Jeg får en del spørsmål fra løpere som skal løpe sin første ultra om jeg har noen gode tips og råd. Og det har jeg jo. For jeg har vært igjennom en «prøve og feile» prosess og har gjort meg noen tanker rundt hva som er lurt og hva som ikke er lurt når man skal løpe et ultraløp. Så her kommer mine topp 5 råd om hva du ikke bør gjøre når du skal løpe et ultraløp og hvordan du kan unngå å gjøre det.

1: Løp deg bort

Et par kilometer fra eller til spiller vel ingen rolle når du først skal løpe 100km? Jo, det gjør det. Det å plutselig oppdage at du har løpt en kilometer i feil retning under et løp kan virkelig ta knekken på selv de mest hardbarka ultraløperne. Å løpe tilbake samme vei du nettopp har kommet samtidig som du vet at de foran deg har fått et enda lengre forsprang mens de som var bak deg kanskje har løpt forbi deg er en skikkelig motivasjons killer. Nå skal det sies at slike små sidespor og navigasjonsfeil kan være skikkelig morsomme også, i hvert fall i etterkant. Mange av de morsomste minnene mine fra ultraløp er nettopp når jeg har forvillet meg litt bort fra den originale løpstraseen. Som da jeg bommet på et merke på UTSS 90km og endte opp med å klatre oppover i en elv med små fossefall (den historien kan du lese om her).

Hvordan unngår du det?

For det første, følg med på løypemerkene. Synes du det er lenge siden du så et merke sist, så er det antagelig det. Stopp heller opp litt og se om du ser et merke foran eller bak deg.
Legg inn løypa på klokka di. Dette er den funksjonen på klokka mi, (jeg har en Garmin 935, og den er ikke sponset), som jeg har satt aller mest pris på under ultra løp. For selv om du prøver å følge med på merkingen så godt du kan så hender det at det er litt langt mellom hvert merke, eller at noe har skjedd med merkene (noen har ryddet i skogen, dyr har spist merkene eller merkene har viklet seg inn i buskas og er vanskelig å se). Da hjelper det å ha løypa lagt inn på klokka for da kan du se om du er på rett vei eller ikke.
Bli kjent med løypeprofilen i forkant av løpet. Det gir deg en liten peiling på om du er helt på bærtur (eller klatretur) hvis du plutselig befinner deg et sted som er hakket mer luftig og teknisk enn løypeprofilen har gitt inntrykk av.

2: Still dårlig forberedt til start

Du må gjerne glemme drikkeflaske og gels når du skal løpe 10 for Grete eller halvmaraton i London, og om du ikke har trent sånn kjempe mye før løpet gjør det ikke all verdens. For 21 kilometer kommer de fleste seg igjennom på en eller annen måte og om det skulle gå helt skeis så er det ikke noe verre enn at du hopper av løpet ved første og beste kafe. Men skal du løpe en ultra i terrenget krever det litt forberedelse. Å glemme essensielle ting som hodelykt hvis løpet er så langt at du kanskje blir nødt til å løpe i mørket, eller å ikke ha en vind og vanntett jakke i sekken i tilfelle væromslag oppe på fjellet kan ikke bare gi deg straff i form av ekstra tid eller enda verre, diskvalifisering. Det kan også gi deg skikkelig problemer når det blir så mørkt at du ikke ser stupet som er rett foran deg eller når været plutselig skifter og du står iskald oppe på toppen av et fjell, gjennomvåt av regn og med vind i styrke liten kuling rett i fleisen. Det å «bare hoppe på» et løp uten å ha trent eller sjekket løypeprofilen er også helt greit om det er et løp som foregår midt i bykjernen, men på en ultra vil det ikke være like enkelt å bare droppe ut når du skjønner at det var litt tøffere å løpe de 60 kilometerne enn du hadde trodd og at litt trening i forkant hadde vært lurt. Dessuten er du nesten garantert en eller annen form for skade hvis du like vel går for full distanse.

(Foto: Sylvain Cavatz)

Hvordan unngår du det?


Veldig enkelt: forbered deg til løpet! Les løypeprofilen, les utstyrs listen og pakk sekken god tid i forveien. Snakk med andre som har løpt det aktuelle løpet eller et lignende løp tidligere. Og tren på det du skal gjøre. Melder du deg opp på et 100 kilometer fjell løp i Pyreneene med over 8000 høydemeter, hjelper det ikke å løpe frem og tilbake langs Frognerkilen 3 dager i uka. Løp gjerne igjennom hele eller i hvert fall de mest krevende partiene på forhånd hvis du har mulighet til det. Og det er bedre å undervurdere seg selv enn å være alt for skråsikker. Ikke gjør samme feil som Jim Walmsley. Ta med en liten hodelykt til nødstilfelle, selv om du regner med å være i mål før solnedgang.

3: Dropp å spise og drikke


Uansett hva folk sier eller mener, her er hva en sykepleiers sunne fornuft sier om saken: å løpe mange mil uten påfyll av mat og drikke er en veldig dårlig ide.
Kroppen trenger energi for å kunne løpe i flere timer, så du sparer ikke noe på å droppe å stoppe på matstasjonene for å dytte i deg litt næring eller ved å slanke vekten på sekken ved å minimere mengden løper-fuel. Men nå er det sjeldent jeg hører at grunnen til at folk går på en smell er at de bevisst ikke har villet spise eller drikke under et løp. Som regel skyldes det heller at man glemmer å spise og drikke eller at man etter hvert mister matlysten fullstendig og kanskje til og med bli kvalm og uvel. Det kan også være at den favoritt sjokoladen din smaker høgg når du når toppen av Gulekoppen på Hornindal rundt eller at det eneste du har skikkelig lyst på er buljong, men at akkurat det er noe som ikke serveres på matstasjonen på Ultra Birken.

Hvordan unngår du det?

Tren på å spise når du løper. Ha alltid med deg litt mat på langturer og vend kroppen til å ta til seg mat mens du løper. Det er lurt å trene på å spise den maten du planlegger å ha med deg under løp. Hvis du planlegger å bruke gels under løp så test den typen gels på langturer i forkant av løpet.

Få i deg nok elektrolytter. Ubalanse i elektrolyttnivået vil kunne føre til at du føler deg kvalm og uvel. Derfor kan det hjelpe å få i seg sportsdrikk med elektrolytter eller tilføre elektrolytter på andre måter om du begynner å føle deg kvalm.

Ha med deg litt forskjellige varianter av fuel. Selv om du elsker den Maxime gelen med jordbærsmak er det fare for at du er ganske lei alt som heter Maxime og Jordbær etter å ha inntatt bare dette de siste 8 timene. Ha med litt forskjellig slik at du har noen salte nøtter å tygge på hvis saltsuget gjør seg gjeldende og kanskje noen sure cola smågodt om du plutselig trenger noe syrlig. Og skal du løpe veldig lenge kan det være en ide å ha med seg noe ordentlig mat også. Selv har jeg alltid med et par brødskiver med ost hvis jeg forventer å skulle løpe i mer enn 7-8 timer. Da vet jeg at jeg kommer til å ha behov for noe ordentlig mat i tillegg til gels og bloks.

Bruk klokka! Mange av løpeklokkene på markedet har nå funksjoner hvor du kan få klokka til å minne deg på at du skal spise og drikke. Dette fungerer slik at du får en påminnelse for eksempel hvert 15 minutt som sier DRIKK og hvert 30 minutt som sier SPIS. Jeg kjenner flere som sverger til denne funksjonen (og også nettopp denne tidsintervallen).

4: Tenk negative tanker


Det sies nemlig at det å gjennomføre et ultraløp er 90% mentalt og 10% fysisk og da sier det seg selv at de mentale strategiene du bruker under et løp vil ha mye å si for om du kommer til å lykkes. Om du for eksempel kun fokuserer på det store målet, (å gjennomføre løpet), øker du sannsynligheten for å bli mentalt sliten. Skal du løpe et ultraløp er det langt til mål. Men det hjelper lite å tenke på det. Hvis du fokuserer på mål helt fra starten på løpet er faren stor for at du vil gå på en mental smell. Hjernen forteller kroppen at du har en lang lang vei igjen å løpe og vil naturligvis sende signaler til kroppen om å spare på alt. Det samme gjelder for tanker om at det gjør vondt, at du er sliten og lei eller at alle andre løper fortere enn deg. Negative tanker er energityver og er det noe du ikke har behov for å bruke energien din på i et løp er det slike tanker.

(Foto: Sylvain Cavatz)

Hvordan unngår du det?

Ha noen mentale strategier og verktøy godt innøvd i forkant av løpet. Hvilke strategier som virker varierer fra person til person, men det å sette seg mange kortere delmål er en god strategi på lange løp. I stedet for å tenke 60 kilometer kan du bryte ned løpet til delmål på 10 kilometer eller enda kortere. Jo mer sliten du blir jo kortere bør delmålene være. Da jeg løp 3. etappe av Beyond the Ultimate Ice Ultra løp jeg over en enorm innsjø hvor det føltes ut som om jeg ikke flyttet meg av flekken. Redningen min ble å fokusere på stolpene som var satt opp med omtrent 100 meters mellomrom. Delmålet var en og en pinne hvor jeg vekslet mellom å løpe og gå mellom annenhver pinne.

Jeg er veldig bevisst hvor mye negativ tenkning påvirker prestasjonen og jeg har lært meg å snu tankemønsteret med en gang jeg merker at jeg begynner å tenke negativt. Dette gjør jeg blant annet ved å flytte fokuset over på andre hyggelige ting som for eksempel den vakre naturen. Men jeg bruker også positiv selvsnakk mye. Jeg forteller meg selv at «i dag er jeg sterk, i dag løper jeg bra» om og om igjen. Og tro det eller ei, det er faktisk mulig å lure kroppen til å tro at den egentlig ikke er sånn kjempe sliten like vel.

5: Test ut helt nye sko eller annet nytt utstyr på selve løpsdagen


Kjøp deg gjerne nye sko til et ultraløp, men prøv dem for all del ut i forkant av løpet. For selv om skoen kjennes helt fin ut på foten i butikken, kan det hende at den ikke kjennes like behagelig ut etter noen mils løping når føttene har begynt å hovne opp og friksjonen mot de utsatte stedene virkelig begynner å irritere. Og tro meg, gnagsår er noe av det siste du ønsker deg når du løper ultraløp.
Det samme gjelder klær, sekk og annet stæsj. Unngå at en shorts som til stadighet glir opp eller en vest som har en stropp eller søm som irriterer vettet av deg tar livet av løpsgleden.

(Foto: Sylvain Cavatz)

Hvordan unngår du det:

Test alltid alt utstyr i forkant av løpet. Helst bør du teste det ut på en langtur. Og er det noe som irriterer deg det minste lille gram, så gjør noe med det. FØR løpet.

Har du noen flere?

Så her har du altså min «topp 5 liste» over ting man ikke bør gjøre. Alle punktene er testet nøye ut av meg selv, faktisk opptil flere ganger. Med andre ord; rimelig seriøs forskning.
Det finnes sikkert mange flere ting man ikke bør gjøre under ultraløp, og kommenter gjerne om du har flere tips til hva man ikke bør gjøre før, under eller etter et ultraløp.

(Foto: Sylvain Cavatz)