æsj, tenker du kanskje? Hvor miljøvennlig er nå dét, all den tid plastforsøpling og mikroplast er et stort problem i verden? 

Gode nyheter: Plasten som brukes i skoene er resirkulert. Det betyr at det skoene ikke bidrar til at det produseres mer plast, vi tar av den plasten som allerede er i omløp. Smart!

Skinnet kan bedra

Hva med ikke-veganske sko (eller bare “sko” som de også kalles). I slike sko brukes både skinn og lær. Eller? Du har kanskje hørt om skai. Hvis du var tenåring på 80-tallet så har du helt sikkert hørt om skai og alle som hadde skinn-sofa på 80-tallet vet garantert hva jeg snakker om.

(Det samme gjelder egentlig alle de som hadde sacco-sekk. Mine tanker går spesielt til alle disse.  Vi hadde en katt som tissa i saccosekken. Tisset trakk gjennom skaien og ut til alle de tusenvis av isoporkulene som utgjorde innmaten i saccosekkene. Det virker unødvendig å skrive at sitteopplevelsen aldri var den samme igjen. Ikke det at den var all verden å skryte av i utgangspunktet.) 

OK, tilbake til skinn-sofaen av skai. Den var fin og glatt i starten, men etter hvert som gjester, barn og, ja, kjæledyr fikk satt sitt preg på møblementet, kom skaiens svakheter for en dag. Det gikk slik det går med turister i syden på dag 2 uten faktor: Skinnet begynte å flasse. Her slutter også likheten med skinn, for skai er rett og slett plast.

Det som gir seg ut for å være slitesterke lær-detaljer på skoene dine kan altså være skai/plast. Det betyr at du akkurat nå faktisk kan være eieren av veganske sko, uten at du aner det. Akkurat nå. På skohylla i gangen. Flere par veganske sko! Jeg skjønner at det er mye å forholde seg til.

Det går bra – kanskje..

Selv om dette med veganske sko kom litt brått på, er det nesten ingen grunn til å få helt hetta. “Det går bra”, som det heter nå om dagen. For det gjør det. 

Allikevel skal dere få noen tips med på veien. For å hjelpe dere gjennom en tid der dere må håndtere følelser på hele skalaen, har jeg satt opp en liste med mine 5 beste tips for å leve med veganske sko. Jeg har kalt lista: “5 tips for å leve med veganske sko”:

5 tips for å leve med veganske sko

Tips 1

Bruk alltid sokker når du har på deg veganske sko. Veganske sko er ikke så glad i direkte kontakt med … ja, du skjønner. Ingen grunn til å bli eksplisitt.

Tips 2

Veganske sko oppbevares adskilt fra skinnsko og ullfilt-tøfler og andre animalske sko. Veganske sko er i utgangspunktet fredelige og vennligsinnede, men det er kanskje ikke verdt å utfordre skjebnen heller? Og, lurer du egentlig på hvem som vinner et eventuelt sammenstøt? Trodde kanskje ikke det, nei.

Masse sko som ligger hulter til bulter på golvet. Foto.
Ta din forholdsregler. Slike scener er ikke uvanlige når veganske sko møter skinnsko på skohylla. Legg merke til hvordan ullfilt-tøflene har fått gjennomgå. Beksømskoene ser også ut til å slite.

Tips 3

Selv om skoene er så søte at de er til å spise opp, husk at veganske sko (og de fleste andre sko) kun er til utvortes bruk. De skal altså ikke spises!

Ingen sko bør brukes til mat. Heller ikke veganske sko. Her er man i ferd med å tråkke i salaten, på mer enn en måte.

Tips 4

Når du har veganske sko trenger du ikke å tenk så mye på demping. De fleste er veldig uansett veldig bærekraftige…

Tips 5

La de veganske skoene få bestemme hva dere skal se på TV noen ganger. Kanskje de kan få en kveld i uka hvor de bestemmer helt?

Noen gode sko-TV-tips kan være:

  • Lestworld
  • Grey’s anatomiske såler
  • Happy feet
  • Six feet under
  • State of the pronation
  • Schindlers Vrist
  • Sinna-sneakeren
  • Better Call Sole
  • Sneaker-Andersen og Julenissen
  • So you think you can Vans?
Alle elsker danseprogrammer på TV. Veganske sko er selvsagt ikke noen unntak her.

Lykke til!

Jeg håper lista kan være til hjelp, og at du ikke er skremt fra å prøve ut veganske sko. Som men andre løpesko er det både opp- og nedturer, overtråkk og stein i skoen. Men det er jo tross alt bedre å tråkke over på en bærekraftig måte!

Som eier av veganske sko er det viktig å være tydelig og rett på sak. Ikke gå rundt grøten, eller over bekken etter vann, for den saks skyld.

SISTE UTGAVE AV RUNNER’S WORLD:

  • Slik gjennomskuer du grønnvasking i løpeindustrien.
  • Simen Holviks siste opp- og nedturer.
  • VM-klare Tobias Dahl Fenre og Sylvia Nordskar har to helt ulike treningshverdager. Hva kan vi lære av det?
  • Ukrainas løpere kjemper seg gjennom sitt livs lengste ultraløp.
  • Superpensjonisten Atle Nytun ble ledd av på sin første løpeøkt som barn. Heldigvis er det aldri for sent å gjøre comeback.
  • Stor test av vårens nye mengdesko.
  • En samfunnsgeografisk sjelegransking av hvordan vi som løpere er koblet til stedene og omgivelsene vi løper i.
  • Hva skjer i kroppen i overgangsalderen, og hvordan bør vi tilpasse treningen?
  • Hvordan påvirker løpingen sexlivet?
  • Innblikk i treningshverdagen til Hanne Mjøen Maridal.
  • Askild Vatnbakk Larsen gir deg formtoppingens ABC.
  • Ånung VIken om hvorfor og hvordan du bør lage ditt eget testbatteri og teste formen regelmessig.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal om hvordan du unngår du fot- og ankelskader.
  • Terrengløper Abelone Lyng gir deg ti tips til å komme i gang med terrengløping.
  • Klinisk ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft knuser åtte ernæringsmyter.

Les magasinet digitalt her!

Ukategorisert
Viruset gjør konkurransene virtuelle

Viruset gjør konkurransene virtuelle


Corona gjør det umulig å konkurrere som vi gjorde før. Alle som elsker å konkurrere må over i den virtuelle virkeligheten. Hvilke tilbud finnes? Er det gøy? Bli med inn i en virtuell løpsverden.

Lurer du på hva som skjer på bildet over? Mann (44) slenger seg på trenden med virtuelle løp, men har en følelse av at det er noe han har misforstått.

Når terminlista ligner ei handleliste

Vårens terminlister ser ut som huskelista di etter at du har vært og handla: Det aller meste er strøket ut (ja bortsett fra … du skjønner). Utstryking kan være en tilfredsstillende aktivitet når du er i butikken. I terminlista er det bare frustrerende. Kan virtuelle konkurranser være redningen?

Vanskelig å skille hva som er terminliste og hva som er handleliste om dagen.

Ingen konkurranser. Ingen til å ta tida.

Jeg har et overutviklet konkurranseinstinkt. Når det er løpssesong er jeg heller med på konkurranser enn trening. Ja, jeg var sikkert en sånn unge som gikk med på å springe utallige runder rundt huset, bare noen tok tida. Nå løper jeg mest rundt omkring i skogen. Fortsatt er det noen som tar tida.

Da den ene konkurransen etter den andre ble avlyst fikk jeg litt hetta: Hvem skulle ta tida på meg nå? Motivasjonen forsvant.

Løsningen for noen er å tenke langsiktig. Finne seg et mål som ikke er resultatbasert. Bedre helse og sånn. Mentalt overskudd. Mestre hverdagen.

Luftige vafler er vel og bra, men her har det gått over styr!

Supre greier, men ingenting er allikevel som å konkurrere! Jeg klarer ikke helt å sette ord på det, men det må være noe med forventningene før en konkurranse, adrenalinet under og vaflene etterpå! Gir det mening? Nei, tenkte meg det.

Naken kvinne begynte med spinning

Under de rådende omstendighetene (som det heter) må vi gjøre så godt vi kan. Nød lærer naken kvinne … og så videre. Ikke det at situasjonen min kan karakteriseres som nød. Ja, det er tvilsomt om det er en situasjon en gang!

Uansett, det viser seg at det finnes en god del tilbud for oss som både vil konkurrere og opprettholde den sosiale distansen samtidig. (Skal vedde på at sosial distanse blir årets nyord i 2020. Ikke for å lage en konkurranse om det, men er det noen som vedder 100 kr i mot? Eller blir det dorullskam?Hva med det unevnelige ordet h..teskam?)

Under har jeg samla noen av min favoritt-mer-eller-mindre-virtuelle-konkurranse-tilbud:

Virtuelle tilbud — hva finnes?

Usynligo — orientering uten postskjermer

Med Usynligo løper du orientering med usynlige (virtuelle) poster. Skriv ut kart og let etter poster. Mobilen vibrerer når du har funnet posten!

  • Dekker hele Norge (og resten av Europa og Nord-Amerika).
  • Passer til alle nivåer.
  • Hvis du ikke finner fram kan du få hint om hvor posten er.
  • Skriv ut kart hjemme.
  • Det henger ingen postskjermer ute. Når du er ved posten vil mobilen vibrerer som signal om at du har funnet posten. Fortsett til neste!
  • Konkurransemoment: Resultatlister og gps-spor.
  • Pris: 0 – 30 kr
  • Nettside: Usynligo

Run4life Løpskarusellen

Ingen grunn til å stresse. Virtuelle løp har som regel ingen påmeldingsfrist.

Dette er en virtuell løpskarusell som går gjennom store deler av året. Løp 5 km, 10 km eller halvmaraton når du vil. Konkurrer mot andre som løper samme distanse på sitt hjemsted.

  • Løp der du bor.
  • Løp når du vil i perioden 1. mars til 30. november.
  • Ta tida sjøl og dokumenter at du har løpt med en treningsapp.
  • Konkurransemoment: Resultater underveis og sammenlagt.
  • Pris: 100 – 450 kr
  • Nettside: Run4life Løpskarusellen

Tur-appen

Med Tur-appen kan du finner poster i kjente og ukjente tur-områder. En gps-markør viser hvor du er på kartet til enhver tid.

  • Turkart med virtuelle poster over hele Norge hele året.
  • Bruk kart på mobilen for å finne poster som gir poeng.
  • Quiz-spørsmål når du finner posten kan gi deg ekstrapoeng.
  • Konkurransemoment: Poenglister
  • Pris: 0 kr (frivillig donasjon)
  • Nettside: Tur-appen

Tur-orientering

Tur-orientering er en gammel klassiker som har kommet seg over i den digitale sfæren. Det meldes om fullt trøkk i skogen om dagen. Tur-orientering er nesten det eneste som ikke har blitt forbudt. Ennå.

Last ned kart med poster og finn de karakteristiske oransje og hvite postflaggene over hele Norge.

  • Kart og poster i hele Norge fra april til november (noen tilbyr vinterposter også)
  • Last ned kart på mobil eller skriv ut
  • Konkurransemoment: Poenglister og fete merker av edle metaller
  • Pris: 0-30 kr per kart
  • Nettside: Tur-orientering

Stolpejakt

Stolpejakten er Pokémon Go for oldiser i alle aldre.

Stolpejakten har gått som en farsott (beklager, dårlig ordvalg i disse dager) over landet de siste par åra. Folk har gått man av huse på jakt etter 1,5 m høy trelastvare gjemt bort i urbane strøk.

  • Finnes på mange steder i Norge og noen steder i Sverige.
  • Supert for å bli kjent der du bor og rundt omkring i Norge.
  • Let etter stolper, finn dem og skann qr-kode på stolpen med mobilen.
  • Kart fåes i papirutgave eller lastes ned i app
  • Konkurransemoment: Poenglister, merker og premier
  • Pris: 0 kr
  • Nettsider: stolpejakten.no (hele Norge) eller stolpejakta.no (Follo-området)

Mange tilbud – let og finn

Det finnes mange flere tilbud enn det jeg har oversikt over. Et tips kan være å søke på “virtuelle løp” på Facebook. Og, hvorfor ikke sette igang ditt eget løp? Slik Nina Kristoffersen har gjort på Instagram med sitt Løp etter hjelp Maraton. Løp valgfri distanse og vipps startkontigenten til Leger uten grenser. Da kan du følge konkurranseinstinktet ditt samtidig som du gjør noe bra for andre!

Se dette innlegget på Instagram

Jeg har lyst til å løpe etter hjelp! Hjelp til dem som ikke har et helsevesen som oss i disse coronatider ❤️ Løper du med? Jeg tar derfor initiativ til LØP ETTER HJELP MARATON ❤️ Et virtuelt løp for alle oss som har fått løp avlyst og alle andre. Det viktigste er ikke lengden du velger å løpe, men at du løper etter hjelp ❤️ Du vippser selvvalgt startavgift til Leger Uten Grenser på 11215 og merk beløpet "Løp etter hjelp!" 1) vipps til Leger uten grenser på 11215 2) løp hvor kort/langt du vil, alene eller i god avstand til andre 3) del bilde av bragden din på sosiale medier med oppfordring til at andre gjør det samme ❤️ #løpetterhjelp #legerutengrenser

Et innlegg delt av Nina Kristoffersen (@nihaak)

Runner’s World med nytt og spennende løpstilbud

Runner’s World er også like rundt hjørnet med en flunkende ny virtuell løpskarusell: Runner’s World Challenge. Det høres heftig ut, ikke sant? (NB. Retorisk spørsmål).

Ingen grunn til brakkesjuke

Det er altså gode muligheter for å få tilfredsstilt konkurranseinstinktet til tross for den spesielle tida vi opplever nå. Vaflene må du står for sjøl. Jeg anbefaler den ikke-virtuelle sorten.

Lykke til!

PS. Det er veldig artig hvis noen av dere prøver ut ett eller flere av tilbudene over og forteller litt om hvordan det var. Da kan neste innlegg handle om erfaringer dere har gjort. Send meg gjerne en melding på Instagram (@green.man.runs) eller en mail thomasbedin@hotmail.com.

Ukategorisert
Gatesmart med sprint-orientering

Gatesmart med sprint-orientering


Sprint-orientering (eller gate-orientering) er orienteringsportens fartsøvelse, eller svar på formel-1 om du vil.

Poster som er lette å finne og korte løyper gjør dette til en favoritt for de som skal prøve seg på orientering for første gang. I tillegg virker det (av en eller annen grunn) mindre skremmende på folk å løpe seg bort i en by enn i skogen.

Vær forberedt på mange beundrende blikk hvis du prøver deg på sprint-orientering. (Foto: DobryBrat, CC-BY-SA)

Vi skal snart se nærmere på hvorfor så mange er fascinert av sprint-orientering. Men, vi rekker et par spørsmål først.

Bekymring for knebukser

Det har faktisk kommet inn ganske mange spørsmål siden sist. Jeg skal svare på begge. Vi starter med en klassiker:

Det neste spørsmålet krever et litt mer omfattende svar. Jeg kommer til å bruke hele blogginnlegget på å svare på det. Da er du advart.

Som Sentrumsløpet fra h*l*ete

Tenk deg at du står på startstreken til Sentrumsløpet. Startskuddet nærmer seg og du aner ikke hvor løypa går. Det gjør ingen andre av de startende heller. Idet starten går løper alle panisk i hver sin retning! Der har du sprint-orientering.

Jeg overdriver litt. Du får jo utdelt et kart som viser hvor du skal. Sånn sett likner sprint-orientering det å være turist i en ukjent by. Minus feriefølelsen. Minus det å sitte i ro og mak på en fortauskafé. Minus … ja dere skjønner.

Sprint-orientering har flere likhetstrekk med det å være turist. (Foto: Craig Wallace, CC-BY-SA).

Raskeste vei fra A til B

Fordi det som regel ikke er så vanskelig å finne postene i sprint-orientering, blir det desto mer avgjørende å finne det beste veivalget. I byen er det vanskelig å løpe rett fram. Bygninger, gjerder og hekker ødelegger. Du må ofte løpe langt rundt for å komme fram til posten.

Her har du noen tips for å et godt veivalg i byen:

Dette var jo veldig greit, eller? Du trenger ikke å svare.

Ikke glem å ta til venstre!

Nedenfor er det en o-løper som forsøker å komme seg til post 22. På kartet viser den lysebrune fargen hvor det er gater, det grå er bygninger og det grønne er plen. Hvor ville du løpt for å komme raskest mulig til post 22?

Ja, ikke sant. Bare fulgt veien, tatt av til venstre i 2. kryss. Bra plan!

En blå prikk med hale på vei til post 22.

Og, slik gikk det:

Ikke raskeste vei til post 22, men vedkommende fant fram til slutt! (For ordens skyld. Du kan ta det helt med ro. Du kommer aldri til å havne på Instagramkontoen @orienteeringmistakes. Helt sikkert).

Nesten 100 fordeler med sprint-orientering

Andre fordeler med sprint-orientering:

  • Lett å komme i gang med. Du trenger ikke å kunne noe særlig om kart. Får du problemer så det er lett å bare følge etter andre uten at de merker det.
  • Du ser veldig kul ut når du løper veldig målretta rundt i byen med et kart (Hvis du ikke er overbevist så skjønner jeg det).
Dette paret har nettopp begynt med sprint-orientering. De har glemt kart (vanlig nybegynnerfeil), men de allerede fått den umiskjennelige sprint-orienterings-kulheten. (Foto: bdcbethebest, Pixabay). 
  • Du trenger ikke å forholde deg til trafikkregler (du kan med andre ord oppføre deg som en syklist). Men, husk at du har vikeplikt for el-biler (#Reklame. Denne setningen er utarbeidet i samarbeid med elbil-foreningen.)
  • Hvis du ikke finner fram med en gang, så er det ingen som blir sure hvis du nekter vil spørre om veien.
  • Det er billig. Sannsynligvis er det gratis. Hvis du er skikkelig uheldig må du betale 20-30 kroner.
  • Lett å late som du kan å bruke kompass siden du egentlig ikke trenger det.
  • Du kan dra hjemmefra i vanlig treningstøy i tilfelle du ikke er helt komfortabel med å stå fram som o-løper ennå. Ingen krav til stripete knestrømper.
Sprint-orientering stiller ingen krav til spesialutstyr. Bruk det samme tøyet som du bruker på den vanlige treningsturen. Ta gjerne med godt humør. (Foto: Ryan McGuire, Pixabay).

Ikke bare fordeler med sprint-orientering

For å gjøre dette innlegget mer balansert og troverdig, så har jeg funnet på noen ulemper:

  • Ikke så lett å stikke seg bort. Et velkjent triks i orientering er å løpe så lenge folk kan se deg, for så å stoppe opp når du er godt skjult inne i skogen. I sprintorientering er det ikke så lett å lure seg unna. Det kan fort bli litt slitsomt.
  • Det kommer garantert meldinger på den lokale facebook-gruppa “Store og små nyheter i ….” og “Du vet du er fra ….. når …..” om tvilsomme personer på ferde i nabolaget. Hvis du ankommer løpet i hvit kassebil, ja da har du virkelig gjort det!
  • Gir liten uttelling (15–20 minutter) i treningsdagboka. Kan kompenseres ved å varme opp skikkelig lenge.

Tida for sprint-orientering er nå

Hvis du veier fordeler mot ulemper, så kommer du sikkert til konklusjonen: Dette må jeg bare prøve. Og det stemmer nok.

Derfor er det flaks for deg at tida vi er inne i nå er perfekt for urbane o-løp. Sjansen for at det finnes løp i nærheten av der du bor er ganske stor. Ta kontakt med en lokal klubb på Facebook og spør.

Gatesmart hilsen fra Thomas

Ukategorisert
Sånn er (egentlig ikke) orientering

Sånn er (egentlig ikke) orientering


Mange forbinder orientering med glamour, raske biler og store pengesummer. Eller, kanskje ikke så mye glamour. Og, når jeg tenker meg om, så er det ikke så mange raske biler og store pengesummer heller. Hvorfor i all verden velger noen å satse på orientering?

Å nei. Ikke orientering!

Mange har det første møtet med orientering i gymtimene på skolen. Det er ikke nødvendigvis den beste inngangsporten til idretten:

“I dag blir det orientering, unger!” 

“Å nei. Kan vi ikke spille fotball i stedet? Måå vi ha orientering?”

“Ja, det må vi. Det  står i læreplanen at alle skal lære kart og kompass.”

“Men, det er…”

“Hysj! Det blir gøy!”

Så får alle utdelt hvert sitt kart med inntegna poster, og: Klar, ferdig, GÅ! Da er det om å gjøre å finne den ene (statistisk sett) som driver med orientering, og forsøke å henge seg på. G-Ø-Y.

Sånn er det sikkert ikke lenger, og det var sikkert ikke sånn før heller. Men, jeg usikker på hvor mange unger som har begynt på orientering fordi orientering er nevnt i læreplanen. Fotball er ikke nevnt i læreplanen, og det ser ut som de lever godt med dét.

Poenget er at den orienteringen mange ble utsatt for i skolen ikke gir et 100 % riktig bilde av hvordan orienteringa er. 90 % da? Usikker. Kanskje nærmere 80. Erfaringa mange fikk med orientering på skolen øker ikke sjansen for at dette er noe man har lyst til å prøve.

Buksa full av pinner

I tillegg til møtet med orientering i skolen, så finnes det også en del myter om hva orientering er. Disse får fritt spillerom hos Bård Tuftes orienteringsentusiast Tore Hagen:

Alle som har vært publikum på o-løp kan sikkert nikke gjenkjennende til noen av Tore Hagens opplevelser. Både når det gjelder pinner og kvinner. Og all viraken rundt o-sporten. Det kan bli litt mye. 

Det er usikkert hvor mye virak det var på o-løp i 1927. I magasinet “Idrætsliv” (datidens Runner’s World) stod denne annonsen på trykk i 1927:

Norsk orientering var tidlig ute med å ta i bruk sterke virkemidler for å tiltrekke seg deltakere. Faksimile fra magasinet “Idrætsliv” 3. november 1927.

En del smaa premier

For all del, sånn er det ikke lenger. I dag trenger du for eksempel ikke å være “…medlem av lag tilhørende Oslo Skikreds…” for å få være med på orienteringsløp. Det er andre ting også, uten at jeg kommer på noen i farten.

For å ikke ødelegge sportens egenart er selvsagt fremmøtestedet litt uklart. For at vinnerne ikke skal bli for høye på pæra, og for at de som ikke får premie ikke skal bli lei seg,  er det “.. en del smaa premier…”.

Alle kan vinne!

Det er heller ingen ulempe om du klarer å stå opp på søndagsmorran, og er klar til klokka 7 ¾! Hvis du har klart å finne ut hvor det hele skal foregå innen den tid da. Legg også merke til at dette var i en tid da den norske befolkningen fortsatt var så gode i brøk at dette ble brukt for å angi klokkeslett. (I ettertid viser det seg at løpet fant sted i nærheten av Fredrikstad).

Et o-løp kan dukke opp hvor som helst, og en del av morroa er å finne fram til arena. Her ser vi et eksempel på at nokså mange har klart akkurat dét. (Foto: Sven Sandin, CC0)

Kvaliteten på kartene på denne tida var dårlig. Derfor var det nokså tilfeldig hvem som gikk av med seieren. Det het seg at ”Fordelen ved et orienteringsløp fremfor et hvilketsomhelst andet løp er at alle startende har chancen til seier … den beste løper kan godt løpe saa han stuper og allikevel bli slaatt av en konkurrent der rolig spaserer hele løipen.”  Ganske fint og sosialdemokratisk at alle har muligheten til å vinne da.

I 2010 har utviklinga kommet langt. Arenaen til det amerikanske mesterskapet var ikke hemmelig,, og vi ser at det har gjort at ganske mange publikummere har funnet veien. For ordens skyld, det er de som står til venstre i bildet. (Foto: Murray Foubister, CC-BY-SA)

OK, men hvordan er orientering egentlig?

Du har sikker skjønt det: Beskrivelsen over er litt overdrevet. Ja, den er faktisk like karikert og utdatert som orienteringsentusiasten Tore Hagen.

Framover skal jeg gi deg et innblikk i hvordan orientering egentlig er, og hvorfor vi som løper orientering gjør det med en sånn lidenskap og kjærlighet til idretten vår. Det handler blant annet om samhold, spenning, mestringsfølelse, naturopplevelser og, ja … små premier.

Sesongen er i gang!

Vinteren hører egentlig det tunge gate-o-miljøet til. Når snøen laver ned kommer de fram og trekker de ut på gata. I år ser vinteren ut til å ha bestemt seg for å bli vår allerede, så nå har også vanlige o-løpere begynt å røre på seg i vintersesongen.

Kanskje du vil utfordre deg selv med å sette opp ett o-løp på planen din i år? Jeg kan garantere deg at du ikke kommer til å angre. Eller, garantere og garantere, men det er jo uansett morsomt å prøve noe nytt. Ikke sant?

Kanskje ender du etter hvert opp som en av 22 000 deltakere i den spektakulære Jukola-stafetten i Finland? Ta en kikk her:

Til neste gang

Thomas

Ukategorisert