Å snøre på seg løpeskoene kan redusere risikoen for sykdommer som kreft, demens, depresjon, diabetes og mye mer. Her får du hvorfor og hvordan du kan trene deg mot et lengre og lykkeligere liv
Å løpe gjør deg ikke immun mot alvorlige sykdommer, men kan styrke immunforsvaret ditt adskillig. Her er den siste forskningen på helsefremmende effekter ved løping.
1) Løp for å forbedre din mentale helse
Mental helse har fått mye oppmerksomhet de siste årene, og du vet sikkert allerede at kondisjonstrening, slik som løping, kan for noen være like effektivt som antidepressiva ment for å behandle alt fra depresjoner til angst.
Dessuten slipper du bivirkningene som en del slike medisiner kan gi.
I en metastudie fra 2017, analyserte forskere ved Boston University resultater fra elleve ulike studier som så på nettopp effekten av kondisjonstrening for ulike tilstander av depresjon.
Man kom frem til det som mange av oss løpere allerede har forstått gjennom erfaring: At løping har betydning for den mentale helsen på kort så vel som lang sikt. Forfatterne bak studien anbefaler derfor at trening definitiv bør være et komplement i behandlingen av mental helse.
Doktoren anbefaler: Løp med andre
Å omgås med andre mennesker er ufattelig viktig, og derfor er akkurat denne økta så fin. Samle sammen en gjeng med løpere med ulikt tempo og nivå. Start samtidig og løp i 23 minutter mot samme sted (velg en oversiktlig løype). Hver person løper i sitt eget langkjøringstempo.
Etter disse 23 minuttene snur alle, uansett hvor langt de er kommet, og øker til terskelfart. Målet er å klare veien tilbake på under 17 minutter, så alle kommer i mål på under 40 minutter totalt. De fleste av dere vil komme tilbake til startpunktet tilnærmet samtidig.
Les også: Løping kan bedre hukommelsen og motvirke demens
2) Løp for å minske risikoen for å utvikle diabetes
En langstidsstudie på japanske menn, publisert høsten 2017, viste at de som generelt sett og over lengre tid (18 år) var bedre trent, løp lavere risiko for å rammes av diabetes type 2 enn menn som var mindre trente eller trente sporadisk.
Vil du minske risikoen for diabetes type 2 er det derfor lurt å holde i gang treningen året rundt, og ikke bare gjøre skippertak i ny og ne, godt blandet med sofasliting.
Doktoren anbefaler: Ha et helhetssyn på treningen og helsen din
Selv om du periodiserer treningsåret ditt utfra noen større løp, som en maraton, så er det viktig å fylle resten av året med trening som ikke trenger å være like målspesifikk.
Varier med å løpe ulike typer løp på ulike distanser, og ikke vær redd for å drive med andre treningsformer i for eksempel vinterhalvåret. Ved å trene alternativt bygger du allroundstyrke, og minsker risikoen for belastningsskader koblet til store volum med løpetrening. Og helsen din kommer til å takke deg!
3) Løp for å bygge et sterkt immunforsvar
Det er naturlig nok ikke like sannsynlig at du vil sette nye rekorder etter passert 60 år, men det finnes mange andre gode grunner til hvorfor du skal fortsette å løpe livet ut – blant annet at løpetrening gjør det mindre sannsynlig at du rammes av infeksjoner.
Forskerne bak en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Aging Cell i mars i fjor, tittet på 125 britiske veteranutøveres muskler og T-celler (immunforsvarets fremste våpen mot infeksjoner).
Deltakerne i studien var aktive syklister, kvinner og menn i alderen 55-79 år, som hadde trent sykling regelmessig i mange år. De ble sammenlignet med en eldre, inaktiv gruppe (57-80 år), og en mye yngre og frisk, men inaktiv gruppe (20-36 år).
Resultatene var tydelige: blant middelaldrende så svekkes de fleste sine immunforsvar kraftig, og den negative utviklingen fortsetter siden jo eldre man bli. Men hos de eldre, aktive syklistene i studien, så man ikke denne svekkelsen i det hele tatt.
I stedet virket det som at de hadde forynget sine immunforsvar – de hadde nesten like mange infeksjonsbekjempende T-celler i blodet som de inaktive, men friske deltakerne i den yngste gruppen.
Doktoren anbefaler: Ha en plan for livslang aktivitet
Om du er over 40 år gammel og sikter på å løpe regelmessig, sørg for at du ruster kroppen for å klare den belastningen – ved å trene styrke. Men du trenger ikke melde deg inn på et dyrt treningssenter av den grunn.
Om du trener med din egen kroppsvekt som motstand to ganger i uka, holder det i første omgang.
Prøv for eksempel en sirkeltrening der du kjører noen øvelser for å styrke kjerne- og ryggmuskulatur, hofteløft, knebøy og armhevinger. Gjør hver øvelse i 60 sekunder. To runder er én serie. Sikt på å gjennomføre tre serier, der du hviler i 60 sekunder mellom hver serie.
Les også: Forskningsnytt for løpere
