– Alt som ikke var med i Born To Run er med i Born To Run 2
av Runner's World | februar 28, 2023
Christopher McDougalls gjennombruddsbok, Born To Run, inspirerte millioner – ikke bare til å starte med løping, men til å løpe på en annen måte. Da er det ikke rart vi har store forventninger til oppfølgerboka, men hva kan vi vente...
×
Logg inn for å lese
×
Glemt passord
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?
Er du allerede abonnent?
Bli RW-medlem!
Som medlem får du tilgang til alt innhold på runnersworld.no samt tilgang til arkivet og digitale utgaver. Du får også treningsprogram på alt fra 5 km til maraton, tilpasset ditt nivå. I tillegg følger en rekke medlemsfordeler, avhengig av hvilken medlemspakke du velger.
Skal vi egentlig tøye ut? Har det noen effekt, og i såfall på hva? I spalten “Eli Annes løperakutt” går eliteløper og fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal gjennom sju mulige grunner du kan grunne litt på mens du strekker ut.
Eli Anne Dvergsdal er en av verdens beste fjelløpere med seire i Zegama Aizkorri Maraton, Stoltzekleiven Opp og Bergen City Halvmaraton, EM-sølv i motbakkeløp og 5 NM-gull fra NM motbakke/terreng/bane. Hun er utdannet fysioterapeut og skriver i Runner’s World om løpeskader og skadeforebygging.
Du har kanskje høyrt noken som seier; «tøying har ingen effekt, det er berre bortkasta tid», medan andre påpeikar at du må hugse å tøye ut?
Enkelte undrar seg på om det berre tilfører ekstra stress på muskulaturen og er skadeleg. Andre brukar litt av si dyrebare tid på tøying og strekking kvar einaste dag.
Ufortjent rykte
Ein eldre artikkel med overskrifta «Tøying har ingen effekt» har gjeve tøying eit litt ufortjent dårleg rykte. Overskrifta omtalte ein studie som undersøkte om tøying har effekt på gangsperre og den slags muskelsmerte etter trening, også kjend som «delayed onset of muscle soreness» (DOMS), og i denne studien viste tøying ingen effekt. Ingen effekt på gangsperre, altså.
Under overskrifta fortsetter teksten med: «Det er en myte at uttøying hindrer støle muskler eller gangsperre dagen etter» og avsluttar med ein parantes der det står: «Artikkelen er over 17 år gammel».
Dette betyr ikkje nødvendigvis at tøying er bortkasta tid.
Er det derfor vi tøyer? Kanskje ikkje.
Lat oss sjå litt nærmare på årsaker til å strekke ut.
Foreslåtte årsaker til å tøye:
Auke bevegelighet
Betre restitusjon
Redusere skaderisiko
Betre prestasjon
Redusere gangsperre og sårhet etter trening
Redusere eller beherske stress
Redusere muskulær spenning og tilføre muskulær avslapning.
1) Auka bevegelighet
Det er veldokumenterte effekt på at tøying og fleksibilitetstrening kan bidra til å auke bevegelighet (rørsleevne). Bevegelighet er evna til bevegelsesutslag i ledd og kjeder av ledd. I løpet av ein dag gjer vi mange rørsler av både kne, anklar, skuldre og andre ledd. Bevegeligheten har betydning for kor godt man får til alle desse bevegelsane.
Stive ledd med redusert bevegelighet kan medføre nedsett funksjon, stabilitet og balanse. Tenk tilbake til sist du måtte plukke opp noko frå golvet. Då kunne du kanskje kjenne at det at det strakk og var stivt i enkelte ledd, kanskje var det også litt verre på den eine sida enn den andre. I dagleglivet vil tilstrekkeleg bevegelighet gjere at du kan utføre dei aktivitetane du ønsker på ein smidig måte, uten smerter og unormal motstand.
Lat oss sjå for oss ein baby. Forestill deg korleis hen enkelt tek tak i sine egne tær og kanskje til og med puttar dei i munnen. Sjå for deg den smidige evna til å forflytte seg rundt, og korleis den kan sitje med beina omtrent i spagat og samtidig legge magen og hovudet ned mot underlaget.
Etter kvart som vi blir eldre har vi som oftast ikkje den same store bevegeligheten i ledda våre, sjølv om der fins store individuelle forskjellar. Nokon er født med ekstra stor rørsleevne, og enkelte vaksne har såkalla «hypermobile» ledd og kan overstrekke kne og olbogar. Andre slit med å nå ned mot sine egne tær med fingertuppane. Derfor kan kanskje ikkje alle bli ballettdansarar, men alle kan påvirke si eiga rørsleevne. Det fins ulike årsaker til at vi blir stive og får redusert bevegelighet, deriblant genetikk, sjukdom, skader, aukande alder, inaktivitet og mangel på bevegelse, men også stram og «forkorta» muskulatur. Heldigvis er dette mogeleg å påverke ved tøying og bevegelighetstrening.
Etter ein skade som medfører avlasting og avstiving med gips eller ortose, ser ein tydeleg korleis leddet kan bli stivt og få redusert bevegelighet på relativt kort tid. I etterkant følger ein periode med rehabilitering som vil innebære tøying og fleksibilitetstrening dersom leddet har mista fleksibilitet. I slike tilfeller kan ein sjå enorm effekt av tøying og stor forandring frå eit stivt og lite bevegelig ledd til eit ledd som går mot normal rørsleevne igjen.
Bevegelighetstrening eller mobilitetstrening omfattar alle former for tøyeøvelsar, der man enten kan jobbe statisk, altså halde stillinga over tid, eller dynamisk, det vil seie i stadige bevegelsar. Ein jobbar med å strekke mot leddets ytterstilling til ein kjenner motstand og ei mild strekke-kjensle, med hensikt å påverke leddets rørsleevne. Ein kan tøye både i normal kroppstemperatur og når ein er varm etter aktivitet. Sjølv om ein kjem litt lenger når ein er varm, så vil denne ekstra slakken gå tilbake når ein blir kald igjen.
5 tips for å auke bevegelighet:
Tilbring mykje tid i posisjonen du ønsker å få betre bevegelighet i, for eksempel ved å sitje mykje på huk dersom du har nedsett bevegelighet i anklar, kne og hofter.
Tøy ofte. Du vil sannsynlegvis få betre framgong på fleksibilitet ved å tøye 10 minuttar kvar dag enn 70 minuttar ein dag i veka.
Ved statisk tøying bør kvar stilling haldast 45–60 sekund, og kan med fordel repeterast tre gongar.
Ikkje tøy for hardt. Det er viktig at du klarar å slappe godt av, og meir smerte gjev ikkje nødvendigvis betre effekt.
Gjer dynamiske øvelsar med store leddutslag. Ved å trene styrke- og mobilitetsøvelsar med store bevegelsesutslag, vil du kunne påvirke leddets bevegelighet samtidig som du blir sterkare i djupe posisjonar.
2) Restitusjonseffekt
Det drøftast om tøying kan bidra til raskare restitusjon, altså til å gjenvinne prestasjonsnivået så raskt som mulig igjen etter belastning. Med unntak av effektane vi ser av kostholdets betydning for resyntese av glykogen og stimulering av proteinsyntese, så er effektar av andre restitusjonstiltak generelt dårlig dokumentert. Massasje er eit anna hyppig brukt restitusjonstiltak, sjølv om det manglar dokumentert effekt på restitusjonsforløpet.
Mange ulike restitusjonstiltak nyttast hyppig i idrettsverden likevel. Nokre av dei har riktignok vist seg å kunne ha ein viss effekt på restitusjonen av muskelfunksjon. I ein studie med fotballspelarar opplevde dei som jogga ned, tøyde lett og «rista» muskulaturen i totalt 10 minutt etter kamp, mindre muskelstølhet, og sprang i snitt 5 % raskare enn kontrollgruppa på 30 meters sprint-test dagen etterpå.
Ein studie frå 2021 samanlikna statisk tøying etter trening med kvile. Det var stor variasjon i kva som var trent i dei uilke gruppene av studien, derav styrketrening, sykling, osv. Det blei ikkje funne nokon effekt på styrke-innhentinga eller DOMS blant dei som nytta tøying etter trening versus dei som berre kvilte. Det blei vist til stor risiko for bias i fleire av gruppene, og det er ikkje tilstrekkeleg bevis på å verken påvise eller avvise at statisk tøying etter trening framskundar restitusjon. Det er heller ikkje sett teikn til at tøying som en del av nedkjøling etter ei treningsøkt er skadeleg.
Tøying har ein veldokumentert effekt på å auke bevegelighet, og det bør gjerast jamnleg. Foto: Getty Images
3) Prestasjon
Tøying for å betre prestasjon, samt forebygge og behandle skadar, diskuterast ofte i ulike medisinske og idrettslege miljø. Foreløpig fins det få eller ingen overbevisande studier med klar evidens på at tøying har effekt på dette. Det fins ikkje gode argument for å tøye for betring av maksimal kraftprestasjon. Men dersom prestasjonen også krever eit visst leddutslag, så vil der vere ein god direkte prestasjonseffekt. Idrettar som krever høg grad av bevegelighet for optimal gjennomføring, deriblant turn, svømming og kastidrett, kan få direkte positiv prestasjonseffekt frå tøying og bevegelighetstrening.
Når det gjeld akutt effekt av tøying og bevegelighetstrening før idrettsleg prestasjon, fins det ein del studiar som viser at maksimale prestasjonar som hopp og sprint fell akutt etter statisk tøying. Andre studiar viser verken positiv eller negativ effekt av tøying på prestasjon. Samanfatta fins det ikkje gode argument for å tøye statisk FØR maksimale kraftprestasjonar, med mindre dei krev store bevegelsesutslag som i turn og ballett. Ein bør også merke seg at dynamisk bevegelighetstrening skil seg frå statisk tøying, og kan muligens medføre positiv påverking på spenst og eksplosivitet.
Enkelte meinar at for stor bevegelighet kan ha ein negativ effekt på løpsøkonomi, og det fins ikkje god kunnskap om korleis lenger tids tøying direkte aukar prestasjon i løping. Nokre studiar har vist betra styrke og eksplosivitet etter ein periode med bevegelighetstrening, men det trengs meir forskning på området.
Hvis idretten din krev meir bevegelighet enn du har i eitt eller fleire ledd, og dette er ein begrensande faktor, så vil det å auge bevegelegheit i dette eller desse ledda direkte kunne gje ein auka prestasjonseffekt.
Der løpetreninga og styrketreninga handlar om å bygge muskulær styrke og utholdenhet med direkte effekt, så handlar tøyinga om å betre eller oppretthalde fleksibilitet og bevegelighet i kroppens ledd. Da er effekten av det meir indirekte og førebyggande slaget, noko som kan vere gunstig i eit langsiktig perspektiv.
4) Skaderisiko
Enkelte meinar at regelmessig tøying kan minske risikoen for skadar. Medan fleire studiar viser ingen eller liten samanheng mellom bevegelighetstrening og skaderisiko. Fleire av studiane kan kritiserast for sitt design og har begrensa styrke.
I dei betre studiane ser man ingen eller svak samanheng på at tøying kan redusere skaderisiko. Ein studie frå 2021 fann at lett tøying før trening ikkje alltid reduserte skaderisikoen. Men, det reduserte muskel- og seneskadar når det blei gjort før trening som krevde agility og eksplosive bevegelsar som sprint, hopp og sving.
Dersom bevegeligheten er som forventa i eit ledd, så vil kanskje ikkje tøying gjere dette leddet eller tilheftande sener og musklar mindre utsett for skade. Eit ledd med nedsett rørsleevne kan vere meir utsatt for å bli skada. Ved å bruke litt tid på tøying kan ein oppretthalde god bevegelighet og forhindre nedsett rørsleevne. Om tøying av ledd med tilstrekkeleg rørsleevne ikkje skulle ha ein direkte effekt på skaderisiko, så vil det indirekte kunne forebygge framtidige skadar ved å oppretthalde eit optimalt leddutslag.
Målet med tøying og fleksibilitetstrening bør vere å opprettholde fleksibilitet og bevegelighet. Eller, betre denne i ledd og rørsler med nedsett bevegelighet, for å kunne gjennomføre trening og kvardagsaktiviteter optimalt, samt forhindre skader.
Legg gjerne inn dynamiske øvelsar som ein del av oppvarminga til trening, men unngå statisk tøying like før eksplosive kraftanstrengelsar. Foto: Getty Images
5) Redusere gangsperre, stress og muskulære spenningar
Sjølv om den eldre studien du blei introdusert for tidligare i teksten ikkje viste nokon effekt av tøying mot gangsperre, så har ein studie frå 2021 rapportert små til store reduksjonar av smertelindring i quadriceps og fremre knesmerter, samt reduksjon i hodepinesmerter etter tøying. Smertereduksjonen var meir konsistent i faste tøyeprogram utført over tid.
Effekten kan tilskrivast ulike mekanismar. Deriblant at den sensoriske smertetoleranse-evna aukar, endring i nervesystemets kontrollsenter, refleksindusert auke i parasympatisk nerveaktivitet, endringar i muskelens parallelle elastiske komponent eller ekstracellulære matrise-eigenskapar som beskyttar mot vevsskade.
Dei akutte effektane av tøying på gangsperre/DOMS er motstridande. Men, det ser ut til at tøyeprotokollar som gjennomførast fast 2–3 gongar per veke med 30–60 sekunder strekk per muskegruppe kan vere gunstig mot diverse smerter og spenningstilstandar.
Når bør vi tøye?
Dynamiske øvelsar som del av oppvarming
Ein kan gjerne gjere dynamiske mobilitetsøvelsar før hovuddelen av ei treningsøkt. Den ideelle førebuinga til trening vil komme i to fasar; først å auke kroppstemperatur med oppvarming som lett jogg, sykling eller anna aktivitet. Deretter bevege ledda med lette øvelsar som liknar det som skal komme i hovuddelen, altså dynamiske øvelsar som strekker musklar, sener og ledd mot sin fulle bevegelsesevne, som for eksempel utfallsgange, beinsving eller armsirklar. Dynamiske øvingar kan nyttast som ein del av oppvarminga for å gjere ulike kroppsdelar klar for øvingane som ventar.
Hvis du skal gjennomføre trening som ikkje krevjer veldig stort bevegelsesutslag, for eksempel springe i eit relativt kontrollert tempo, så kan du gjennomføre ei enkel oppvarming med nokre dynamiske øvelsar som utfall, knebøy, hælspark og høge kneløft for å førebu kroppen din godt på aktiviteten som skal skje.
Tøying som avslutning på treningsøkt
Dersom du ønsker å betre fleksibilitet eller mobilitet, vil det å bevege ledd mot ytterstilling til du kjenner at det strekker lett, og halde denne stillinga i 30–60 sekund hjelpe. Kvar treningsøkt har gjerne ein avsluttande eller nedkjølande fase, og uttøying kan vere ein del av denne. Det samme gjeld for rolig jogg, sykling, gange og foam rolling.
Det er ikkje nok forskning til å seie kva avslutningsmetode som gjer at du føler deg best etter trening. Men å avslutte treningsøkta di med litt rolig aktivitet og påfølgande lett tøying kan vere ein god idé og eit naturleg tidspunkt for å påverke fleksibilitet.
Ved å setje av 5–10 minutt etter kvar løpetur til å strekke ut, så vil samstundes pust, svetteproduksjon og kroppstemperatur normalisere seg før ein går i dusjen. Spring du 3–6 gongar i veka, så vil du på denne måten snike inn 30–60 minutt tøying i veka.
Når skal vi unngå å tøye?
Hvis eit område kjennest unormalt sårt og smertefull, med teikn til skade, så treng ein ikkje belaste dette området med verken trening eller tøying. I alle fall ikkje før ein har undersøkt den potensielle skaden hos helsepersonell og fått klarsignal for vidare belastning. Før kraftige og eksplosive øvelsar som sprint, hopp og maksimal styrke kan ein styre unna statisk tøying, men heller gjere lette dynamiske øvelsar som førebur kroppen på belastninga som kjem.
Kva er konklusjonen?
Så står vi igjen med at tøying i alle fall aukar bevegelighet og er nyttig for å oppretthalde eller betre fleksibilitet. Som igjen potensielt kan betre prestasjonen din i fysisk aktivitet og muligens redusere risiko for skader.
Det er ennå uvisst kva sjølve mekanismen bak auka bevegelighet er, då verken musklar eller sener blir lengre. Dei lengste studiane som har sett på effekt av tøying, er åtte veker. Desse har ikkje observert endring i muskellengde eller senelengde. Vi kan likevel strekke systemet lengre etter periodar med tøying. Derfor har man hittil meint at mekanismen må finnast i nervesystemet, såkalla auka toleranse for tøying, og/eller endring i bindevevets elastisitet.
Faste tøyeregimer kan sjå ut til å ha ein positiv effekt på smertetilstandar og muskelspenningar. Ved å avslutte treningsøkta med lett aktivitet og påfølgande tøying kan det potensielt også virke positivt på restitusjon, velvære og avspenning, sjølv om det foreløpig manglar sterke dokumenterte bevis på dette.
Tøying har ein veldokumentert effekt på å auke bevegelighet, og det bør gjerast jamnleg. Andre effektar som betra restitusjon, redusert risiko for skader og betra prestasjon er anten omdiskutert, manglar veldokumentert effekt i forskning og/eller har ein indirekte effekt. At det ikkje fins veldokumentert positiv effekt betyr ikkje at det har negativ effekt, då dette kan vere ein følge av manglande eller svak forskning, samt effektar som er vanskeleg å måle.
Kor mykje tid ein skal bruke på tøying vil vere ei individuell vurdering av behov, opplevd effekt og ressursbruk. Legg gjerne inn dynamiske øvelsar som ein del av oppvarminga til trening, men unngå statisk tøying like før eksplosive kraftanstrengelsar. Om du har eit eller fleire ledd med nedsett rørsleevne, så bør du prioritere å jobbe hyppig med fleksibiliteten der i ein periode til tilstanden er betra. Har du tilstrekkeleg bevegelighet som ikkje er til noko hinder for deg, og du heller ikkje føler noko velbehag eller effekt av å tøye, så kan du bruke mindre tid på det.
Enkelte brukar meir tid av livet sitt på jogging enn andre, og det får også vere opp til den enkelte kor mykje nytte og glede ein får av det. Dersom du som likevel skrollar vekk delar av dagen din på ein skjerm, stadig må vente på bussen, eller treng å stoppe nokre minutt etter joggeturen før du går i dusjen, så kan du jo like godt bruke denne tida på å tøye litt samstundes.
Ekteparet Mari Fenre og Tobias Dahl Fenre er begge tatt ut til VM i terreng- og fjelløping som starter i Innsbruck i dag, 6. juni. Her får du et innblikk i alt fra treningen deres til mentale strategier og skovalg.
Som første norske kvinne deltar Gabriella Mathisen denne uken på verdens mest fientlige løp, Jungle Ultra, gjennom Amazonas. Fortiden hennes har gjort henne råere, klokere og sterkere.
De beste øktene er faktisk de du gjennomfører, uansett hvor mange minutter de består av. Løp heller fra tidsklemma med disse øktene på 25 minutter eller mindre.
Etter en sterk fjerdeplass i Zegama-Aizkorri, sikter Sylvia Nordskar mot topp ti i terreng-VM i Østerrike. Bli bedre kjent med fjell- og ultraløperen her.
Tar du på deg en av Silvas hodelykter som er optimalisert for løping på disse løpeøktene, er du sikret en god treningsøkt på mørke og kalde vinterkvelder.
Hodelyktene fra Silva er laget for å være i bevegelse, og har alle høy komfort med sine gummierte innsider som holder hodebåndet trygt på plass når du løper. Blant utvalget av batterier kan du velge mellom lav vekt til raskere intervalløkter og mer kraft til langturene.
For å overkomme dørstokkmila om vinteren er det kombinasjonen av en god hodelykt og en god løpeøkt en sikker vinner som gir deg kontinuitet i løpingen. Selv om et snødekket fortau minsker støtbelastningen og gjør underlaget litt mykere, er det tyngre å løpe i snø enn på bar asfalt. Men å løpe i snø og kulde betyr ikke at kvaliteten på løpeøktene trenger å være dårligere enn på sommerstid.
Ikke la mørket stoppe deg og prøv disse øktene i vinter:
1) 5 x 4 minutt løping med 2 minutt flytpause
Målet med økta er å trene opp muskulaturen til å løpe sammenhengende – og tåle det.
En klassisk fartslek-felle er å undervurdere pausen. Det er fort gjort å tenke at dette er en lett økt, siden lengden på pausen er halvpraten så lang som draglengden. Men belastningen av å ikke stå eller gå i pausen er ganske mye større enn man tror.
Varm opp i 10 minutter, før du løper i 4 minutter med god kontroll. Ta gjerne utgangspunkt i 15 sekunder saktere enn din halvmaratonfart. I pausen på 2 minutter løper du 30 sekunder saktere enn farten på draget. Etter det femte og siste draget jogger du rolig i 5-10 minutter helt til slutt.
Om intensiteten føles for lett halvveis, kan du øke farten på pausen med ti sekunder og teste den farten i ett drag, før du øker farten på selve intervalldraget.
Løper du flest korte turer i teknisk terreng, kan det være lurt med en sterkere lykt så du kan bruke et mindre og lettere batteri.
Hvor du løper spiller også inn på hvor mye lumen du trenger i lykten.
200-400 lumen passer for vei og lysløype, men om du løper på skogsstier bør du ha 400-600 lumen. For mer teknisk terreng i høyere tempo vil 1200 lumen og oppover gi deg lyset du trenger.
2) 40 minutter styrkejogg
På samme måte som Silvas hodelyktfilosofi handler om å lage produkter som ikke gjør deg avhengig av vær og lysforhold når du skal trene, kan du trene styrke uten å være avhengig av vekter eller medlemsskap på treningsstudio.
Legg ut på en rolig løpetur med løpsspesifikk styrke innbakt i turen, som en styrkeintervall med gode, rolige joggepauser i mellom. Perfekt for grunntreningsperioden nå i vinter!
Jogg rolig i 10 minutter, så du blir god og varm i kroppen før første øvelse – 20-30 knebøy. Etter nye 10 minutter jogg, er det tid for tåhev med bøyde knær. Finn en lyktestolpe eller et tre å støtte deg på. Plasser den ene foten bak den andre og balanser på forfoten. Bøy i kneet du står på og gjør så mange tåhev du klarer før leggmuskulaturen skriker om nåde. Bytt bein og ta maks antall tåhev du klarer på begge bein før du jogger videre.
10 minutter senere tar du en ny styrkepause med strakmark på ett bein, med armene ut foran deg som balansepunkter. Gjør 10 repetisjoner på hvert bein før du jogger videre. Før du går inn døra etter 40 minutter, gjør du 10 hoppende utfallssteg. Gjør et vanlig utfall, men istedenfor å gå opp igjen hopper du og bytter ben i lufta, slik at du lander med den andre foten foran deg. Ett venstre- og ett høyrebensutfall regnes til sammen som én repetisjon.
3) Progressive bakkeintervaller
Kravene til utholdenheten vår blir umiddelbart høyere og mer krevende når vi løper i motbakke. Det betyr også at treningseffekten kan bli enda høyere når vi treffer blink på en god bakkeøkt. Å løpe intervaller i motbakke er ikke bare godt for hjertepumpa, det gir deg også svært spesifikk løpsstyrke og minimalt med skaderisiko.
Uansett om du løper bakkeintervallene på sti eller asfalt, kan du konsentrere deg stigningen foran deg og få god sikt med hodelykten. Med Silvas Intelligent Light-teknologi kommer den unike kombinasjonen av lang og bred lysstråle til sin rett og gir deg fullt fokus på bakken foran deg.
Finn en bakke med moderat stigning på rundt 5-6%. Etter 10 minutter oppvarming løper du 5 drag á 1 minutt. Hold en jevn, høy fart uten at du er helt tappet i beina etter draget. I pausen tripper du helt rolig ned bakken.
Løp deretter 5 x 45 sekunder med rolig jogg ned igjen mellom dragene. Her skal farten økes fra de første dragene på ett minutt. Avslutt med 5 x 30 sekunder, også med rolig jogging ned bakken som pause.
Løper du i teknisk terreng og trenger mer lys, er Silvas multisportlykter et godt alternativ.
Der finner du også bedre utvalg av tilbehør til multisportlyktene, som kan brukes til mer enn bare løping – for eksempel langrenn, toppturer eller sykling.
Vi har spurt en bra gjeng løpere om deres løpsplaner og mål for året. Her kan du få inspirasjon til nye favorittløp, målsettinger og metoder.
Trond Furnes
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
Göteborgsvarvet – veldig god stemning langs løypa.
Mitt mål for året:
Sub 40 på 10 km og løpe min første maraton.
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Løpe seks dager i uken, øke volum sakte for å prøve å unngå skader.
Ingvild Aaløkken
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
Jeg gleder meg til flere løp. Det første løpet for sesongen, Drammen 10, er alltid spennende for å se hvordan formen ligger an. Det er første gang jeg deltar der, så jeg gleder meg til å se løypa. Det ryktes om en fin og flat trase. Gleder meg aller mest til Hytteplanmila i oktober. Der treffer jeg mange kjente og det er god stemning.
Mitt mål for året:
Målet er å løpe under 47 min på 10 km, men også å ha mange gode løpsopplevelser.
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Jeg trener spesifikt for 10 km, og legger inn både intervaller og rolige turer. For å få hjelp til systematiseringen har jeg et program fra Løpetrening.no. Jeg har også deltatt på Runner’s World sine treningsseminarer med Askild Vatnbakk Larsen, slik at jeg kan planlegge og systematisere enda bedre på egenhånd.
Geir Bjerkestrand
Foto: Sol Hagen
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
Ecotrail 80 km. Hadde en fantastisk løpsopplevelse i dette løpet i 2022, og vil løpe den nydelige løypa igjen. Masse trivelige medløpere, flotte og varierte omgivelser med flere fine utsiktspunkt, veldig hyggelige løypeverter, og ellers bare pur løpeglede!
Mitt mål for året:
Ecotrail 80 km på noe bedre tid enn 2022, samt gjennomføre maraton i Bergen, Trondheim og Oslo på en fin måte. Og gjerne noen ultraløp i tillegg, i hvert fall Nipkollen Challenge!
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Løpe regelmessig og mye. Bør opp i 70 til 90 km i uka utpå vårparten. Intervaller innimellom, men er ikke veldig strukturert med det. Det viktigste for meg er ikke tida, men å gjennomføre på en måte jeg er fornøyd med akkurat den dagen.
Heidi Rørvik
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
Skogvokter Ultra 2023. Fantastisk flotte stier og arrangement!
Mitt mål for året:
Løpe 3000 km totalt i år og forbedre meg på alle distanser.
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Jevnt og trutt. Gjøre det jeg liker og innføre en ny vane.
Marit Barosen
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
Bodøryggen, et flott fjelløp utenfor Bodø. Etter en krevende start opp på Skautuva er resten av løpet nydelig.
Mitt mål for året:
Opprettholde løpegleden og bli bedre på lengre løp.
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Trene jevnt med både gode ukentlige intervalløkter og mange flotte langturer.
Thine Wilkens Jernberg
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
Sentrumsløpet – fordi jeg pleier å løpe det.
Mitt mål for året:
Under 45 på mila og under 1 time og 45 min på halvmaraton.
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Trene mindre og hvile mer.
Jan-Helge Balto
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
Håper først og fremst å holde meg skadefri for å kunne delta i flere løp enn i 2022.
Mitt mål for året:
NM veteraner, Oslo maraton. Er i klassen 70–74 år, så målet er NM-gull om alt klaffer.
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Kontinuitet i treninga. Minst en helmaraton og 2–3 halvmaraton i løpet av sommeren.
Jan-Erik Sunde
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
Jølster Maraton sitt 40-års jubileum, det blir min første offisielle maraton. Har flere Backyard Ultra og andre ultraløp. Ble også verdensmester i håndbak i fjor – artig kombinasjon med eksplosiv styrkeidrett og langløp.
Mitt mål for året:
Sub 4 på maraton.
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Kontinuerlig, allsidig og målrettet trening.
Tonje Granmo
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
Jeg har mange løp jeg gleder meg til, men Bislett 24-timers er noe ekstra. Jeg har deltatt to ganger før og gleder meg allerede til årets løp. Det er 24 magiske, slitsomme, artige, trøtte og ubeskrivelige timer jeg liker.
Mitt mål for året:
Jeg vil forbedre tiden min på halvmaraton og løpe lengre på Bislett24.
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Trene lengre og oftere, men ikke så mye mer enn hva jeg gjør nå. Har funnet en god rutine.
Preben Mjaatvedt
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
Det blir forhåpentligvis mange løp å se fram til, med sesongstart på halvmaraton i Barcelona som et tidlig høydepunkt allerede i februar. Men det store målet blir Berlin maraton til høsten. Den store gleden er felles opptrening til det store målet, men ekstra kjekt når man kan avslutte med å kombinere kjekke reisemål og løping samtidig!
Mitt mål for året:
Etter å ha debutert i Valencia maraton på 2:58:49 i 2021 så må det store målet bli å krone sesongen med en ny pers i Berlin til høsten.
Hvordan jeg skal oppnå målet:
En liten gradvis økning i mengde per uke utover våren og sommeren, kombinert med litt mer struktur på øktene gjør forhåpentligvis susen! Flere økter i de fantastiske fjellene rundt Bergen og litt flere intervalløkter er nok medisinen som skal til.
Anja Høibraaten
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
Bislett24, Holmestrand Maraton og Hagemanns Backyard – skal delta på disse løpene med ei god venninne.
Mitt mål for året:
Bislett 24-timers – klare å løpe 100 kilometer.
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Løpe to ganger pr uke og trene CrossFit for å få beholde styrken.
Vidar Uthne
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
Drammen Halvmaraton. Det blir årets treningsmål, og løpet har en fin løype og mye folk.
Mitt mål for året:
Opprettholde min runstreak (påbegynt april -22) og senke tiden per kilometer.
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Mer målrettet løpetrening med både intervaller og langturer, og fortsette med daglig løping.
Marit Aasen
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
Løpene i Norwegian Skyrunner Series.
Mitt mål for året:
Delta på seks av sju løp i serien og slå mine egne tider fra i fjor.
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Trene smartere, få nok hvile, holde meg skadefri og ikke minst la gleden av å løpe i fjellet styre veien mot målet.
Lasse Kollerud
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
Det svenske terrengultraløpet Kullamannen Ultra – det blir første løp i utlandet og i litt flatere terreng en norske fjell-/ultraløp.
Mitt mål for året:
Løpe 3000 km totalt i år, fullføre et par 100-kilometersløp og holde meg skadefri.
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Trene jevnt i hele år. Trene mer på mykere underlag og jobbe med teknikk for teknisk løping nedover.
Hanne Winger Pedersen
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
København maraton. Etter å ha løpt maraton på Jessheim i november, ser jeg veldig fram mot en ny maraton. Jeg håper på å klare en liten forbedring av persen min (3:20:08), og ser også fram til fine dager i København med spreke løpevenner. Løp halvmaraton der i høst, og elsker byen!
Mitt mål for året:
I år som i fjor vil jeg komme meg ut så ofte som mulig og minimum 60 km i uka og 3000 km totalt i løpet av året. Jeg har et mål om å perse på 5 km, 10 km, halv, og hel. Eller i hvert fall et ønske om det!
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Ved å variere treninga, kjøre intervaller en til to ganger i uka, ha kontinuitet, få lagt inn nok turer på cirka 30 km i forkant av maraton.
Cato Pettersen
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
UTMB-løpet TDS, det blir en hard, lang løpetur i et av verdens vakreste fjellområder.
Mitt mål for året:
Holde meg mest mulig skadefri.
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Lytte godt etter kroppens signaler. Bli flinkere med oppvarming og uttøying.
Anniken Sletta
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
I 2023 gleder jeg meg til å løpe KK-mila. Etter en lang rehabiliteringsperiode fra Haglunds hæl, har jeg ikke kommet opp i noen særlig distanse, og selv om jeg drømmer om både halv- og helmaraton det kommende året, tør jeg ikke ta sjansen på at beina er bra nok til det. 10 km føles i motsetning som et oppnåelig mål. Det blir en stor glede å skulle gjennomføre KK-mila sammen med mamma, da dette blir hennes første 10 km. Det har tatt lang tid å motivere henne til å bli med på noe sånt, da hun er fast bestemt på at 5 km er hennes maks. Jeg vet hva hun er god for, og vet hva et løp kan gjøre med konkurranseinstinktet og viljestyrken, så jeg gleder meg til å være en støtte for henne og se henne nå et nytt nivå av mestringsfølelse i 2023.
Mitt mål for året:
Løpe 2-milstur igjen. Vemodig å se løpesekken hengende på knaggen, vel viten om at det er godt over et år siden de faste langkjøringene. Det er ikke bare den fysiske helsa som har godt av noen timer med løping i frisk luft, så jeg kjenner at jeg lengter etter friske og sterke bein. Men, det blir ingen 2-milstur før jeg har kommet meg gjennom rehab-treningen, så det får vel kanskje være det primære målet.
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Være tålmodig, bygge opp distanse og styrke gradvis. Trene alternativt.
Ruth
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
Winterrun. Det er så få løp om vinteren og dette har vært fast tradisjon helt til koronaen kom og ødela streaken. Det blir en super start på løpsåret 2023!
Mitt mål for året:
Holde meg skadefri og kanskje løpe min beste halvmaraton? Det er i hvert fall planen.
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Løpe jevnt og trutt, få inn flere intervalløkter og trene både styrke og mobilitet ved siden av løpingen.
Jesper van der Molen
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
Backyard Ultra Sandefjord, fordi det blir mitt første ultraløp, og det er 10-årsjubileum.
Mitt mål for året:
Sub 1:20 på halvmaraton.
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Opprettholde systematisk løpetrening, legge til mer løpsspesifikk styrketrening.
Erik Miland
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
Sentrumsløpet, skal løpe sammen med kolleger fra forskjellige kontorer rundt om i Norge og med litt sosialt sammen etterpå.
Mitt mål for året:
Jeg ønsker å nærme meg 40 minutter på 10 km i løpet av året. Har et ønske om å komme under 40 året jeg fyller 50, som nærmer seg alt for fort.
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Skal sette opp en plan med cirka fem økter i uka. To intervaller og en langtur. De to siste blir rolige turer mellom hardøktene.
Jørgen
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
Hell 24-timers. Jeg gleder mer til å se hvor langt jeg klarer å løpe og gjøre det med herlige folk og flinke arrangører.
Mitt mål for året:
Løpe et 100-milesløp.
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Konsistent, variert og lystbetont løping med test av kostholdstoleranse.
Olav Astad Kristiansen
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
Oslo Maraton.
Mitt mål for året:
Sub 3 timer på maraton.
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Trener fem–seks ganger per uke og øke mengden gradvis. Skal delta på 10 km og halvmaraton for å se om jeg er i rute.
Guri Sogn-Larssen
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
I år gleder jeg meg mest til å løpe Berlin Maraton, jeg har løpt det to ganger tidligere og liker den enkle logistikken med reise, start/mål på samme sted, den flate, fine løypa og ikke minst det å samles på gresset etter målgang med en øl og prate om løpet.
Mitt mål for året:
Sub 3:10 på maraton.
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Holde meg skadefri slik at kontinuiteten i løpingen opprettholdes gjennom hele sesongen. For min del gjøres det best med regelmessig styrketrening og å variere utholdenhetstreningen mellom løp, sykkel og ski/rulleski.
Geir S. Nodland
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
3toppsløpet på Jeløya. Gleder meg alltid. Det er Norges vakreste løp. Jeg har trent mye mer styrke og håper det skal gi meg ny pers.
Mitt mål for året:
Løpe maraton ned mot 3:30.
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Mer kvalitet, varierte økter og mer styrketrening.
Tone Irgens Henanger
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
Ironman København, fordi jeg gleder meg til å fullføre en fulldistanse Ironman for første gang. Maraton er det gøyeste jeg vet, så det å avslutte et slikt løp med en maraton på sykkelslitne bein blir episk.
Mitt mål for året:
Fullføre en full Ironman.
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Trene mot langdistansetriatlon med herlige, lange løpeturer.
Jan Magne Bae
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
Hadsel Maraton. Lite og ukjent maraton i Vesterålen. Løypa er rett og slett rundt Hadseløya, som tilfeldigvis er 42 km i omkrets. Fjell på den ene siden og havet på den andre. Det har lenge vært en drøm å delta her.
Mitt mål for året:
Fortsette løpegleden som har gitt meg så mye de siste to årene. Men også gjennomføre mer enn én maraton.
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Løpe regelmessig og uansett vær. Bruke påmeldinger til konkurranser for å legge litt press på meg selv.
Bjørn Isachsen
Dette løpet gleder jeg meg til i 2023:
Brunlanesløpet. 9 km asfalt og grus. Fin stemning og godt arrangement. Jeg har løpt Brunlanesløpet ti ganger tidligere.
Mitt mål for året:
Gjennomføre en halvmaraton, helst på 2.15.
Hvordan jeg skal oppnå målet:
Kontinuitet. Fortsette med styrketrening som jeg begynte med i 2022, og øke mengden/belastningen på leggene for å forebygge akillesskader som jeg har hatt tidligere.
av Runner's World Norge / Annonsørinnhold fra Saucony
Saucony starter 2023 med å lansere sin raskeste og mest effektive sko til nå. Hils på Endorphin Elite!
Saucony fyller 125 år i år, og slår på stortromma allerede i starten av året med en skikkelig konkurransenyhet det lukter pers av!
Vi digget fjorårets Saucony Endorpin Pro 3 og var mildt sagt spente før lanseringen av nyheten Endorphin Elite. Ikke bare skiller den seg fra resten av skosortimentet til Saucony rent estetisk, den skal også være enda bedre på alle fronter.
Det er helt tydelig at vi nå er inne i en perfeksjoneringsfase av karbonfibersko-æraen, og det er utrolig gøy å bevitne. Saucony Endorphin Elite er et godt eksempel på dette.
For to år siden ville antakelig en sko med et slikt voluminøst utseende ikke levd opp til førsteinntrykket, mens nå – fy, som det innfrir! Hver detalj i skoen føles perfeksjonert for fart og effektivitet.
Alle komponentene som til sammen utgjør Endorphin Elite.
Mellomsålen
Saucony Endorphin Elite har fått et helt nytt mellomsålemateriale, kalt PWRRUN HG. Skummet er lett, veldempet og enda mer responsivt enn skummet som er brukt i Endorphin Pro.
Det er kutta vekk et hulrom i sålen midt under foten for å spare vekt, dette gjør at skoen får et markant utseende, men merkes ikke i løpesteget.
Inne i skummet ligger det en ny karbonfiberplate. Platen er kurvet og deler seg i fire under forfoten. Dette legger til rette for god fleksibilitet og stegavvikling fra du, i et forfotssteg, treffer bakken på utsiden av foten og ruller over til frasparket med tærne.
Fra utviklingen av Endorphin Elite – samarbeid mellom ingeniører og utøvere.
– Å kunne si at skoen gir 95 prosent av energien tilbake til løperen er jo nesten helt uhørt. Hadde du spurt meg for fem år siden, ville jeg sagt at det var umulig, forteller Andrea Paulson, en av ingeniørene i skoutviklerstaben til Saucony.
– Vi snakker om en konkurransesko her, som vi har valgt å kalle Elite, men alle som løper i denne skoen vil føle seg som eliten, avslutter Andrea Paulson.
Overdelen
Overdelen er i supertynn strikk og mesh som sitter ekstremt komfortabelt på foten. Rundt mellomfoten er det et ekstra bånd som sørger for overraskende god stabilitet med tanke på hvor tynn overdelen er.
Pløsen er føyelig og fleksibel, og hælkappen er foret med en myk pute akkurat på akillessenen. Kanten mot ankelen er svært myk, så her kan vi ikke se for oss at noen kan klare å pådra seg ett eneste gnagsår.
Rundt fotens nedre del, altså i overgangen mellom overdelen og sålen, er det et skumlag som gjør at foten sitter godt på plass og kjennes stabil, tross den høye, myke sålen.
Følelsen
Her er med andre ord alt på plass til raske løp og nye perser utover sesongen. Den aggressive rockeren i skoen bidrar til en formidabel push framover i steget, og skummet bouncer deg videre i hvert steg.
Dette er en gøyal sko som du både kan kose deg med på intervalløkter, men også løpe maraton i.
Uansett vil du føle deg ett hakk nærmere eliten.
Saucony Endorphin Elite
Kort oppsummert: Sauconys letteste, raskeste og mest energieffektive sko.
I løpet av et år har vi i Runner’s World testet mye forskjellig – alt fra løpesko, klokker, ørepropper, shorts og jakker. Noen av produktene er innovative nylanseringer, andre er oppgraderinger av kjente produkter. I jakten på hva som faktisk gjør løpingen bedre, deler vi våre favoritter som har hjulpet oss til personlige rekorder og større løpeglede i året som gikk.
I tillegg til å være en pålitelig og utholdende treningskompis med batterikapasitet på 30 timer med GPS, kom Coros Pace 2 med masser av funksjoner og egenskaper som ga oss stjerner i øynene i 2022.
Det nye designet på skjermen forenklet brukeropplevelsen med mange hakk. Vi ble imponert av hvor lett det var å sjekke rundetider, holde styr på puls og planlegge neste økt bare med pekefingeren. Med sine 29 gram er faktisk COROS Pace 2 den letteste GPS-klokka i verden. Men til tross for nett og lett utseende, var klokka en solid kraftpakke fullspekket av funksjoner som gjorde løpehverdagen i 2022 lettere og bedre.
Dette er det ideelle valget for løperen som ønsker en “allround” hodelykt. R står for Run, og denne lykta gir den en god kombinasjon mellom en kompakt lykt, god komfort og lett vekt. Det lille, lette oppladbare batteriet gir deg 2 timer og 30 min maks lysstyrke og hele 13 timer på lav lysstyrke.
Fleksibiliteten med Cross Trail 7R gir muligheten til å optimalisere vekten på lykten til ditt spesifikke behov. Batteriholderen kan enkelt tas av hvis du heller ønsker å bruke forlengelseskabelen og plassere batteriet i jakkelomma eller i sekken.
Huaweis egen teknologi på støykansellering ga en imponerende lydkvalitet, men kanskje viktigst av alt; øreproppene gir minimalt med ladestress.
Den imponerende batterilevetiden ga ingen grunn til bekymring for at øreproppene ikke skulle orke en langtur. Med aktiv støyreduksjon varte FreeBuds 2 i opptil fire timer med konstant avspilling. Om vi hadde åpnet opp for omgivelsene og løpt uten støyreduksjon, hadde øreproppene holdt det gående i opptil 6,5 timer.
I 2022 var Zero Jacket fra On et utmerket eksempel på at størrelse ikke spiller noen rolle. Tross sin ultralette vekt sto den støtt imot både vind og vann. Takket være fleksible mesh-partier rundt albuene, har jakken full bevegelsesfrihet og strålende passform.
Ikke bare ser den rask ut, Zero Jacket har alle detaljer ivaretatt for at du kan løpeuanstrengt i all slags vær. Alt fra glidelåsen til ermene er nøye gjennomtenkt til et komplett og nærmest vektløst plagg i resirkulerte materialer. Ikke overraskende har jakken nylig vunnet ISPO award for sin teknologi. Med sine 51,7 gram for damer og 60,5 gram for herrer, er det bare å løpe uanstrengt fra tyngdekraften, selv i regn og blest.
Hāpai Langermet T-skjorte er laget av Pressios nyeste, miljøvennlige og bærekraftige stoff, Eco Tech MF, som har fokus på å prestere.
Ikke bare er trøyene er 100 % resirkulerte, men passformen som skulle være beregnet spesifikt for løpere holdt akkurat det Pressio lovet. Å lage en så komfortabel trøye å løpe i er intet annet enn imponerende.. Et stort klapp på skulderen skal Pressio også ha for sin antibakteriell teknologi som ødelegger de luktfremkallende bakteriene.
Beste løpeshorts: SAYSKY Pace Shorts 5”
Noen ganger trenger det ikke være så avansert. I 2022 viste SAYSKY at klassikerne aldri går av moten. Det myke, lette, stretchy stoffet i shortsen Pace fra det danske løpetøymerket SAYSKY er laget av 88% resirkulert polyester.
Den tettsittende passformen fjerner unødvendig flagring i vinden når du løper, og på innsiden av shortsen har SAYSKY på merkverdig vis fått plass til to lommer til gels. Bak på shortsen er det også en egen lomme med glideløs for verdisakene du har med deg på tur. Og så ser jo shortsen rimelig kul ut.
Ofte opplever vi at løpetights enten er fleksible, men ikke sitter godt – eller så sitter de veldig bra, men har for liten bevegelsesfrihet. At den abdiserte skikongen Petter Northug skulle stå bak fjorårets tightsfavoritt hadde ingen av oss trodd, men etter å ha testet løpetightsen til Northug var vi imponert.
God stretch i stoffet, en behagelig passform og store meshpaneler som transporterer svetten godt var umulig å ikke like. Det høye livet på dametightsen var også en vinner, akkurat som navnet på tightsen.
Løpeturene i 2022 var ikke akkurat bare solskinnsdager. Det er på regnværsdagene man skjønner hvor digg og fryktelig undervurdert det er med en helt vanntett løpebukse.
Hydro Cargo Pants fra Craft var et must for de våte og regnfulle dagene, og var på langt nær fremmed for intensiv løping. Denne teknisk avanserte løpebuksen er laget av et 3-lags vind- og vanntett Ventair®-materiale, har avsmalnende ben og romslige benlommer. Det er nesten så man gleder seg til neste løpetur i regnet.
Har du først løpt med vest, ser du deg aldri tilbake. Løpevesten fra Dæhlie ble en tidlig favoritt i 2022 med sin isolerende padding i front, bestående av merinoull og resirkulert polyester som gir god varmebeskyttelse på kuldeutsatte områder.
Vesten har flere refleksdetaljer både i front og bak, som gir meget god synlighet i mørket. De er ikke synlige i dagslys, men er godt synlig når du trenger dem. Den hendige lommen bak på vesten er heller ikke plagsom, men en praktisk gave til alle oss som ikke klarer å løpe ut døra uten mobilen.
Med NEWRUN BUGrip beviste Icebug at piggskoene for vinterløping på hard is og glatte fortau også kan gi god demping. De 17 dynamiske karbidpiggene trekker seg inn i såla når den møter bar asfalt, hvilket gjør dette til en ypperlig allrounder i vinter.
Skoens spesialtilpassede egenskaper for asfaltløping, i selskap med den vanntette overdelen i Gore-Tex gjorde denne til en sikker vinner på vinterføre. Passformen er romslig nok i tåboksen til at vi kan unne oss et par litt tjukkere sokker også.
I 2022 traff HOKA blink med oppgraderingene sine og gjorde den femte Speedgoat-versjonen til årets beste i terrenget.
Mellomsåla ble lettere og opplevdes mer spenstig. Den brede såleplattformen er opprettholdt, samtidig som foten ligger trygt og godt plassert nedi såla – og ikke bare oppå. Dette ga god stabilitet og masse komfort. Nytt for Speedgoat 5 var at knottene ble utstyrt med små tagger som gir ytterligere friksjon mot underlaget, og som særlig kommer godt med på mykt og fuktig underlag som gjørmete stier. Sånt blir det gode løpsopplevelser av!
I 2022 lanserte ASICS sin tredje Novablast og hevet lista for mengdesko. Å knapt veie mer enn en sjokoladeplate har tidligere vært en egenskap som bare de raske konkurransesko kunne smykke seg med. Mellomsålematerialet FF Blast Plus var hovedgrunnen til at Novablast 3 ble lettere, mer responsivt og enda morsommere å løpe i.
Novablast 3 er et strålende alternativ for alle slags løpeturer. Den har god nok demping til rolige turer, uansett om de er korte og lange. Responsen og energireturen gjør Novablast 3 også til et fullverdig alternativ til løpeturene i høyere fart.
Takumi Sen-modellen fra adidas har i flere år vært kjent som en superlett konkurransesko med minst mulig demping, hvor leggene ofte fikk kjørt seg. Helt i starten av fjoråret kom den åttende versjonen av Takumi Sen med mellomsålematerialet Lightstrike Pro, som er den samme foamen de bruker i deres kjente konkurransesko for gateløp, Adios Pro.
Det gjør Takumi Sen 8 til en optimal sko for raskere intervalløkter, både på bane og mølle, hvor den lave profilen gir god kontakt med underlaget. Spesielt når du vil ha en raskest mulig stegavvikling, ligger det Energy Rods gjennom mellomsålen som stiver av frasparket og gir deg en trygg og herlig fartsfølelse.
Designet og skoens spektakulære profil i seg selv fortjener en egen pris. Denne todelte konstruksjonen legger du ikke merke til når du løper, verken i rolig joggetempo eller på raske intervaller. Kombinasjonen av myk, stiv og snert spiller strålende på lag og skoen føles virkelig rask.
Løpsfølelse er kanskje et slitt begrep i løpeskoterminologien, men akkurat med Fast-R Nitro Elite skal Puma ha stor hyllest for pløsen i overdelen – som er den beste vi har prøvd hittil. Den myke, elastiske sokken som ligger mellom vrista og lissene henger fast i skoen og låser inn foten på en overlegen måte. Den lille detaljen gjør Puma Fast-R Nitro Elite til en sko du føler deg ekstra rask i når du går bort til startstreken for din neste 10 kilometer.
Med 4 millimeter høyere såle, bredere forfot og årets luftigste overdel, ble alle gode ting tre for Sauconys Endorphin Pro. Likevel har skoen ikke mistet noe av sin kvikke, fremoverdrivende kraft i frasparket fra Speedroll-teknologien.
Selv om mengden med dempemateriale har økt i denne tredje versjonen, var den overraskende nok cirka 10 gram lettere enn forgjengeren. Oppgraderingene i mellomsåleprofilen og overdelen byr både på mer komfort og kontroll i steget, og gir en utmerket kombinasjon av fartsfølelse og stabilitet. Akkurat slik vi liker det på en halvmaraton, hvor undertegnede kunne feire personlig rekord på distansen i 2022 med Endorphin Pro 3 på beina.
I den første versjonen av Metaspeed Sky syntes jeg overdelen var for stor og ikke satt godt nok på foten. I 2022 kan det nesten virke som ASICS bestemte seg for å svare på bønnene til en løpende streber fra lille Norge. Overdelen i Metaspeed Sky+ er smalere, tynnere – og satt mye bedre over vrista. De eviglange lissene ble også kuttet, for å understreke den tighte, gode passformen.
Suksessingrendienser som 4% mer av mellomsålematerialet FF Blast Turbo og ny plassering av karbonplaten, gjorde Metaspeed Sky+ til vårt foretrukne valg på maraton i 2022. Den heftige responsen og myke, komfortable løpsfølelsen kommer virkelig til sin rett når leggene blir møre og den berømte maratonveggen nærmer seg.
Ekteparet Mari Fenre og Tobias Dahl Fenre er begge tatt ut til VM i terreng- og fjelløping som starter i Innsbruck i dag, 6. juni. Her får du et innblikk i alt fra treningen deres til mentale strategier og skovalg.
Som første norske kvinne deltar Gabriella Mathisen denne uken på verdens mest fientlige løp, Jungle Ultra, gjennom Amazonas. Fortiden hennes har gjort henne råere, klokere og sterkere.
De beste øktene er faktisk de du gjennomfører, uansett hvor mange minutter de består av. Løp heller fra tidsklemma med disse øktene på 25 minutter eller mindre.
Etter en sterk fjerdeplass i Zegama-Aizkorri, sikter Sylvia Nordskar mot topp ti i terreng-VM i Østerrike. Bli bedre kjent med fjell- og ultraløperen her.
