Bjørnar Eidsmo (40 år) liker å løpe lenger enn langt, og med mange terrengultraløp på merittlisten har han god erfaring med å trene seg i form til krevende løp. I år har han hatt et spekket program som inkluderte ultraløpene KRSUltra, Hornindal Rundt, Lofoten Ultra Trail 100 miles og UTMB i Alpene, pluss noen små terrengløp. I tillegg ønsker han å overskudd til turprosjekter mellom alle konkurransene.
Så ambisiøse mål krever vel steinhardt treningsprogram? Nei, da. Bjørnar har en litt annen tilnærming til løpetreningen: han er en av dem som leker seg i form.
Les også: Lek deg i form i terrenget
Med naturen som lekeplass
Bjørnar foretrekker å trene på morsomme stier som leder til fine naturopplevelser. Slik stiløping åpner for mye lek og moro. Naturlige hindre som steiner, røtter, greiner, berg og bekker, dukker opp hele tiden.
– Å finne den raskeste, morsomste, mest utfordrende eller den minst energikrevende linja blir en del av økta, forteller Bjørnar.
Underveis sklir han på snø og is, balanserer på nedfelte trær, friklatrer, klyver, hopper over vanndammer, oppsøker en slenghuske, utforsker en hule, slipper seg løs ned en skrent, leter etter utsikt, ser etter dyr, gjetter fuglelyder og bader i et tjern. Lek kan også være å holde føttene tørre lengst mulig, å løpe så fort han kan gjennom et Stravasegment, å få med seg andre på naturquiz eller å løpe om kapp til neste stikryss.
Bjørnar velger ofte de smaleste stiene og løper også ut i terrenget utenfor stien. Han forteller entusiastisk om hvordan han selv må finne ruta i terrenget. Det gir en frihetsfølelse som krever mer av hodet. Instinktene våkner.
– Noen ganger oppdager jeg at dyr har tatt de samme valgene som meg. Slike rutevalg kaller jeg sidespor. De fører ofte til at jeg finner noe spennende.
Flyvende sidespor og småstier
Bjørnar liker lange bakkeintervaller både opp og ned på smale stier rundt Grefsenkollen og Årvollåsen i Lillomarka i Oslo.
– Å velge blant de mange utfordrende stiene her gjør økta mer leken. Flere stier gir en herlig følelse når du løper nedover i full fart. Ellers kan jeg anbefale stravasegmentet mitt Bjørnars flyvende sidespor i Lillomarka nord for Monsetangen. Der får du 600 meter nedover på teknisk sti. Flere steder kan du lette til værs når du hopper. Fornøydgaranti er inkludert der, sier han og suser videre inn i skogen mot nye sidespor og mer lek på stien.
Les også: Oppdag og utforsk – treningsturer med kart og apper
