– Jeg hadde nok ikke taklet hverdagen like godt om jeg ikke hadde hatt de daglige løpeturene å se fram til, sier 51-åringen, som i voksen alder bestemte seg for å trene mot deltakelse i halv- og helmaraton.
Mindre medisin
For Gro er frisk luft og løping den beste kombinasjonen og «medisinen» mot de tunge dagene – når depresjonen er på sitt tyngste og det meste virker håpløst.
– Jeg pleier å si at løping skulle vært på grønn resept. Alt kjennes mye lettere etter noen kilometer på beina. Det er ingen tabletter som er like effektive, sier hun og smiler forsiktig.
De positive effektene av fysisk aktivitet som behandlingsmetode ved milde til moderate former for depresjon er også godt dokumentert gjennom undersøkelser. Noen studier viser at fysisk aktivitet kan redusere depressive symptomer like bra som medikamentell behandling med antidepressiva.
Det stemmer godt overens med Sandnes-kvinnens erfaringer. Fra å ta en del antidepressiv medisin, har hun trappet kraftig ned på denne i takt med at formen har økt. De sterke sovetablettene som måtte til for å få noen timers søvn om nettene, er redusert til et minimum.
– Det er utrolig kjekt å observere. Gro har slitt med psyken i lang tid, og jeg ser og opplever at løpingen har utrolig mange positive effekter for henne i hverdagen, sier ektemannen. Det har kort og godt gitt henne økt selvtillit, og med den følger enda flere positive effekter, sier ektemannen Trond Inge Larsson.
Felles prosjekt
Sammen har de har tre voksne barn. Mannen er en del av årsaken til at hun selv fant gleden med å snøre på seg joggeskoene. Det begynner å bli noen år siden, nærmere bestemt 2010.
– Vi hadde begge klart å ta av nesten 20 kilo hver, og siden han løp, hang jeg meg på. Vi ville gjøre noe sammen, og løping er veldig lett å få til i hverdagen – sammen. Det gjør også godt for forholdet. Nå løper vi så ofte vi kan sammen, og som regel blir det i helgene.
Det hender ofte de løper side om side også i konkurranser. Selv om Trond Inge kunne løpt fra kona, gjør han sjelden det. Da har de i så fall blitt enige om det på forhånd, men tida betyr mindre og mindre, også for han.
– Før jeg ble skadet hadde jeg to–tre løp i året som skulle løpes fort. Jeg synes det er veldig kjekt å løpe med Gro. Det er kjekt å løpe sammen, for det skjer jo mye på de drøyt to timene vi bruker på et halvmaraton. Opplevelsen blir sterkere når vi deler den så tett, sier han.
For ekteparet Larsson var premien for vektreduksjonen og livsstilsendringen å dra til Berlin for å løpe maraton.
Siden har Gro fullført seks maraton, fem av dem etter 2010, og samtlige i den tyske hovedstaden. Ni halvmaraton bade innen- og utenlands, har det også blitt. Nylig kom de hjem fra et vellykket halvmaraton, også det i favorittløpebyen.
Jålete løpedame
Fem ganger i uka kjører Gro Larsson ned til en gammel, nedstengt jernbanelinje noen få kilometer unna hjemmet.
Å løpe på ujevnt og mykt underlag langs denne, er ren rekreasjon. Her finner hun rytmen og roen.
– Det finnes utallige løypevalg. Du kan løpe i alle retninger og legge opp til fine rundturer. Dessuten er det så stille. Jeg er nesten alltid helt alene, sier hun.
Larsson tar en slurk av kaffen. Dagens løpetur er unnagjort, og en velfortjent pause venter ved kjøkkenbordet. Treningsantrekket matcher, fra sko, via jakke, til fargen på neglene. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene.
– Ja, jeg er litt jålete, sier hun og ler.
– Fin kombinasjon
Ekteparet prater mye om løping generelt, alt fra de siste skomodellene og treningstøy, til planlegging av reiser.
– At Gro har slitt med psyken er ikke noe vi holder skjult. For oss er det en stor hjelp med løping som felles hobby. Vi har alltid noe å prate om, og det er kjekt å sette seg ned sammen for å planlegge nye reisemål og alt som følger med, fra flyrute, hotellvalg, spisesteder og hva vi vil ha med oss ellers. Vi har blitt gode på å skape fine opplevelser sammen, og kombinasjonen løpetur og storbyhelg er virkelig å anbefale, smiler Trond Inge Larsson.
Sesijerven i 2007
I løpet av de siste årene har de mange minner å se tilbake på. Hendelser som ikke var så kjekke for lenge siden, kan de le av sammen i dag. Som Gros første maraton.
Det ble ikke gjennomført med et smil rundt munnen, og var en del av et veddemål. Hun skulle gå langrennsløpet Sesilåmi og løpe Suleskard maraton i 2007, med to måneders mellomrom. Den gang bodde familien i Sirdal, men selv om det var kort vei til bade skiløypa og maratontraséen, ble det så som så med treninga.
– Det ble ikke mye skigåing i forkant, og jeg hadde kanskje løpt et par korte løpeturer. Det var galskap å gjøre det, men jeg gjennomførte og innfridde veddemålet, sier hun, og henter fram en glassvase med «Sesijerven» inngravert.
Det er beviset på å ha fullført drøyt fem mil på ski og 42,2 km løping i det som er landets tøffeste maratonløype. De første 20 kilometerne teller 800 høydemetre, og er ikke et maraton som er egnet for debutanter.
– Jeg hadde aldri tenkt jeg skulle løpe maraton igjen. Aldri, sier hun én gang til, og setter den gjeve glassvasen tilbake i skapet – i selskap med flere andre, som mannen har bragt i hus.
Målet er ti maraton
Nå har den tanken endret seg, og målet er å få ti maraton på samvittigheten. Om det blir et i år, gjenstår å se. Uansett blir det garantert noen halve. Før Stavanger Maraton i august, venter 21,1 kilometer i Farsund siste helgen i mai. Deretter blir det trolig en utenlandsreise eller to i høst.
I barne- og ungdomsårene var Gro Larsson aktiv friidrettsutøver, men bortsett fra det var løpserfaringen minimal i voksen alder. Løpegleden kom sakte, men sikkert. Og den har kommet for å bli. 51-åringen ser ikke for seg å legge joggeskoene på hylla. Til det er løpinga for verdifull.
– Det er min terapi. Jeg gjør unna løpeturene på formiddagen. Når depresjonen melder seg, er det viktig å være strukturert. Da blir utfordringene lettere å håndtere. Løping hjelper veldig på selvfølelsen. Dagen blir hundre ganger bedre med ei mil i kroppen, sier Larsson.
Tredemølle til pynt
Det letteste hadde vært å gå ned trappa, til treningsrommet i kjelleretasjen. Der står ei innbydende tredemølle, som nesten er ubrukt. Gro foretrekker å kjøre de få kilometerne ned til Bråstein, som ofte er utgangspunktet for løpeturene.
– Det er ikke det samme å stå inne som å være ute i frisk luft, sier hun.
Som regel blir det alltid ei mil, sjelden kortere. Minst én gang i uka er det langtur, og da løper Larsson mellom 15–20 kilometer. Selv om det garantert blir flere maraton i årene som kommer, har halvmaraton blitt en favoritt.
– Det er forholdsvis enkelt å trene seg opp til for å få en fin løpsopplevelse, sier hun, og ser ut vinduet. Utsikten fra kjøkkenbordet strekker seg langt inn i til fjellene i nabokommunen.
Melder seg på i god tid
Selv om den første vårmåneden er få dager unna når dette intervjuet finner sted, er det Sibir-kulde ute. Gro lengter etter vår og varmere løpetemperaturer.
– Snøen og glatte stier er ikke så kjekt, det har vært litt for mye av det i vinter, sier hun.
Men våren er snart her for fullt, og med den et par konkurranser å se fram til. Å melde seg på i god tid, hjelper på både motivasjon og treningsstruktur, særlig når hverdagen synes grå.
– Jeg melder meg alltid på lang tid i forveien. Det er kjekt å ha mål å stre
kke seg mot i løpet av året. Stavanger Marathon i august blir bra. Dessuten er det en stor gulrot til å opprettholde treningsmengden også i ferien, smiler hun.
Fem gode råd for en bedre psykisk helse
- Start lett og få mer bevegelse gjennom daglige gjøremål. Eksempelvis gå eller sykle til og fra jobb, eller gjøre hus- og hagearbeid.
- Lær deg hvordan fysisk aktivitet virker på kroppen. Noen av symptomene kan være lik de man får ved noen typer angst; hjertebank, høy puls, svette. Dette er normalt.
- Velg en aktivitet du liker. Det påvirker følelser og tanker på en positiv måte.
- Lag avtaler og vær aktiv sammen med andre. Fellesskapet er uvurderlig, og styrker muligheten til å delta i flere andre aktiviteter.
- Søk støtte til å komme i gang. Spør partneren, naboen, venninna, kompisen, kollegaen eller bruk digitale hjelpemidler til å komme i gang med fysisk akvititet.
Kilde: helsenorge.no
Effekter av fysisk aktivitet
- Kilde til glede, livsutfoldelse og positive mestringsopplevelser
- Påvirker humøret positivt
- Gir energi og mer overskudd i hverdagen
- Reduserer stresss
- Gir økt kroppsbevissthet
- Bedre selvbilde og selvtillit
Dette sier eksperten:
Tove Gundersen er generalsekretær i Rådet for fysisk helse. Hun påpeker hvor viktig det er for psykisk syke å komme seg i aktivitet.
– Forskning viser at du reduserer risiko for utvikling av depresjon med 50 prosent hvis du er fysisk aktiv. Er man syk, kan man dempe symptomer og plager ved å bruke trening som en del av behandlingen. Det reduserer angst og behovet for sovemedisin hos mange. Fysisk aktivitet er også med på å bygge god helse, og er anbefalt som hverdagslykke fra forskningshold, sier hun.
Gundersen forteller videre at psykisk syke opplever å få bedre livskvalitet og styrker sitt sosiale nettverk som følge av at de trener regelmessig. At man får støtte fra sine nærmeste, har mye å si. Er man syk, fysisk eller psykisk, øker behovet for støtte.
– Støtte og omsorg er vitaminer i livet. Ros og anerkjennelse vokser vi på. Komplimenter og at noen heier på oss, fører til at vi blir sett og verdsatt. Det er grunnleggende å føle at vi betyr noe for andre, sier Gundersen.
