Vel, det skyldes delvis evnen til å stå imot impulser, ifølge Anders Hansen, overlege i psykiatri.
Den gode nyheten? Løping styrker faktisk evnen vår til å motstå fristende impulser.
Frontallappen er avgjørende
Det finnes en rekke grunner til hvorfor noen lykkes bedre med målene sine, mens andre gir opp. Den ren biologiske forklaringen er at hjernene våre helt enkelt fungerer ulikt. Det mener Anders Hansen, overlege i psykiatri og forfatter av boken Hjernesterk, som tar opp den siste forskningen på fysisk aktivitet og hva det gjør med hjernen.
Hansen interesserer seg særlig for hvordan fysisk aktivitet påvirker hjernen, og er en ivrig talsperson for trening på resept.
– At noen faktisk begir seg ut på den der langturen en lørdags morgen, på tross av at de er trøtte og helst vil ligge litt til i senga, kommer av at de har mer velutviklede eksekutive funksjoner – det vil si at de får ting gjort. Dette henger antakelig sammen med hvordan frontallappen i hjernen fungerer, sier Anders Hansen.
Han sammenligner denne delen av hjernen med et slags overjeg, som er mer eller mindre dyktig til å motstå fristelser.
– En sterk frontallapp distraheres ikke på samme måte av impulsen til å gjøre andre, morsomme ting, og dermed utsette det mer slitsomme til senere, sier han.
Løping hjelper
Det fantastiske er, at løping i seg selv hjelper hjernen til å stå imot impulser og på denne måten forbedrer den eksekutive evnen.
– Det kommer av at blodgjennomstrømningen i hjernen øker av treningen og at koblingene mellom frontallappen og andre deler av hjernen integreres mer. Dessuten bidrar løpingen til at det bygges nye hjerneceller i frontallappen.
Marthe Katrine Myhres maratontips
Marthe Katrine Myhre er fire ganger norgesmester på maratondistansen, og har med andre ord lang erfaring på feltet. Konkurrer deg i form, er hennes råd:
– Jeg er en sånn person som liker å konkurrere meg i form. Hadde jeg trent hardt mot et spesifikt løp uten å konkurrere i forkant, så hadde jeg nok blitt mer usikker på hvor jeg stod. En konkurranse som går etter planen er en fin måte å bygge på seg litt selvtillit. Jeg er nok ikke den som har stolt på selvtilliten hele tiden, så for min del er det lurt å konkurrere hyppig. Det er sært å satse maraton, og det som er spesielt med denne distansen er at man ikke kan konkurrere på distansen hver helg – det blir for belastende. Derfor kan det være lurt å konkurrere litt på andre distanser for å få konkurransetrening, som igjen gir selvtillit og mindre nerver før start. Den dagen jeg står på startstreken og skal prestere i en maraton, så vet jeg at jeg er i form. Dette har jeg trent for, dette kan jeg. Det betyr så utrolig mye når du skal løpe 42 kilometer så fort du kan, sier Marthe.
Les også: Bli klar til sesongens første løp
