Bli med i CLUB RWC

Bli med i CLUB RWC


CLUB Runner’s World Challenge er en pakkeløsning med virtuelle løp og kunnskapspåfyll gjennom hele året. Ta del i det motiverende fellesskapet!

Et annerledes løpeår trenger ikke være synonymt med et havarert løpeår. CLUB RWC er tilbudet for deg som ønsker kontinuitet og motivasjon med drahjelp fra andre løpere, fagfolk og ikke minst konkrete målsettinger i form av virtuelle løp og utfordringer.

Dette får du i CLUB RWC

CLUB RWC er en pakkeløsning med en rekke virtuelle løp gjennom hele 2020. I tillegg til deltakelse i løp får du medlemsskap i en lukket Facebook-gruppe med de andre deltakerne i CLUB-konseptet. Her kan dere dele erfaringer og motivere hverandre.

I denne gruppa vil det bli servert relevante fagartikler og øktforslag ukentlig, i tillegg til månedlige webinarer som tar for seg aktuelle tema. Webinarene holdes av Runner’s World-spaltist Askild Vatnbakk Larsen som har en mastergrad i idrettsvitenskap og er en habil løper selv.

To pakkeløsninger

Du kan velge mellom CLUB RWC eller CLUB RWC GOLD. Det som skiller disse to pakkeløsningene er at GOLD-medlemskapet gir deg 12 løp i året og et abonnement på Runner’s World i tillegg.

Dette er CLUB RWC

  • 10–12 virtuelle løp/utfordringer i løpet av 2020*
  • Abonnement på Runner’s World**
  • Medlemskap i en lukket Facebook-gruppe kun for CLUB-medlemmer.
  • Du får servert relevant fagstoff ukentlig.
  • Ukentlig nyhetsbrev med ukas økt.
  • Månedlig webinar som tar for seg aktuelle tema.
  • RWC-pokal etter gjennomført challenge.
  • Treningsprogram.
  • Rabatter og fordeler fra RWC-sponsorer.

* 10 løp i CLUB RWC, 12 løp i CLUB RWC GOLD
** Abonnement på Runner’s World kun for GOLD-medlemmer.

Early Bird – bestill CLUB-pakken før 10. mai og få med den freshe RWC-trøya til en verdi av 299 kr.

Bli medlem i CLUB RWC her!

Se terminlista med kommende løp i Runner’s World Challenge her!

Siste utgave av Runner’s World

  • Våre varme favoritter til vinterløpinga.
  • Simen Holvik tar oss gjennom Spartathlon-eventyret.
  • Bli kjent med den allsidige, sosiale, energiske løperen Hilde Aders.
  • Magnus Winther Warvik måtte bære hjem etter sin første maraton. Nå har han løpt hver dag i over syv år, og konkurrerer så ofte han kan.
  • Stor Island-guide: Hvor bør du løpe, hvilke løpegrupper bør du oppsøke, hvilke løp bør du sjekke ut.
  • RWs møllefavoritter: Kom deg gjennom vinteren med våre øktforslag og møllehacks.
  • Bli din egen trener i vinter! Askild Vatnbakk Larsen guider deg gjennom stegene slik at du kan lage ditt eget, bærekraftige og effektive treningsopplegg.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal gir deg råd til hva du bør gjøre hvis en skade vender tilbake.
  • Abelone Lyng har løpt Icebug Xperience langs Bohuslänkysten.
  • Kan sterk mat gjøre deg til en sterkere løper? Ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft tar en titt på de nyeste chilistudiene.

Les magasinet digitalt her!

La løpet leve!

La løpet leve!


Selskapet Neste Løp har utviklet en egen donasjonsdugnad for å redde løpene.

Pressemelding fra Neste Løp

Oppstartsselskapet Neste Løp har via nettsiden www.nestelop.no samlet over 600 løp på en samleside.  Deres ambisjon er å skape Norges (og så Skandinavias) beste nettsted for løpeinteresserte og på den måten motivere folk til å bevege seg mer.

I forbindelse med koronaviruset som herjer, skapes det mye usikkerhet for løp og arrangører. Flere av årets løp er allerede flyttet eller avlyst, og det er usikkert om alle vil fortsette.

– Vi i nesteløp.no deler det vi kan av informasjon om løp, men vi vil gjøre mer, sier daglig leder Carl-Otto Karlengen.

Derfor har de egenutviklet en donasjonsdugnad for å “la løpet leve”. På listen finnes alle løpene som de har registrert. Besøkende kan selv velge å donere ønsket beløp til løpene.

Finnes ikke ditt løp på listen, kan du ta kontakt på e-post post@nestelop.no.

Betalingsvilkår: Pengene som doneres vil deles hovedsakelig med løpene, hele 94 % går til løpet. Resterende 6 % dekker betalingsformidling og andre driftskostnader.

– Vi håper at dette kan være med å bidra til at flest mulig løp overlever, spesielt de små er vi bekymret for, sier daglig leder Carl-Otto Karlengen.

Løper seg fri fra medisinene

Løper seg fri fra medisinene


– Å bryte løpet på grunn av smerter er ikke noe alternativ, det må i så fall være på grunn av et hjerteinfarkt.

Malin Frøyen Bergset (52) har alle forutsetninger for å mislykkes med løping. Likevel trosser hun smertene, fast bestemt på å gjennomføre Oslo Trippelen.

Med maraton, halvmaraton og 10 kilometer på samme dag, blir det 73,3 kilometer løping med en kropp som egentlig var dømt til et liv i rullestol. 52-åringen fra Høyanger har derimot valgt å leve livet på endorfiner fremfor morfin, og for seks år siden tok hun av det siste morfinplasteret. Når hun først har satt seg et mål og sagt det høyt i tillegg, da er det ingen vei tilbake.

ALLSIDIG TRENING: En typisk økt for Malin en mandag er 15 min roing, 15 min hoppetau og 15 min sykling. Hele runden gjentar hun fire ganger. Foto: Guro Lindseth Nes

Dårlige odds for løping

Malin har en medfødt ryggmargsskade, og i tillegg en svulst i ryggmargskanalen. Om denne fjernes, vil hun etter all sannsynlighet bli lam, derfor får den heller være en del av henne så lenge den holder seg stabil. Et endeløst hav av operasjoner gjennom 25 år i både rygg, hofte og legg, førte til mye medisiner og sykehusopphold for Høyangerjenta.

–  Jeg har nok runda felleskatalogen med god margin,
ler hun.

Selv om Malin sprudler i  dag, var hverdagen en helt annen før hun virkelig fikk øynene opp for trening. Det ble forventet i barndommen at hun skulle klare seg med krykkene hun fikk utdelt, men ellers var det liten oppfølging annet enn sterke medisiner.

Legene mente hun ville komme til å trenge medisiner resten av livet, og hverdagen bestod for det meste av morfin, sofa og opp til åtte paralgin forte daglig, bare for å håndtere smertene. 

TAR ALLTID TRAPPENE: Malin elsker trappetrening, og får nyte utsikten fra toppen av Høyanger flere ganger i uka. Foto: Guro Lindseth Nes

Fjellturen som endret alt

En dag i 2013 hadde mannen til Malin bestemt seg, han skulle klare å få henne med seg på en fjelltur. En fjelltur så tung at Malin var sikker på at hun skulle komme til å dø den dagen, som hun hittil beskriver som den verste i hennes liv.  Full i smerter satt hun på toppen og tenkte at det var hennes egen feil at hun var i så dårlig form, tross alt. At hun hadde gjemt seg bak alle diagnosene og latt kroppen forfalle.

– Jeg innså at jeg var nødt til å ta av noen kilo. Om ikke for min egen, så i alle fall for familien sin skyld, så vi kunne gjøre mer ting sammen igjen, sier Malin og har ikke angret et sekund på avgjørelsen i ettertid. Fra å veie 85 kilo, har hun nå landet på 57.

I  starten på 2014 tok hun av morfinplasteret, og siden den gang har treningen vunnet over medisinene.

– Det var en tøff periode hvor jeg måtte takle smertene, i tillegg til ubehaget i kroppen som kom da jeg trappet ned på all medisinen. En periode løp jeg likevel 10 km og halvmaraton bare noen dager etter at legen hadde fylt hofta med kortison og bedøvelse.

Snur smerten til noe positivt

De dagene Malin har mest vondt, legger hun opp til de hardeste øktene, og klistrer på seg et kjempeglis. Ved å ta frem bitterheten sykdommen har ført med seg i årenes løp, klarer hun å snu smerten om til viljestyrke, og ta henne dit hun vil.

– Jeg nyter å trene hardt, og har lært meg å trene litt over smertegrensen, slik at jeg tåler litt mer hver gang. Når jeg endelig har knekt koden for kroppen min, er det ingen vei tilbake for meg. Alternativet er uaktuelt, jeg er nødt til å opprettholde treningen for å slippe mer medisiner og sløvhet, sier Malin, og påpeker at det aldri vil bli snakk om kosetrening for hennes del.

MEDALSJESAMLING: Malin synes det er kjedelig å løpe uten medalje, og har opparbeidet seg en god samling de siste seks årene. Foto: Guro Lindseth Nes

Løp maraton med brukket fot

I 2013 klarte Malin for første gang å løpe en hel time. Samme uka meldte hun seg på sitt første løp – 10 kilometer under Florø maraton, og kom i mål på 57 minutter.

Siden den gang har det blitt rundt regnet cirka ti løp i året på 52-åringen. Oslo Maraton var første maraton som ble gjennomført, og det med brukket fot de siste 12 kilometerne.

– Jeg kjente at det var noe som ikke stemte i foten, men det skal mer til om jeg skal bryte et løp. Det kosta meg litt smerter i ukene som fulgte, men et brudd i foten er ingenting å snakke om i forhold til andre lidelser jeg har vært gjennom, sier Malin og må le av sin egen oppfatning av smerte.

Hennes største løp har hun valgt å tatovere inn på overarmen, som en påminner om hva hun har klart hittil. Nå er hun grådig lysten på en til.

Jakten på det uoppnåelige

Drømmen om Oslotrippelen kom etter fullført Oslo Maraton i fjor. Malin løp halvmaraton og 10 km, mens en kompis fullførte alle tre løpene og endte opp med fire medaljer rundt halsen. Én for hvert løp, og en fjerde for å ha fullført hele trippelen. Malin fikk både vann i munnen og blod på tann bare av tanken på å være blant de 80 som fikk melde seg på neste år.

– Det var ikke bare på grunn av medaljene, men tanken som slo ned i meg med én gang; at dette vil være totalt uoppnåelig med min kropp.

Likevel for Malin sin del, så er det de uoppnåelige målene som frister mest, de som gjør at hun kan bevise for seg selv det hun alltid har sagt: At ingenting er umulig!

Legene hadde ikke helt trua, men det gjorde lysten om mulig enda sterkere.

Lørdag 21. september kunne jernkvinnen fra Høyanger stolt forsvare det hun har jobbet for hver bidige dag det siste året.

MOT ALLE ODDS: Malin har valgt å leve livet på endorfiner fremfor morfiner, og det har ført henne til topps. Nå kan hun klare alt! Foto: Guro Lindseth Nes

Never give up!

På tiden 7:30:15 fullførte Malin 73,3 km løping uten pause gjennom Oslos gater. Det vil si en snittfart på 10 kilometer i timen en hel arbeidsdag.

Med tre løp på samme dag er du nødt til å fullføre hvert løp innenfor et visst tidsrom for å få lov å fortsette, ifølge reglementet. Selv med god margin, var det kun et raskt nummerskifte Malin tok seg tid til, før hun kastet seg ut i neste løp, vel vitende om at kroppen hennes faktisk ville bære henne gjennom alle sammen.

– Det er det råeste jeg har vært med på noen gang, sier Malin storfornøyd etter løpet, og har vanskelig for å se for seg hvordan hun skal klare å toppe dette. Før hun bestemmer seg for neste mål, skal hun midlertid nyte seieren. Bragden skal svies inn i rekka på overarmen, og kanskje blir det til og med en gedigen is, for første gang på et helt år.

Noe latmannsliv blir det derimot ikke på Malin. To dager etter løpet er hun igjen på plass i trappene i Høyanger for å trene for å holde smerten på avstand.   

Karbonfiberplate i sko – trend eller juks?

Karbonfiberplate i sko – trend eller juks?


Nikes suksess med Vaporfly 4% har banet vei for en helt ny måte å lage løpesko på. Rundt hjørnet venter flere store skoprodusenter på å lansere nye modeller med innebygget karbonfiberplate. Men gjør virkelig denne platen så stor forskjell – og kan det ikke ansees som juks?

Utviklingen av løpesko går stadig videre. I en lang periode var det stabile løpesko som var det store – sko med tilstrekkelig støtte for å motvirke pronasjon. Dette har vi etter hvert skjønt at er noe tull. Tukler man med en naturlig biomekanikk kan det i hvert fall oppstå skader.

Uansett. For rundt ti år siden kom boka Born to run av Christopher McDougall, og med den kom barfotskoene uten demping, som igjen som førte til en nasjonal, kollektiv beinhinnebetennelse. Motsvaret ble maksimalistiske sko med masse dempemateriale, men ofte med et lavt drop for å bevare den naturlige løpsfølelsen.

Akkurat nå er det sko med karbonfiberplater i mellomsålen som er det hotteste for de som ønsker å løpe fort.

Starten på det hele

Startskuddet for trenden ble avfyrt i 2017 da Eliud Kipchoge var usle 25 sekunder unna å bryte totimersgrensen på maraton. De 42195 meterne løp han i en modell som Nike hadde utviklet for akkurat dette formålet. En sko med en krummet karbonfiberplate i en tykk og veldempet mellomsåle. Vaporfly 4% het modellen, og impliserte dermed at løperen skulle bli fire prosent mer effektiv med skoene på. Modellen har siden da prydet føttene til en rekke vinnere av prestisjefylte maratonløp rundt om i verden. Suksessen var et faktum.

Placebo eller reellt?

Men fungerer virkelig skoen som lovet? Da vi intervjuet Sondre Nordstad Moen etter hans norske rekord på halvmaraton i Valencia i 2017, fortalte han at han, kvelden før løpet, tok fram kalkulatoren for å regne på hvor mye fire prosent ville utgjøre. Han hadde kun løpt i skoene et par ganger på trening, og visste ikke hva han kunne forvente. Kalkulatoren viste at fire prosents forbedring av persen hans ville utgjøre tiden 59,49. Dagene etter knytte han på seg Vaporfly 4% og løp på 59,48.

Det finnes sikkert flere lignende eksempler rundt om i løpeverdenen, men kan det tenkes at det også er litt placebo inne i bildet? Eller er det Nikes finansielle muskler som muliggjør markedsføringen og synligheten som bidrar til at Vaporfly 4% ansees som den beste løpeskoen i verden? Svaret er at det virker som om skoen faktisk fungerer. Kombinasjonen av demping og karbon er bra.

Henger seg på trenden

I forskningsstudier – uten koblinger til Nike – har det kommet fram at løpsøkonomien forbedres sammenlignet med andre løpesko som er laget med tanke på konkurranse på høyt nivå. Avisen New York Times har også gjort en analyse av en halv million maraton- og halvmaratonløp som er registrert i appen Strava. Analysen viser samme resultat: Det går noen prosent raskere for de som har løpt i Vaporfly-skoene. Men som vanlig er det veldig individuelt om, og i så fall hvor mye, man kan vinne på å bytte sko, siden det selvfølgelig også avhenger av teknikk, styrke og fart.

Nikes suksess gjør at andre skoprodusenter har hengt seg på trenden. Hoka One One har på kort tid sluppet to ulike modeller med karbonfiberplate: Carbon Rocket og Carbon X. Skechers, som er bittesmå i Europa, men svært store i USA, har sluppet Speed Elite. Og nå i september kom New Balance sin modell FuelCell 5280, som til forskjell fra de andre karbonskoene er ment for kortere distanser. Ryktet i bransjen sier at blant annet adidas, Asics, Saucony og Brooks er i gang med å utvikle egne varianter. Spørsmålet er snart ikke hvilke merker som har modeller med karbonfiberplate, men hvilke som ikke har det i sortimentet.

Ikke et nytt fenomen

Selv om hele løpeskobransjen synes å ha blitt rammet av karbonfeber, er karbonfiberplater faktisk ikke noe nytt. Reebok hadde en sko med karbonfiberplate på 1990-tallet og adidas slapp to modeller rett etter tusenårsskiftet. Allerede i 2003 satte Paul Tergat verdensrekord på maraton i et par Fila Racer med karbonfiberplate.

For noen år siden ble skomerket Ampla startet. Deres eneste modellen hadde en karbonfiberplate som gikk langs hele sålen, med en tunge av platen nedfelt under forfoten. Tanken var at konstruksjonen skulle funke som en trampoline. Skoen rakk kun å få vise seg fram på et par messer før Ampla gikk konkurs rett før den ofisielle lanseringen.

De tidligere forsøkene med karbonforsterket såle gikk altså ganske så dårlig – ingen av modellene overlevde. Den tidligere adidas Gazelle Proplate fikk for eksempel kritikk for at den var hard, tung (322 gram) og dyr.

Men dyrt er det fortsatt med karbonsko. Et par Nike Next% koster tett opptil 3000 kroner. Hvorfor Paul Tergats verdensrekordsko ikke slo gjennom kommersielt kan man naturlig nok bare spekulere i. En antakelse kan være at Fila rett og slett var for små til å nå ut til løpeverden på samme måte som Nike har gjort i disse dager.

Mellomsåle eller
plate?

En forskjell mellom Vaporfly og tidligere forsøk med karbonfiberplater er at Nike har komplettert platen med en tykk mellomsåle. Den er laget i et materiale som Nike kaller ZoomX, og som gir god respons. Det virker faktisk som om det er nettopp mellomsålen – ikke karbonfiberplaten – som står for det meste av responsen. I en studie gjort ved University of Colorado ble det konstatert at karbonfiberplaten i Vaporfly ga tilbake 0,007 watt per kilo for hvert løpesteg. Komprimeringen og responsen fra ZoomX ga til gjengjeld tilbake 0,318 watt per kilo – det vil si drøyt 45 ganger mer enn karbonfiberplaten.

Så hva skal man da med en karbonfiberplate hvis det er mellomsålen som gjør den store jobben? Det virker som det ene er avhengig av det andre – for skoen blir rett og slett for ustabil med bare ZoomX. Platen fungerer dermed som en stabilisator. Også andre skoprodusenter har utviklet nye mellomsålematerialer og underbygger med det teorien om at det er nettopp kombinasjonen av superresponsivt materiale i mellomsålen og en stiv plate som er nøkkelen. Ikke bare karbonfiberplaten altså, som markedsføringen ofte fokuserer på.

Biomekanisk bounce

For å utdype det hele litt, så gjør karbonfiberplaten mer enn å stabilisere skoen. Den stive platen gjør også at man sparer krefter i tåleddene. Når du løper i vanlige sko bøyes foten i tåleddet, men du får ikke tilbake så mye energi ved at tærne fjærer tilbake. Men, med en stiv karbonfiberplate bøyes i stedet skoen ved tåleddet når du har foten i bakken, hvilket “lader” den med energi som du deretter får i retur når platen retter seg ut i frasparket.

En innvending mot stive plater er at gevinsten man får i tåleddet går utover noe annet, nemlig at vristen må jobbe hardere. Akkurat som med justeringer av løpeteknikk, så er det sjeldent kreftene forsvinner, de forflytter seg bare til et annet sted.

Nike mener imidlertid at de har fikset “vristproblemet” ved å gi platen en skikkelig bøy, noe som også bekreftes i en studie som ble presentert ved en biomekanikk-konferanse i Canada i august. Det var riktignok en liten studie, og den ble utført av folk fra Nike, men likevel. Studien viste at arbeidet i vristen øker i sko med en helt rett karbonfiberplate, sammenlignet med sko uten karbonfiberplate i det hele tatt. Derimot reduseres energiforbruket i vristen desto mer bøyd platen er.

På denne måten mener Nike at man kan få hele gevinsten fra tåleddet uten at vristarbeidet koster mer, noe som ellers diskuteres i biomekansike kretser. Å bare ha en rett karbonfiberplate gjør altså at man taper mer energi i vristen enn man vinner i tåleddet.

Utvikling eller juks?

Skal vi nå glede oss over at man kan kjøpe seg bedre tider, eller skal vi være mer konservative og kalle det juks? Hvis et par sko gjør at en løper går fra 28 til 14 minutter på en 5-kilometer, er det da juks? Alle vil antakelig være enige om det. Men hva om skoene gjør at løperen går fra 28 til 21, 25 eller 27 minutter? Hvor går grensen?

Det står allerede i reglementet at man ikke kan bruke fjær (springs). Men hva regnes som fjær? En stiv plate av karbonfiber, vil du kanskje svare. Men hvis det nå er mellomsålematerialet som gir mest respons, så spiller det kanskje ingen rolle om man forbyr karbonfiberplater. For hvis det er som studiene har vist – at det er den tykke mellomsålen som gir tilbake mest energi – er det ikke da tykke mellomsåler som bør forbys? Eller kombinasjonen av tykke mellomsåler og karbonfiberplater?

Uansett hva man mener om dette, så vil utviklingen stadig fortsette. Under INEOS  1:59 Challenge, hvor Eliud Kipchoge ble den første til å løpe maraton under to timer, brukte han en prototype av en ny Nike-modell med karbonfiberplater. Det har dukket opp (ubekreftede) tegninger av hvordan skoen er konstruert på nettet, og det viser seg at denne modellen, AlphaFLY, angivelig består av intet mindre enn tre bøyde karbonfiberplater.

Så kanskje det er mange karbonfiberplater som er fremtiden? Kanskje det kan sammenlignes med når stavhopperne gikk fra bambus- til glassfiberstaver og alle begynte å hoppe høyere uten at noen ropte “juks!”. Eller blir det som da svømmerne brukte ekstremt tighte og høyteknologiske drakter – drakter som siden ble forbudt og førte til at verdensrekorden ble strøket? Den som lever får se.

Ultralang batterikapasitet

Ultralang batterikapasitet


Nyheten Polar Grit X er en outdoor multisportklokke med lett design og avanserte funksjoner.

Pressemelding fra Polar

Polar, som har vært en av lederne innenfor sports- og kondisjonsteknologi i over 40 år, introduserer i dag nyheten: Polar Grit X.

Polar Grit X kommer med Komoot-ruteveiledning og navigering i sanntid.

Polar Grit X er utviklet for å hjelpe friluftsentusiaster med å presse sine grenser. Produsenten oppgir at Polar Grit X har robust og lett design, god batterilevetid og helt nye coaching-funksjoner. Enten du er på stier eller forbereder deg på fremtidige opplevelser med støttende treningsøkter innendørs, mener Polar at nye Grit X kommer med de verktøyene du trenger for å Power Through Anything.

Værmelding for dagen og morgendagen er integrert.

Polar Grit X har amerikansk militær standard og er designet for å tåle tøffe forhold. Den veier bare 64 gram, og har også et godt vekt-til-batteri-forhold.

Klokken gir opptil 40 timers kontinuerlig trening med alle funksjoner fullstendig aktivert, og opptil 100 timer via flere strømsparingsalternativer – fint for utvidede opplevelser eller ultraløp.

Polar FuelWise gir deg automatiske påminnelser om påfyll av næring og vann.

Å forstå og styre intensiteten i variabelt terreng har lenge vært en sentral utfordring for utendørsidrettsutøvere. Den nye Hill Splitter™-funksjonen i Polar Grit X oppdager automatisk oppover- og nedover-segmenter og leverer ytelsesrapportering på stigning/nedstigning etter hver økt. Ved hjelp av dette er idrettsutøvere i stand til å forstå intensiteten i treningen sin, lære raskt hvordan de skal øke tempoet på forskjellige stadier, sammenligne økter og gjennomføre strukturerte treningsøkter.

Ved siden av riktig intensitetsstyring, er væskeinntak og ernæring avgjørende for å gjøre selv de tøffeste øktene så morsomme og produktive som mulig. Polars FuelWise™ leverer skreddersydde, automatiske påminnelser om næring og påfylling av vann som kreves for å opprettholde riktig energi og væskebalanse gjennom selv de lengste øktene.

Andre nyheter som kommer med Polar Grit X er Komoot-ruteveiledning og navigering i sanntid, samt værvarsel for dagen i dag og morgendagen, for enklere planlegging og oppdatering underveis når forholdene endrer seg.


Grit X har også forskjellige ytelser og Polar Smart Coaching-funksjoner, inkludert:

• Polar Precision Prime™: Mål pulsen din direkte fra håndleddet med Polars unike sensorteknologi.
• FitSpark™ Polar Grit X og FitSpark ™ treningsveiledning sørger for at du er forberedt på å erobre løypene med ferdiglagde daglige treningsøkter som matcher din restitusjons-, kondisjons- og treningshistorie.
• Nightly Recharge™: Måler hvor godt du restituerer iløpet av natten og viser deg hvor mye du henter deg inn fra dagens stress og trening. Du får personlige daglige tips om trening, og tips om søvn og regulering av energinivået ditt på de spesielt tøffe dagene. Nightly Recharge hjelper deg å ta optimale valg i hverdagen din for å opprettholde den generelle trivselen og nå treningsmålene dine.
• Training Load Pro™: Forhindrer over- og undertrening ved å overvåke hvordan øktene belaster de forskjellige systemene i kroppen din slik at du kan trene mer effektivt. Training Load Pro tar en omfattende tilnærming, og kombinerer Cardio Load, Muscle Load og Perceived Load til en enkel, oversiktelig oversikt.
• Sleep Plus Stages™: Spor søvnstadiene og få detaljert innsikt i søvnkvaliteten.
• Løpskraft: Polars unike pulsmåling fra håndledd overvåker muskelarbeidet mens du løper. Løpskraft er nøkkelen til å måle løpets treningsintensitet, slik at du kan treffe de perfekte løpsintensitetene hver gang.
• Polar Flow: Nett- og mobilappen vår er knutepunktet for å gjennomgå den generelle treningsstatusen, analysere treningsresultater og planlegge treninger i detalj.

Polar Grit X koster 4599 kroner og er tilgjengelig her.

Lenge leve løperen

Lenge leve løperen


Vi både lever lenger og er friskere enn tidligere generasjoner. Men alderen påvirker fortsatt prestasjonsevnen vår selv om langt flere lykkes i å opprettholde den i høyere alder. Slik tar du høyde for det – hele løpelivet ut.

Mange av dagens 70-åringer har en fysisk prestasjonsevne og
en helseprofil på linje med da deres foreldre var i 50-årsalderen. Det viser
både praktiske erfaringer så vel som vitenskapelige undersøkelser.

Det finnes naturligvis flere forklaringer til hvorfor vi
både lever lenger og har et bedre og friskere liv enn generasjonen før oss. En
viktig faktor er økt kunnskap om hvordan vi kan trene effektivt gjennom hele
livet. En annen er at mange har tid og mulighet til å jevnlig gjennomføre balansert
og effektiv fysisk trening.

Løping er den treningsformen som de fleste enkelt kan
tilpasse fysisk form og de forutsetningene vi har der vi bor. Til forskjell fra
tidligere er det i dag også mer allment akseptert å vie seg til løping –
uansett om vi er raske eller trege, konkurranse- eller helseorientert, unge
eller gamle, menn eller kvinner. Enkelheten, den svært håndgripelige
helseeffekten og det faktum at man kan løpe i prinsipp hvor og når som helst –
alt dette gjør løping til den mest tilgjengelige treningsformen av alle.

Vil du få mest mulig ut av løpetreningen bør du imidlertid
komplementere den med noen andre viktige treningskomponenter som løpingen ikke
tar seg av. Foruten om trening av sirkulasjonssystemet (i dagligtale kalt kondisjon)
kan det lønne seg å trene styrke, bevegelighet, balanse og koordinasjon. Gjør du
det på en effektiv og smart måte, kan du klare å unngå kjedelige skadeproblemer
samt løpe bedre.

Hvilke komplementerende treningsformer du bør vie tid til
utover løpingen spørs delvis på hvilket stadium/sted du er i livet. I visse
perioder av livet er det viktig å prioritere visse treningsformer for så å
vektlegge en annen form senere.

Når du planlegger treningen din bør du også ha respekt for
at vi responderer ulikt på ulike typer trening, og at vi til og med påvirkes
forskjellig av alder. Til tross for disse genetisk betingede forskjellene kan
det likevel være interessant med en generell oversikt over hvordan du kan
utforme og tilpasse den komplementerende treningen alt ettersom hvordan årene
går. Så – her har du ditt løperliv!

0–20 år

Ungdomsårene har stor betydning for hvordan vi utvikles
motorisk og hvilke treningsrutiner vi etablerer for fremtiden. Derimot er
treningsekspertene enige om at en altfor tidlig spesialisering bør unngås. Det
er bedre at barn fra førskolealder og frem til de øvre tenårene får prøve så
mange forskjellige idretter og treningsformer som mulig. Da skaffer man seg en
allsidig bevegelsesbank og bygger samtidig opp et sterkt og robust treningsapparat
– en viktig plattform for alle typer av fremtidig trening.

Friidretten har lenge vært en foregangsfigur i det å utforme
en gjennomtenkt treningslære for ungdommer. Selv om et individ viser
forutsetninger for en viss gren tidlig, lar man fortsatt alle ungdommer prøve
både utholdenhetspregede så vel som styrke- og teknikkorienterte grener. Da får
utøverne en allsidighet som de har stor nytte av senere i livet.

20–30 år

I tjueårsalderen kan man belaste kroppen relativt hardt og
fortsatt restituere seg raskt. Ryker man på en belastningsskade så repareres/rehabiliteres
denne ofte relativt kjapt slik at  man
kan gjenoppta full trening. I løpet av disse årene finner man oftest den type
trening som man både får best effekt av og trives best med. Mange spesialiserer
seg nå på en viss idrett de prøver å bli så god som mulig i.

Samtidig er det viktig at man motvirker en altfor ensidig
treningsbelastning. Minst to treningsøkter i uka bør man bruke på generell
styrketrening/grunnstyrketrening. De bør absolutt inneholde flere øvelser for
kjernemuskulaturen, men også øvelser for utholdende styrke og styrke i ben og
armer.

30–40 år

I trettiårsalderen må man være mer observant på
restitusjonen mellom treningsøktene. Det går ofte an å trene like hardt som når
man er i tjueårsalderen, men man må være nøyere med søvn og totalbelastning i
hverdagen. I akkurat dette aldersspennet stifter mange familie og satser hardt
på karriere hvilket stiller høyere krav til en balansert treningsplan.

Et grunnleggende råd er å beholde styrketreningsrutinene og
begrense de intensive øktene til to ganger per uke. Cirka 75 prosent av det
totale treningsvolumet bør ligge på aerobt nivå. Det betyr at kroppen forbruker
omtrent like mye oksygen som den puster inn, og minimalt med melkesyre dannes
på slike treningsøkter.

40–50 år

Førtiårsalderen innebærer en svak reduksjon av muskelstyrke,
så nå bør du vie litt mer tid til styrketrening. Det betyr ikke nødvendigvis
mer tid på treningssenteret. Bakketrening, løping i kupert terreng og spentsøvelser
er spesifikke former for styrketrening som gjør at du beholder spruten i
løpesteget bedre.

Mange år med løpetrening kan innebære en del skader og
vondter. Eventuelle problemområder krever nå ekstra oppmerksomhet og omsorg.
Legg derfor inn jevnlige spesialøvelser for å styrke de svake punktene dine
slik at de forstyrrer treningen din så lite som mulig nå og i fremtiden.

50–60 år

I femtiårsalderen kan mange klare temmelig respektive
løpetreningsmengder. Men kvalitetstreningen bør ikke nedprioriteres. Se til at
du gjennomfører et par mer intensive treningsøkter hver uke.

Mange føler nå generelt på en merkbar stivhet i ledd, sener og muskulatur. Derfor er bevegelighetstrening og restitusjonstid mellom løpeøktene minst like viktig som styrketrening. Legg gjerne inn sirkeltrening hvor du kan kombinere øvelser for styrke, bevegelighet, balanse og koordinasjon. Yoga er også en utmerket måte å opprettholde bevegelighet og redusere stivheten i ledd og muskler. Unn deg gjerne jevnlig massasje. Egen-massasje med hjelp fra en massasjerulle kan også hjelpe til med å tilbakestille støle muskler.

Mange av dagens 70-åringer har en fysisk prestasjonsevne og en helseprofil på linje med da deres foreldre var i 50-årsalderen. Foto: Bigstock

60–70 år

Sekstiårsalderen gir seg til kjenne på samme måte som
foregående tiår, men de aldersrelaterte endringene blir nå enda mer synlige.
Hormonelle endringer gjør at vi nå blir merkbart tregere. Derfor gjelder det å
mentalt akseptere det faktum at du ikke lenger kan prestere på like høyt nivå
som tidligere. Fokuser i stedet på bevegelsesgleden ved å fortsatt kunne trene.

For de aller fleste er det nødvendig å nå redusere mengden
løpetrening og i stedet gjøre mer av den komplementerende treningen. La
fordelingen mellom løping og andre treningsformer vokse frem spontant – vær
lydhør og lytt til kroppen.

70+

Syttiårsalderen innebærer i beste fall at man fortsatt kan
holde på med med jevnlig løpetrening, men her har genene våre stor innvirkning
på hvor tøft vi kan belaste kroppene våre. Ofte er det leddproblematikk som
begrenser mengden løping.

Å blande løping og gange er ofte en mulighet, men tenk på at
behovet for allsidig trening nå er enda større enn tidligere. Legg derfor
gjerne igjen skånsom utholdenhetstrening for leddene som sykling, svømming og
langrenn. Fortsett også med å trene styrke, bevegelighet, balanse og
koordinasjon.

Senere års forskningsresultater peker entydig på at fysisk
trening alltid har effekt – uansett alder. Med rett tilpasning til dine
individuelle forutsetninger kan treningen fortsatt berike livet ditt på mange
ulike måter uansett alder – livet ut.