Sponset innlegg
Bli kjent med årets TrailHeroes

Bli kjent med årets TrailHeroes


Dynafit har i samarbeid med Runner’s World valgt ut fem løpere som skal representere det fremadstormende terrengmerket i år. Her får du et innblikk i de fem stiheltenes mål, drømmer og favorittprodukter.

Dynafit har spesialisert seg på løping i fjellet og teknisk terreng, og streber etter å lage slitesterke sko, klær og utstyr som gjør det lett, effektiv og moro å løpe.

Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at alle de fem løperne svarer “fjellet!!!” når vi spør hvor de helst liker å løpe. Men her blir du også kjent med deres løpsplaner og hva løping egentlig betyr for dem.

De fem TrailHeroene skal spre løpeglede og stimagi blant annet gjennom sosiale medier den kommende tiden. Her er det bare å la seg inspirere!


Renate Dullum Reitan

Renate jobber som daglig leder på trenignssenteret 3T i Stjørdal, hvor hun bor med mann og tre barn.

Hun begynte å løpe etter hun fikk barn for 15 år siden – målet var Oslo maraton. Det ble mye trening alt for fort, og skadene kom deretter. Den hele maratondistansen ble fort nedjustert til halv, og hun kom meg igjennom på sett og vis.

– Jeg ble uansett inspirert til å fortsette, og løpegleden har bare vokst med årene. Jeg har ingen «dørstokk» i huset, så løper uansett vær og føre. De to siste årene har jeg snust på ultradistansen, og finner dette veldig spennende.

Følg Renate på Instagram: @Renated79

Årets løpemål:

– Rondane 50 miles 14. august og ny pers på henholdsvis 5 og 10 k.

Langsiktig mål/drømmeprosjekt:

– Jeg og en venninne har planer om å løpe Norge på tvers ila 2021. En distanse på 12 mil fra svenskegrensa ved Sylsjøen i Tydal og hjem til Stjørdal der vi bor.

Dette er i utgangspunktet en sjudagers ekspedisjon hvor man går fra turisthytte til turisthytte.

Vi tenker at det tar den tiden det tar, men vi skal raskest mulig igjennom uten overnatting, men med forhåpentligvis god support fra våre ektemenn.

Det beste stedet å løpe er:

– Uten tvil; FJELLET!!!!

Favoritt-produkt fra Dynafit:

– Jeg har lagt min elsk på Dynafit Alpine Pro 2/1 shorts. Den har perfekt passform, den er superlett og særs comfy, samt at innershortsen holder seg på plass.

Det beste med løping for meg, er:

– Jeg kobler av topplokket når jeg løper. Løpingen gir meg en tilfredshet som jeg ikke vil være foruten. Spesielt ved løping i fjellet, hvor du får alle sanseinntrykkene i tillegg. Løping har blitt livets medisin i hverdagen 😊


Martha Teigen Varanes 

Martha er 30 år og bur i Dimmelsvik i Kvinnherad . Til dagleg jobbar ho som Frisklivskoordinator i kommunen og som Naprapat på eigen klinikk ein kveld i veka. Når Martha ikkje er på jobb er det fjellet som lokkar mest, enten med joggesko, eller på ski om vinteren. 

– Eg likar best å springe i terrenget, gjerne lange turar innom fleire toppar der eg kan vere ute i mange timar. Så likar eg å setje meg mål som er føler er litt uoppnålege som eg blir litt nervøs av å tenkje på.  

Følg Martha på Instagram: @varanes

Årets løpemål:

– Hardangerjøkulen ultra, 95 km.  

Langsiktig mål/drømmeprosjekt:

– Har ein drøm om å ein dag springe Europa på langs. Gjekk Norge på langs i 2014 og hadde vore utruleg kult å fortsatt å sprunget frå Danmark og ned til Italia.  

Det beste stedet å løpe er:

– På fjellet! 

Favoritt-produkt fra Dynafit :

Dynafit Vert 2 t-skjorte.  Superlett, fin, tørkar rask å utrulig behagleg på.  

Det beste med løping for meg, er:

– Å springe fort i slak nedoverbakke på sti. Elsker korleis det nesten er meditativt med å halde høgt fokus å kjenne att ein berre er tilstades i augeblikket, samtidig som det er sjukt gøy!  


Magnus Eide

21-åringen fra Kvinnherad bur nå i Åndalsnes. Magnus har drevet med mange idretter, som triathlon, langrenn og fleire ball-idrettar oppigjennom. Nå ligg fokus på fjell-løping, men dei siste fire åra vert prega av mykje skade.

– Eg er ikkje den beste eller raskeste løperen, eller den som oftest kjem først i mål, men eg har ein utrulig stor lidenskap og glede i løpingen. Fokus på å pushe meg sjølv og ikkje samenlikne meg med alle andre, men prøve å gjere meg sjølv til den beste løperen eg kan bli.

Følg Magnus på Instagram: @magnuseide99

Årets løpemål:

– Bli 100 % skadefri, og oppdage nye fjell i Åndalsnes!

Langsiktig mål/drømmeprosjekt:

– Løpe Hardangerfjorden på langs over fjella og isbre, løpe Mont Blanc Ultra, 24-timers løpeprosjekt både på randonee og løping.

Ønsker å viser at det meste er mulig så lenge en har trua på seg sjølv og det en driver med.

Det beste stedet å løpe er:

– Dei siste 50-høydemeterene før en når toppen av fjellet!!

Favoritt-produkt fra Dynafit:

– Vanskelig å velge, generelt den nye DNA-kolleksjonen. Men om eg velge ein så blir det Dynafit DNA Wind Jacket den er så utrulig lett og komfortabel. Føles ut som en ikkje har på seg nåke. Så ser den utrulig rå ut!

Det beste med løping for meg, er:

– Mestringsfølelsen det gjer, og det å oppdage nye fjelltoppar. En får både trening og følelsen av å være på eventyr når en driv med fjelløping!

Nåke som og er viktig for meg er å ta vare på naturen mens en bruker den. Derfor er Dynafit så bra merke for meg, for dei deler dei samme verdiene som meg, det å bevege seg raske og lett i fjellet, samtidig som en tar vare på naturen og produserer utstyr på ein god måte.


Harald Bjerke

Harald er en allsidig løper på 46 år som bor sammen med samboer og tre barn. Han liker å løpe både kort og raskt på asfalt, men elsker også natur og lange ultraløp.

– Dette kan gi noen treningsutfordringer til tider, men samtidig medfører dette at treningen blir variert. Variasjon er jo veldig bra med tanke på å forebygge løpeskader.

Følg Harald på Instagram: @harald.bjerke

Årets løpemål:

– Årets store løpehappening er OBT – Oslo Bergen Trail. Dette er Norges lengste løp som går tvers igjennom hjerte av Norge. Det blir ca 515 km med stiløping og totalt 18.000 høydemetre. Vi starter i Oslo og har målgang i Bergen. Det blir heftige greier!

Langsiktig mål/drømmeprosjekt:

– Jeg ønsker jo å perse på både 10k, halvmaraton og maraton i år, samtidig som jeg også håper å klare 240 km på 24-timersløp. Det er det sistnevnte som rangerer høyest. Jeg var ganske nær målet i fjor under relativt tøffe forhold (killianphantasm24), så jeg tror det skal være mulig å få til.

Det beste stedet å løpe er:

– Dette må helt klart bli i fjellene hjemme på Sunnmøre, hvor jeg har vokst opp. Ellers finnes det stort sett fine stier de fleste steder, man må bare lete litt.

Favoritt-produkt fra Dynafit:

– Jeg er veldig glad i DNA-serien. DNA-serien er en egen «rask» kolleksjon utviklet for bruk i blant annet konkurranser. DNA-produktene, enten det er sko, shorts eller løpesekk, kjennetegnes med å være ekstremt lette og utviklet med tanke på hurtighet. Jeg liker at Dynafit har gjort det enkelt å finne rette produkt.

Ellers har jeg blitt veldig glad i Ultra100-skoene. Dette er godt dempede terrengsko beregnet for ultra distanser. Det som overasket meg med skoene var at de var overaskende behagelige også asfalt. Min erfaring er at terrengsko ofte blir for harde eller stive til å løpe på veg.

Det beste med løping for meg, er:

– Oj, jeg har ikke noe enkelt svar der. Det må være opplevelsen løpingen gir meg. Som kan være å perse på en distanse, løpe i fjellet med nydelig utsikt, eller å få runner’s high når man har løpt 200 km 😊 Det er utrolig mange aspekter ved løping jeg liker!


Mirjam Saarheim

MIrjam bor i Kabelvåg i Lofoten sammen med mann og tre barn. Hun jobber som familieterapeut, og er både fotballmamma, turnmamma og korsanger på fritiden.

Den største lidenskapen er å løpe i fjellene om sommeren, og rando og langrenn om vinteren.

– Jeg liker best løpeturer med mange høydemeter, og elsker tekniske ruter. Å bo i Lofoten gjør det enkelt å dyrke lidenskapen i hverdagen i “bakgården”.

Med nærhet til fjell og hav, liker jeg å avslutte treningsturen med et bad i havet, sommer som vinter.

Følg Mirjam på Instagram: @mimmisaa

Årets løpemål:

– Å bli skadefri, og delta på NM 7 topper i Molde, Stranda Fjord Trail Race, Lofoten Highfive, og forhåpentligvis ett til to løp i utlandet ; Ring of Steall i Scotland, Snowdon Skyrace i Wales, eller Limone Extreme i Italia.

Langsiktig mål/drømmeprosjekt:

– Å delta i skyrace i utlandet har vært en målsetting i et par–tre år nå, men skader og covid har kommet i veien. Kanskje får jeg realisert drømmen denne høsten!

Det beste stedet å løpe er:

– Jeg elsker fjellene hjemme i Lofoten, og går aldri lei av de uttalige mulighetene her. Drømmer også om å løpe mer av Ytre Senja, i Romsdalsfjellene og å utforske mer av den vakre fjellheimen rundt om i Norge.

Favoritt-produkt fra Dynafit:

– Mitt favorittprodukt er Dynafit Alpine jacket. Den er vind- og vanntett, og er hyppig brukt på treningsturene, enten på eller som en trygghet med, da den passer perfekt til kystklimaet med mye skiftende vær.

Det beste med løping for meg, er:

– Nærheten til naturen, opplevelse av frihet og flyt, fokus og koordinasjon, mestring og glede. 


ASICS Ekiden 2021 – løp sammen og løft verden

ASICS Ekiden 2021 – løp sammen og løft verden


Med den virtuelle stafetten Ekiden inviterer ASICS folk til å bevege seg sammen for å heve stemningen, samle inn penger og bidra til banebrytende forskning.

ASICS inviterer folk til å bevege seg sammen for å heve stemningen, samle inn penger og bidra til banebrytende forskning.

Nå inviterer de til en virtuell stafett – Ekiden 20021 – som går av stabelen mellom 10. og 22. november.

ASICS, et akronym for det latinske «Anima Sana in Corpore Sano» eller «en sunn sjel i et sunt legeme», har kjempet i over 70 år for den positive effekten som idrett har for kroppen og sinnet.

I 2021 og fremover har ASICS et mål om å inspirere og støtte millioner av mennesker til å bevege seg for positiv psykisk helse. 

Løp maratonstafett med laget ditt

Fra i dag av inviterer ASICS lag på opptil seks personer til å løpe sammen for å løfte verden ved å fullføre ASICS World Ekiden 2021.

Det japanskinspirerte Ekiden er et virtuelt stafettløp designet for mennesker med alle typer ferdigheter, ment for å komme seg ut og bevege seg sammen. Ikke bare godt for kroppen, men også godt for sjela.

Løpet er delt inn i seks etapper med varierende lengde:

  • Tre etapper på 5 km
  • To etapper på 10 km
  • Én etappe på 7,2 kilometer

Til sammen løper laget en hel maraton.

Laget ditt kan enten bestå av seks løpere som løper én etappe hver, eller færre løpere som løper flere etapper.

Hvordan delta i ASICS World Ekiden 2021

1. REGISTER DEG GRATIS

• Samle sammen et lag på inntil seks løpere. Lagkapteinen registrerer dere gratis via Runkeeper™-appen eller OneASICS™-medlemskapsprogrammet.

2. TREN OG LOGGFØR

• Å jobbe sammen er nøkkelen til Ekiden-stafetten. I Runkeeper-appen finner du øktforslag og treningsplaner.

3. LØP LØPET

• Logg din etappe av løpet i Runkeeper mellom 10. og 22. november 2021. Jobb hardt og løp fort mens du gir videre den virtuelle tasuki fra et lagmedlem til det neste.

4. FEIRE OG DEL

• Del lagets resultater med venner og familie i sosiale medier ved å bruke #ASICSWorldEkiden

Livet etter covid for trail running-verdenen

Livet etter covid for trail running-verdenen


Merrell har gravd for å finne ut av hvordan livet egentlig er etter pandemien for utøvere, mentaltrenere og arrangører i terrengløpermiljøet.

Pressemelding fra Merrell

Siden juli har konkurransene og sportsarrangementene omsider begynt å rulle igjen.

Og ikke bare ruller det, det beveger seg tilsynelatende enda raskere enn tidligere, et tegn på at alle utøvere i alle slags grener vender tilbake til startstreken sterkere enn noensinne.

Over 20 nye rekorder ble notert under OL i Tokyo i år, og mange løyperekorder er blitt satt i flere av verdens største terrengløp, inkludert UTMB, hvor Courtney Dwalter satte ny kvinnelig løyperekord.

Dette er hva verden ser på sosiale medier og på tv. Men bak kulissene – har det virkelig vært så enkelt å returnere til konkurransene igjen?

Outdoor-varemerket Merrell har snakket med utøvere, mentaltrenere og arrangører for å finne ut av hvordan livet virkelig er etter covid.

To typer utøvere har dukket opp

Et av de viktigste spørsmålene er: har pausen fra konkurranser i 2020 hatt en negativ eller positiv effekt på utøvernes prestasjoner?

Koen Willems, mentaltrener og fysioterapeut til noen av verdens beste terrengløpere, forklarer:

– Det er ikke så enkelt.

Willems påpeker at som et resultat av ingen konkurranser, ingen konkrete mål og stor usikkerhet, har to typer utøvere dukket opp.

En gruppe så dette som en mulighet til å endre fokus over til andre ting som de ikke har hatt tid til tidligere, for eksempel familie, fritid og jobb. Den andre gruppen gjorde det motsatte. De trente hardere for å overkompensere for at de ikke fikk konkurrere.

– De utøveren som tok seg mer fri for å nyte livet uten å konkurrere i 2020, returnerer nå tilbake til startstreken med en mer positiv mental energi. De er roligere og uthvilte, og dette gjenspeiles i prestasjonene deres. Majoriteten av utøvere som overtrente på grunn av at de ikke klarte å slippe opp trykket, har fått skader.

Willems fortsetter:

– Vi må huske på at profesjonelle utøvere også er mennesker som du og jeg. Det å være en løper er en stor del av hvordan de ser på seg selv. Denne livsstilen av konkurranser og løping definerer dem og hvordan de føler seg, derfor trenger de å føle litt press – og om presset ikke kommer utenifra, så skaper de det den selv.

Willems påpeker at det har skjedd en økning av utøvere som søker mental trening siden pandemien, på grunn av fysiske skader og angst.

– Nå når konkurransene er tilbake igjen, er utøverne desperate etter å få et godt resultat for å kompensere for fjoråret. Det betyr ofte for mye, for fort og for tidlig, og de slutter å komme til meg med skader eller fordi de sliter mentalt. Mange sliter med å fokusere på ett mål, og vil i stedet gjøre alt. Noen kjenner også på en angst knyttet til det å reise til konkurranser. Noen utøvere uroer seg for risikoen for å viruset, eller hvordan restriksjonene og nye regler rundt arrangement kan påvirke prestasjonen deres. Frykt har en enorm påvirkning på energinivåene, hvilket igjen påvirker prestasjonen.

Betyr det at vi har startet opp igjen med konkurranser for tidlig? Nei, ikke nødvendigvis, mener Willems.

– Her finnes også fordeler. Det er en ro og en frihetsfølelse ved det å løpe i fjellet og naturen som også kan redusere angst og stress. Mitt råd til utøvere er å ikke være for hard mot seg selv. Det siste året har vært tøft. Ikke fokuser på resultatet, men først og fremst bare nyt det å kunne løpe og møte medløperne dine. Vi kan ikke påvirke alt, derfor bør man ikke bruke energi på noe man ikke kan kontrollere.

Merrell-løper Denisa Dragomir

Vi deler ikke følelser og øyeblikk som vi pleide

For løperne er det tydelig at 2021 ikke har vært business as usual. Den rumenske løperen Denisa Dragomir tilhører gruppen som tok en pause i 2020 – en beslutning som kanskje resulterte i fire seire i Skyrunner World Series i år, samt seier i det nasjonale mesterskapet.

– Jeg trengte å nullstille meg, og det har vært helt alfa-omega for meg, forteller Dragomir, som har måttet kjempe seg gjennom regler og restriksjoner.

– Jeg har ikke fått min andre vaksinedose enda, så jeg må ta en test hver gang jeg skal konkurrere. Jeg har vært tunget til å sitte i karantene og mistet konkurranser på grunn av det her, og jeg merker at disse komplikasjonene blir et ekstra stress i kroppen som ikke var der tidligere.

På tross av at han er kommet ut av pandemien “fitter than ever”, har den britiske fjelløperen, skyrunneren og orienteringsløperen Hector Haines bare fullført halvparten av de store løpene i år sammenlignet med i 2019. Dette er på grunn av usikkerheten og vanskeligheten med å planlegge.

– Mange internasjonale skyrunning- og fjelløp er blitt avlyst eller utsatt hele tiden, og det har gjort det umulig å planlegge året. I stedet valgte jeg å delta i lokale orienteringsløp ettersom det virket mye mer stabilt, forteller briten som nå bor i Sverige.

Interessant er det det sosiale aspektet rundt konkurranser som utøverne savner mest.

– Jeg savner å være med likesinnede mennesker som deler samme pasjon og som forstår det du gjør og hvorfor du gjør det, sier Georgia Tindley. Hun er Storbritannias ledende kvinnelige terrengløper og skyrunner.

– Jeg liker å trene og konkurrere med andre som kan pushe meg. Det er også da jeg presterer som best.

Haines deler samme tanker og tror at selv om løpene arrangeres igjen, reduseres likevel pasjonen.

– Det føles som at vi ikke kan dele følelser og øyeblikk slik vi pleide. Nå må vi bare møte opp, være sosialt distanserte, ha på munnbind etc.

Merrell-utøver Hector Haines

Erfaringen har gjort oss mer spontane og fleksible

La oss ikke glemme påvirkningen som pandemien har hatt på varemerker og sponsorer. Med flere restriksjoner og færre utøvere som reiser utenlands, er varemerkene og sponsorer da urolige for mindre eksponering?

Franziska Freer, markeds- og utøveransvarlig hos Merrell forklarer:

– Til syvende og sist må du bare være mer kreativ.

Ikke bare Merrell, men mange andre terrengløps- og outdoormerker vente fokus mot digitale strategier for å nå ut med budskapene sine. Merrell samarbeidet med Skyrunner World Series før deres virtuelle løp i 2020, som vikk mennesker fra over 80 nasjonaliteter til å engasjere seg i skyrunning, virtuelt.

– Gjennom denne erfaringen har vi lært oss å være mer spontane og fliksible. VI ser ikke bare på Merrell-utøverne våre som deltakere som kun skal stå der på pallen. De representerer varemerket med eller uten konkurranser.

En mulighet til å oppdage lokale talent

Fra utsiden virker det som arrangementene går avstabelen på en smidig måte. Bortsett fra munnbindene på startstreken ser alt ganske normalt ut igjen, inkludert antall publikummere.

Thomas Bosnjak, østerriksk løpsarrangør av Kaiserkrone Skyrace, Nassfeld-MOuntain-Skytrails og Hochkönigman, forklarer at selv om det føles bra å kunne organisere arrangement igjen, har det vært en lang og turbulent reise å komme til dette punktet.

– Økonomisk gikk vi på en smell. Vi måtte forsøke å strekke budsjettet for ett år over to år, og det var ikke lett. Det er mye mer jobb som går til å organisere et arrangement nå med alle nye regler og retningslinjer fra myndighetene – særlig når reglene stadig forandres.

– I år var vårt største problem ikke for få deltakere – men for få funksjonærer. Her var det mange som måtte melde avbud i siste liten. Men når vi ser at startfeltet er fylt opp av konkurranseklare løpere, så ser vi lyset i enden av tunellen for arrangementene våre, og det gir oss håp for fremtiden.

Seana Forbes, arrangør av Skyrunner World Series, medgir også at det har vært et par tøffe år for den internasjonale konkurransescenen som vanligvis turnerer rundt i ti land.

Sesongen 2020 ble helt innstilt og erstattet med virtuelle løp, etterfulgt av en usikker 2021-sesong som startet med at noen løp dukket opp på kalenderen, og heldigvis ble bare ett av dem avlyst.

– Det har vært vanskelig å gjøre alt riktig. Vi bryr oss om å arrangere fysiske, gode løp for utøverne, men vi bryr oss også veldig om arrangørene i konkurranseserien. Å måtte avlyse et løp eller bytte ut et løp med et annet var aldri et alternativ. Hvis det ble vanskelig for eliteløperne å møte opp på våre løp, så vi det som en mulighet til å oppdage lokale talent.

Selv om internasjonale løp kan ha sett en reduksjon av eliteløpernes deltakelse i år sammenlignet med 2019, sier Forbes at dette ikke bekymrer henne.

– Pasjonen er der fortsatt, og forhåpentligvis vil vi ha alle våre toppløpere på startstreken i Skyrunner World Series så fort usikkerheten rundt pandemien har dødd ut.

Nytt fokus på bærekraft

Hvis det finnes ett felles tema som har blitt enda viktigere under pandemien, innen alle områder ved internasjonale konkurranser – og det er bærekraft.

Løperne Tindley og Haines sier at de har blitt mer lydhøre for påvirkningen reiser har på klimaet.

– Jeg kommer definitivt til å konkurrere og reise på en mer bevisst måte i fremtiden, jeg kan ikke tenke meg å hoppe på et fly hver uke for å reise til et annet land, bare for å løpe en dag og så fly tilbake, sier Tindley.

– Under koronaen føles det som om jeg har utviklet empati for verden. Jeg stiller meg spørsmålet: Hva er poenget med å reise over hele verden for å gjøre et løp når jeg kan konkurrere nærmere hjemmet, sier Haines.

Freers synsvinkel er at du ikke kan unngå reiser om du vil konkurrere mot de beste utøverne i verden. Derfor, om vi ikke kan unngå reiser, burde vi i stedet se på måter å gjøre det mer klimavennlig.

– Hva kan vi gjøre i gjengjeld? Hvordan kan vi gi tilbake? Bærekraft har alltid vært forankret i Merrells visjon, men vi innser nå i større grad enn noensinne at forbrukerne også er mer bevisste.

Hvordan ser framtida ut for internasjonale løp?

Det er tydelig at alle parter er motiverte til å komme sterkere tilbake i 2022, men det er også tydelig at det vil bli forandringer. Mer bevisst reising, planlegging og en mer bærekraftig måte å konkurrere på og organisere arrangement på ser ut til å være den nye normen.

VI kan forvente oss en økning av nasjonale og lokale løp samt nye talenter som har dukket opp det siste året.

Hva som enn hender, er terrengløpermiljøet takknemlig over å være tilbake på startstreken igjen.

Legger til rette for løping med lav klimapåvirkning

Legger til rette for løping med lav klimapåvirkning


Komfort, grep og minimal klimapåvirkning. Det var de viktigste faktorene når Icebug utviklet den vanntette løpeskoen Arcus, som skal få flere til å oppdage det fine med løping i skogen og på glatta.

Pressemelding fra Icebug

Svenske Icebug er kjent for å lage sko med godt grep, og den siste nyheten Arcus er intet unntak.

Arcus kommer i to ulike varianter; én med grovmønstret gummisåle (Arcus RB9X GTX), og én med Icebug sine dynamiske stålpigger (Arcus BUGrip GTX) som gir grep på is samtidig som de trekker inn i sålen når skoen brukes på asfalt.

Vår beste løpesko noensinne

En solid løpesko utviklet for å gjøre løpeturene så komfortable som overhodet mulig.

– Vi i Icebug lever etter mottoet om at livet alltid er bedre i skogen, og vi vil hjelpe flere mennesker med å oppdage hvor fantastisk det er å løpe på stier og skogsveier. Det har vi gjort lenge, men med Arcus har vi skapt vår beste løpesko noensinne – og den kommer til å passe enda flere typer løpere. Med Arcus på føttene kan alle komme i gang med å løpe i skogen, sier Marie Thomasson, Head of Demand hos Icebug.

Arcus gir et høyt nivå av komfort og demping. Skoen er utformet for å gi en myk bevegelse fremover og en behagelig rull i steget, i tillegg har løpeskoen en generøs mellomsåle som tilfører komfort for alle typer løpere.

Arcus er laget med den ultratynne membranen GORE-TEX Invisible som er 100% vanntett og sikrer at føttene holder seg tørre, selv i dårlig vær og på bløtt terreng.

Klimaavtrykk tilsvarende to burgermenyer

Sammenlignet med andre løpesko på markedet har Arcus et betydelig lavere klimaavtrykk. Icebug har gjort det til sin oppgave å utfordre skobransjens metoder og materialer, og med Arcus har de tatt det til neste nivå.

I gjennomsnitt har en vanlig løpesko et klimaavtrykk på 14 kg CO2. Arcus RB9X GTX derimot har et totalt klimaavtrykk på 8,8 kg CO2, noe som tilsvarer to hamburgermenyer, eller en bilreise på mellom tre til fire mil.

Dette har blitt mulig ved at store deler av løpeskoen er laget av gjenvunnet eller biobasert materiale. I sitt pågående arbeid med å redusere bruken av olje, har løpseksperten laget Arcus med blant annet bluesign®-sertifisert polyester fra gjenvinnende PET-flasker, gjenvunnet fiskenett, gjenvunnet gummi og alger fra overgrodde vassdrag.

Skoens klimaavtrykk blir fullstendig klimakompensert for gjennom FN-initiativet Climate Neutral NOW, i tillegg til at Icebug legger til 10% på all klimakompensasjon.

Lys i enden av løpesesongen

Lys i enden av løpesesongen


Med flere EM- og VM-gull i Ultra Skyrunning vet Emelie Forsberg alt om å prestere i tøffe løyper og forhold. Når høstmørket faller på, lyser tobarnsmoren opp kveldene med løpeturer i skogen.

– Jeg liker veldig godt å løpe i skogen når det er mørkt! Det er skikkelig fint å sanke noen høydemeter og komme litt opp på fjellet, med det skinnende lyset fra hodelykten, forteller Emelie Forsberg.

Så du blir ikke noen gang mørkredd på løpetur?

– Jeg bor ute på landet, og løper mest på sti, i skogen og i fjellet. Og der finnes det ikke mye å bli redd av! Jeg synes det er så fint å gå inn i min egen, mørke boble, hvor bare det skinnende lyset fra hodelykten viser veien foran meg. 

Merittert

Merittlisten til Emelie Forsberg er ikke annet enn voldsomt imponerende. Verdenscupseier i Ultra Skyrunning Series, førsteplass i Mont Blanc 80 kilometer og triumf i Transvulcania Ultramaraton på 73.3 kilometer er beundringsverdige prestasjoner av Forsberg.

Hun har også levert noen kruttsterke FKT’s – også kjent som Fastest Known Times. 

Opp og ned vår egen Galdhøpiggen med start på Spiterstulen lyder Emelies rekord på overbevisende 1 time, 45 minutter og 41 sekunder. Langs den svenske Kungsleden har Forsberg virkelig satt et dypt avtrykk med terrengskoene sine. 

Intet mindre enn 4 dager og 21 timer tok det Emelie å komme seg gjennom den 450 kilometer lange turstien fra Abisko til Hemavan i Nord-Sveriges fjellkjede. 

Sammen med sin internasjonale-løpestjerne-samboer Killian Jornet, har Emelie Forsberg også bestetid opp og ned Mont Blanc. I juni 2018 stoppet Emelie klokken på 7 timer, 53 minutter og 12 sekunder, med start og mål i Chamonix og en liten svipptur innom toppen av Mont Blanc.

Tenk litt på det neste gang du føler du ikke gjør noe i løpet av en åtte-timers-dag på kontoret.  

Nye rutiner i hverdagen

Ettersom Forsberg konkurrerer i Ski Mountaineering på vinteren, legger hun ofte inn 1–2 rolige uker om høsten før mengdetreningen mot vintersesongen begynner. 

På veien dit har løpsåret 2021 gitt svensken nye, minneverdige opplevelser på hjemmebane i Måndalen. 

– Min løpesesong i år har vært relativt kort siden vår andre datter ble født i midten av april. Jeg har brukt mye tid på opptrening, med mange lokale motbakkeløp rundt i Romsdal nå på sensommeren. Det har vært kjempekult å endelig kunne løpe alle konkurranser på hjemmebane. Selv om jeg selvfølgelig ikke har vært i mitt livs beste form. Jeg har heller sett på det som god trening, forteller Forsberg. 

Emelie har prestert på det aller øverste nivået med både løpesko og ski på beina i flere år. Den svenske fjellgeita har plukket med seg internasjonale gullmedaljer i både Ski Mountaineering og Ultra Skyrunning. Løping og skikjøring er så mye mer enn en hobby for Silva-ambassadøren.

– Jeg trener mest ski mountaineering på vinteren, men jeg nyter en god joggetur. Spesielt en morgentur med hodelykt, forteller Emelie.

Med to små krabater i huset er det blitt nye treningstider i huset hos den løpende familien. Da gjelder det utnytte døgnets små muligheter, og smette inn en treningsøkt om morgenen eller etter barnas leggetid på kvelden.

Selv om mørket smyger seg innpå og dagene blir kortere, ser Emelie Forsberg lyst på fremtiden.

– Noe jeg aldri glemmer var da jeg løp i skogen, og jeg plutselig lyste hodelykten opp på et par store ugleøyne som stirret rett på meg! 

Fem kjappe med Emelie

Første du gjør etter en treningsøkt?

Dusjer.

Kaldeste temperatur du har løpt i?

– Minus 20 cirka!

Seneste tidspunkt på døgnet du har løpt?

Har startet flere konkurranser kl 01.00 på natten.

Favorittøkt på snø?

Lange dager i fjellet!

Lengste løpetur?

31 timer. 170km med 12 000 høydemeter.

Test hodelyktløping i Silva Nightrun

Samtidig som hodelykt-sesongen starter, går også startskuddet for Silva Nightrun. Løpet arrangeres i Oslo 21. oktober og Bergen 2. november. Du kan også delta virtuelt.

Silva Nightrun er et 9 kilometer langt terrengløp hvor reflekser lyser opp løypa foran deg i et blendende samspill med hodelykten rundt hodet ditt.

Den magiske atmosfæren som oppstår når lyset treffer terrenget under deg, gir en helt unik stemning som enhver løper føler seg tiltrukket av. Skap nye, glødende løpsopplevelser i mørket på Silva Nightrun!

Meld deg på Silva Nightrun HER!

Født til å løpe?

Født til å løpe?


Hvis evolusjonen gjennom tusenvis av år virkelig har spisset mennesker til å bli langdistanseløpere, hvordan forklarer man da disse logiske bristene?

Det er en viss konsensus i det vitenskapelige miljøet – evolusjonsbiologer, paleoantropologer, nevrologer og andre dilettanter – at kroppene og hjernene våre har utviklet seg for å kunne løpe lange distanser.

Den moderate, men vedvarende farten et menneske er i stand til å holde kunne slite ut dyr på den afrikanske savannen.

Men, bruker disse svært kvalifiserte ekspertene kun fakta og forskning til å komme frem til en utelukkende logisk slutning? La oss se på de mange (kropps)delene av bevisene de presenterer.

1. Nakkebåndet

Dyr som er tilpasset løping, som hester og hunder, har dette ligamentet, og det har mennesker også. Det går fra ryggtaggene til baksiden av hodeskallen, og teorien er at den hindrer løperens hode fra å bevege seg overdrevent mye. Ingen fortalte Paula Radcliffe om dette senebåndet, men hun klarte seg ganske bra.

2. Hjernen

Dersom vi utviklet oss både fysisk og psykisk til å løpe lange distanser – hva gjorde at vi en dag gløttet bort på en hest og tenkte «hvis jeg legger en sal på det dyret, så vil jeg ikke trenge å løpe mer … Hvis jeg bare visste hva en sal er.»

Og hvorfor fant vi opp hjulet? Pil og bue? Takeaway fra restauranter? Vegetarianisme? Det ser egentlig ut som at samtidig som vi utviklet oss til å løpe langt, så begynte vi å se på muligheter for å legge føttene på bordet og la teknologien eller andre hjelpemidler gjøre jobben.

3. Øynene

Så intrikate … så perfekte … Og så dårlig beskyttet der du en vindfull dag jakter en antilope på den støvete savannen.

På vindstille dager er det svette som er utfordringen. Den renner gladelig rett nedover pannen (et system med sluser hadde vært praktisk, men nei, vi gikk for glatt overflate), glipper inn i øynene og svir (takk, øyenbryn, for ingenting).

Dette er ille nok på en løpetur i dag, men se for deg at du jakter på middagen din over Serengeti, midt på dagen. Du har vært ute en stund og begynner å miste oversikten. Svetten blender deg og du forviller deg inn i en flokk med sovende hyener. En av dem ser deg mens du virrer rundt, og sier «vi burde virkelig bestille takeawayen hjem oftere.» De andre hyenene begynner å le, og det er aldri en god utvikling, hverken evolusjons- eller situasjonsmessig.

4. Akillessenen

Mennesker har sterke akillessener, mens gorillaer og sjimpanser har ikke det. Dette fysiologiske faktum har ført til det som blir kalt en «in your face»-hypotese blant de selvtilfredse i det vitenskapelige miljøet.

Det er en hjørnestein i teorien om at vi utviklet oss for å løpe fordi akillessenen nærmest fungerer som en fjær som lagrer og frigir energi, og med det forbedrer kraften i steget vårt.

Dette er sant, men nok en gang, evolusjonen leverte ikke per første lovnad. Akillessenen har dårlig blodgjennomstrømning som alle andre sener, så når den blir skadet forblir den skadet til jaktsesongen er over.

Forfar én: «Au» Akillesen min er skikkelig vond og øm. Dere må fortsette jakten uten meg.»

Forfar to: «Aldri! Vi blir her med deg til den er helet, for vi er slekt, og vi er sterkere sammen. Hvor lenge tar det, tror du?»

Forfar én: «Vanskelig å si. Seks uker, et år kanskje.»

Forfar to: «Her har du en tung stein. Hvis du hører en løve så slå deg selv med den. Det er bedre på den måten.»

Enda mer pinlig for de standhaftige vitenskapsfolkene er at gibboner også har akillessenene. De små apene skilte seg fra resten av apefamilien for omtrent 16 millioner år siden*, men de er fortsatt en del av slekta. Løper gibboner langtur på søndager? Nei, det gjør de ikke, men akillessenen – den har de. Dette dyret som tilbringer nesten all sin tid med å svinge rundt i trær med de nesten komiske lange armene, mens de tuter høylytt at de er den søteste apen i jungelen.

*Dette er til alles beste siden gibboner er mislikt av andre aper for deres skamløse skryting, spesielt når det kommer til å beskrive størrelsen på fisken de har fanget den dagen.

5. Hjertet

De fleste dyr, inkludert mennesker, har en hjerte-kropp-ratio på omlag 0,6 prosent. Et sterkt hjerte hjelper oss helt klart med å løpe bedre, men også her har evolusjonen sølet det til.

Det dyret med størst hjerte-kropp-ratio er hunden med 0,8 prosent. Jeg har en hund. Han bruker kun energi på vei til matskålen eller når halen hans har snakket bak ryggen på ham sånn at den må fanges og straffes. I alle andre tilfeller er han et tamt dovendyr og trenger ikke en kraftfull pumpe.

Katter forresten, har hjerte-kropp-ratio på 0,35 %, og det er fordi katter er kaldblodige, nådeløse mordere.

6. Bena

En annen tvilsom vitenskapelig påstand er at våre lange ben gjør at vi tar store, imponerende sjumilssteg som nok definitivt satte en støkk av frykt i hjertene til strutser for noen evigheter siden.

I tillegg, og i fare for å bli personlig, noen løpere har faktisk ikke lange ben, til og med sammenlignet med lemurer.

Og de fleste mosjonister tar ikke lange steg. Noen løper faktisk heller som om de har på seg en kimono.

Disse såkalte lange bena har ikke vært til særlig nytte i Man V Horse, et årlig løp på 22 miles i Wales. Siden oppstarten i 1980 har mennesket slått hesten over de 35 kilometerne to ganger.

For å feilsitere Orwell i Animal Farm: to ben bra, fire ben veldig mye bedre. Og raskere. (Se Hjerne, lenger ned.)

7. Nesa

Det er argumentert for at en av grunnene til at nesa og nesegangen utviklet seg som den gjorde var for å varme opp luften vi puster inn, slik at den ikke skulle gjøre skade på den skjøre innsiden av lungene.

Når var siste hardøkt hvor du hev etter pusten og så tenkte «oi, bør vel lukke munnen og puste forsiktig gjennom nesa; har ikke lyst til å ødelegge det silketynne lungevevet»?

I så fall burde vi hatt nesebor på størrelser med tubaer, og lungene burde gått jagerflypilotutdanningen eller noe annet hardt og krevende.

8. Tåneglene

De fleste av oss sluttet å bruke føttene til å gripe med for lenge, lenge siden, men fortsatt har vi beholdt tåneglene.

Det har blitt hevdet (forskere er glad i å hevde) at de hjelper med å beskytte tærne når vi slår foten i kanter, men det er ikke noe vi gjorde før vi fant opp senger med små ben som stikker ut litt mer enn de trenger å gjøre, og toaletter å besøke på natten.

En annen foreslått årsak er at de hjelper oss med balanse ved å gi et mot-press på tærne, men de fleste av dem er kjempesmå og ineffektive (lilletåa tilbringer sitt patetiske liv med å gjemme seg og bli hatet av de andre tærne).

Og løpere vet hva som skjer med tånegler: De får slag, blir blå og svarte, og faller av. Så vokser de svært sakte tilbake.

Hva skal vi gjøre mens denne langtekkelige prosessen finner sted? Vi fortsetter å løpe – men vi faller sjeldent mens vi forbanner den manglende keratinbiten som forstyrrer balansen.

Innse det, evolusjon, du feilet. Du feilet stort.

9. Brystvortene

Vi blir fortalt at menn har disse små, gjenværende strukturene fordi det tar en stund før et embryo bestemmer seg for å bli hann- eller hunkjønn.

Derfor, takket være evolusjonens mangelfulle – noen vil kalle den uaktsomme – tilnærming til dette avgjørende aspektet ved menneskets utvikling, har menn brystvorter de ikke trenger, og derfor får de også gnagsår. Grusomme, grusomme gnagsår.

Kvinner lider også av dette midtløps, men den evolusjonsmessige utviklingen er langt mer forståelig (se brystene, lenger ned).

10. Setet

Menneskets gluteusmuskulatur er forholdsvis stor sammenlignet med andre primater, som kanskje virker overraskende for dem som har sett naturdokumentarer hvor bavianer virrer rundt i vegetasjonen med rumpa bar i retning David Attenborough.

Setetmuskulaturen vår er stor fordi vi utviklet oss til å spankulere rundt på to ben. Men biologen Dennis Bramble tar det lenger. Sammen med den anerkjente antropologen Daniel Lieberman skrev han en svært innflytelsesrik studie om sammenhengen mellom menneskets evolusjon og langdistanseløping.

Han har sagt at gluteus «er muskler som er helt kritisk for stabiliseringen i løping,» og sammenlignet dem med aper – «de har ingen stump».

Han har teknisk sett rett (jeg har ikke noe ønske om å involvere meg i håndgemeng med en forsker), men løpere er notorisk elendige til å aktivere setemuskulaturen, og mange langdistanseløpere ser ikke ut til å ha noe setemuskulatur i det hele tatt.

Du kunne trukket en rett linje fra nakke til hæl uten å støte på en eneste hindring. Det kan hende saken er at godt utviklede gluteusmuskler er en fordel for sprintere, men våre forfedre spurtet ikke etter byttene – de ruslet, og fikk tid til å snakke om både stort og smått.

Jeger én: Ser rumpa mi stor ut i denne?

Jeger to: I hva? Du har ikke på deg noe?

11. Brystene

Bryster bidrar til løping på samme måte en to meter lang hals hjelper en sjiraff å spasere uoppdaget forbi en løve som er på siste kotelett av den forrige gasellen. Evolusjonen har på ingen måte vært smart for å tilby naturlig støtte til bryster.

Forhistorisk mann: «Hei, jeg stikker og jakter på en antilope i flere dager i blendende varme. Hvem blir med?»

Forhistorisk kvinne: «Skulle gjerne, men du vet … pupper.»

Forhistorisk mann: «Haha, morsom vits, usle kvinne. Men vår mest respekterte medisinmann har sagt at det kvinnelige babybærende kammeret vil falle ut om du løper i mer enn ti minutter, hva nå enn det er, så du hadde ikke blitt invitert selv om du hadde hatt en form for beskyttelsesduppeditt for næringstaskene du har. Og, ingen flere vitser, helst. De skal kun fortelles av menn, siden vi er desperat usikre og trenger bekreftelse gjennom latter.»