Under flomlyset på det massive stadionet koker det derimot i de 80 000 tilskuerne. I noen sekunder stilner levenet på den enorme tribunen mens åtte løpere stiller seg standhaftige opp på hver sin startstrek. Pistolskuddet lyder og får stadionet til å eksplodere. 1 minutt, 42 sekunder og 58 hundredeler senere er trønderen Vebjørn Rodal olympisk mester på 800 meter. Prestasjonen sies av mange å være den største i norsk idrettshistorie.
Den ubønnhørlige distansen
800 meter har gjennom alle tider skremt den jevne løper. Den blir sett på som noe helt for seg selv, midt mellom sprint og langdistanse. For å mestre distansen må man inneha både høy toppfart, seig utholdenhet og evne til å tåle enorme mengder melkesyre. Blant folk flest blir distansen sett på som en av de vondeste, og å stille til start på distansen krever litt ekstra mot. Vi har spurt en av Norges beste 800-meterøpere om hva han selv tenker om distansen.
– 800 meter blir av mange sett på som en veldig vond distanse, men for meg ville nok faktisk en 1500 meter føltes vondere. Etter å ha løpt 800 meter noen år er jeg blitt så vant til distansen at den føles ganske naturlig for meg å løpe, sier Andreas Roth.
Andreas har personlig rekord på 1.47,10 på distansen, er norsk mester fra 2015, og fikk femteplass i junior-EM på 800 meter samme år. Under fjorårets Norgesmesterskap ble han slått med et fattig halvsekund av formsterke Filip Ingebrigtsen.
Da vi møter ham har han akkurat kommet tilbake fra en fem ukers høydesamling i Sør-Afrika. Tidligere var han 400-meterløper, men skiftet distanse for tre år siden.
– Saken med 800 meter er at du ikke trenger like høy toppfart som på 400 meter. Jeg så at toppfarten min ikke var god nok til å hevde meg på høyt nivå internasjonalt på 400 meter, og da hadde jeg ikke noe annet valg enn å bytte distanse. På 800-meteren er det grovt sett to typer løpere. De hurtige løperne som også er gode på 400 meter, og de utholdende løperne som helst kombinerer med å løpe 1500 meter, forteller Andreas.
Filip Ingebrigtsen er et godt eksempel på det sistnevnte. Med sin ekstreme kondisjon kan han også prestere på høyt nivå på 800 meter, selv med lavere toppfart enn mange andre. Dette klare skille mellom 800-meterløpere er noe av det fascinerende med distansen. Her finnes det definitivt mange veier til Rom, og hverken i maraton eller sprint finner man like store fysiske forskjeller blant konkurrerende løpere.
Taktikken kommer inn i bildet
De store forskjellene på 800-meterløperne gjør at taktikk og løpsopplegg også blir en veldig viktig faktor. En hurtig løpetype kan ofte tjene på en rask åpning for å kneppe noen sekunders forsprang på motstanderne før andrerunden. En utholdende løper vil derimot fort få mye melkesyre om han prøver å henge på den raske førsterunden, siden han da nesten må løpe på maksfarten sin. Fordelen til den seige løperen er derimot at han kan fortsette i akkurat samme fart utover andrerunden. Kanskje klarer han å ta igjen den raske løperen før målstreken.
Vår olympiske mester på distansen viste i Atlanta hvor mye taktikk har å si. Han lå beskjedent plassert langt bak i feltet ved rundepassering. Åpningen til motstanderne viste seg derimot å være alt for hard, og på siste runden spiste Vebjørn Rodal opp alle konkurrentene foran seg. Taktikken hans hadde mye å si for at han lyktes. Derimot er selvsagt treningen enda mer betydningsfull.
Andreas Roth er klar over at styrke og spenst er en viktig del av 800-meterløperens program. Dette hjelper på både toppfarten og sprintutholdenheten.
Trening til 800 meter
– Det utfordrende med treningen til 800m, er at du prøver å utvikle to motpoler på én gang. Man trenger både toppfart og utholdenhet. Utfordringen er at å trene for det ene faktisk kan ha direkte negativ effekt på det andre. Å finne et opplegg der øktene for fart og utholdenhet ødelegger minst mulig for hverandre er derfor veldig viktig, sier Andreas.
De fleste 800m-løpere trener opp disse to egenskapene samtidig, mens andre veksler på å fokusere på utholdenhet og toppfart annenhver uke. 800m-treningen deles gjerne opp i tre faser: grunntreningen, den konkurranseforberedende fase, og selve konkurransefasen. Fasenes innhold varierer fra løper til løper, men hovedmålet er at både fart og utholdenhet gradvis trenes opp slik at man når toppformen for begge to i konkurranseperioden. I tillegg er den spesifikke 800m-farten veldig viktig å øve opp.
Grunntreningen
I grunntreningen trener 800-meterløpere fortreffende likt det mange mosjonister gjør for å løpe 10 km og halvmaraton. Andreas og mange andre 800-spesialister har mange økter på rolig intensitet, og prøver å tilbakelegge en del kilometer. Selv foretrekker Andreas en miks av rolige, lange turer og hurtigere, korte turer. På de hurtigere turene er han ikke i nærheten av å få noe melkesyre, selv om han lar pulsen bli litt høyere. Forskjellen fra halvmaratonløpere er derimot at Andreas også trener toppfart i perioden. På dagene mellom utholdenhetstreningene legger han blant annet inn sprintintervall med lange pauser, der målet hans er å løpe i maksfart i en kort periode, uten å bli sliten. Selv fem til seks 60-metere med 3 minutter pause kan gi briljant effekt på toppfarten, ifølge Andreas. Pass bare på å varme opp godt.
Sterk kjernemuskulatur er viktig for å holde kroppen strak når man løper på høy fart, og er derfor enda viktigere i mellomdistanseløping enn i langdistanse.
Konkurranseforberedende fase
I den konkurranseforberedende fasen flytter Andreas farten på både sprinttrening og utholdenhetstrening nærmer den faktiske 800-meterfarten sin. Istedenfor 60-metere løper han for eksempel 150-metere, men nå «kun» på 90 % av maksfart. Dette trener ikke toppfarten like mye, men isteden sprintutholdenheten. En typisk økt er to serier med 5 x 150 m, med 2–3 minutter pause mellom hvert drag, og 5 minutters pause mellom seriene. For utholdenheten skifter han derimot fra å trene mest rolig, til å legge inn mer intervaller. Han starter perioden med terskelintervaller, og øker senere på med litt hardere intervalløkter på tartandekket.
Konkurransefasen
Andreas forklarer oss hvordan han til slutt finner frem toppformen.
– I konkurransefasen handler det om å spisse formen mot konkurransene man skal løpe. Gjennom grunntreningen og konkurranseforberedelsen nærmer jeg meg gradvis 800-meterfarten min fra to kanter, og i denne siste fasen møtes de på midten. Da løper jeg ofte intervalløkter med 200-metere i den farten jeg vil holde på 800 meter i konkurranse. Man kan for eksempel prøve seg på ti stykker, med 2–3 minutter pause, røper Andreas.
Noe av det fascinerende som EM-løperen forteller, er hvordan han gjennomfører 200-metersøkten sin. Istedenfor å løpe seg helt i kjelleren, slik de fleste forestiller seg at 800-meterløpere gjør på trening, så fokuserer han på å løpe avslappet. Først på de siste 2–3 intervalldragene sier han at han tillater seg å kjenne på melkesyren. Tipset hans er at pauselengden heller bør økes hvis melkesyren begynner å gå utover teknikken. I alle fall på de første to tredjedelene av intervalldragene.
Nøkkelen til den fryktede 800-meteren ligger kanskje nettopp i å lære seg å løpe med riktig teknikk selv når melkesyren kommer. Litt selvmotsigende gjøres ikke det ved å løpe mange drag på knallhøyfart full av melkesyre, men ved å løpe mange kontrollerte drag uten at man l
ar melkesyren få ødelegge teknikken. Kanskje er altså ikke den fryktede distansen like vond om man har lært seg hvordan man løper den. Selv toppløperen må nok derimot likevel regne med at melkesyren banker på når sisterunden står for dør.
