Mont Blanc rundt på seks dager

Tour du Mont Blanc (TMB) er en 170 kilometer lang tursti rundt det ruvende Mont Blanc-platået. De tre Stavanger-løperne Rebekka, Mariette og Henriette la ferien hit i sommer. Her får du en utførlig rapport fra etappene og opplevelsene gjennom tre ulike land, rundt det 4800 meter høye fjellet.

På turstien rundt Mont Blanc kan en tidvis skimte platået i 360 graders vinkel og passere tre land; Frankrike, Italia og Sveits.

En er ikke alene på denne anerkjente turstien og en hilser på nasjonaliteter fra hele verden; alt fra asiatere til amerikanere. Alle med et smil, og med et «bonjour» på veien videre. Og det kan trenges, for det er en del seige høydemeter å passere, ca 10 000 høydemeter totalt.

Hvem er vi?

Tre hobbymosjonister som bor i Stavanger; Rebekka Brockmann (58), Mariette Abrahamsson (50) og Henriette Vagle (47). Vi er med i Aktiv Runners løpegruppe og har årlig utenlandstur hvor vi løper maraton/halvmaraton.

Vi løper med løpegruppen tre ganger i uken og liker ellers å gå i fjellet. Glad i å holde oss i form, men på amatørnivå. Liker å kombinere løpeinteressen med opplevelsesferie og god mat.

Litt forhåndsinfo

Heldigvis er det utallige muligheter til å spise god mat på veien. En passerer flere Auberges (Alpenes svar på Den Norske Turistforeningens overnattingssteder), kafeer og restauranter. Her kan en få alt fra ost &skinke-tallerkner, hjemmelaget suppe med rause stykker med ost, hjemmelaget blåbærpai osv (se bildene lenger ned i artikkelen).

Det er forholdsvis greit å finne den riktige ruten. Det er ikke en teknisk vanskelig rute, en ser turstiene godt og det er ved flere anledninger gode lange løpestier. I alpene merker en ikke løypene med kilometer, men med tid til de forskjellinge stedene.

Vi lastet ned og brukte gps-appen Gaia for å kontrollere at vi var på riktig vei. Den eneste utfordringen var at TMB-skiltingen ikke viste endelig destinasjon før det var gått noen km/timer. Skiltingen viste heller alle småstedene før, som skulle passeres. Og vet en ikke alle stedene en skal passere, kan det være greit å kontrollsjekke med Gaia.

Forberedelser

Vi brukte boken til Kev Reynolds «Trekking the tour of Mont Blanc» som oppslagsverk når vi skulle legge opp ruten. I boken er turen lagt opp til en 11 dagers tur. Rundturen er på 170 km og en kan legge opp antall dagsetapper alt ettersom hvor langt en vil gå/løpe pr dag.

Vi skulle egentlig tatt turen ifjor (2022), men ble da stoppet av både flystreik og bagasjeproblemer. Så det ble dagsturer rundt Chamonix dalen istedenfor.

Turens opprinnelige plan bestod av fem etapper, hvorav den lengste, Les Contamines–Courmayeur, var på 48 km.

På fjorårets «researchtur» innså vi at vår fem-dagers plan var altfor optimistisk. Vi hadde undervurdert hvor krevende bestigningen av høydemeterne ville være, hvor tungpustet vi ble i høyden, og de utallige ettermiddagsbygene med lyn og torden.

Vi tok derfor med oss denne dyrebare erfaringen, og la opp turen på seks etapper istedenfor. Dette var mye mer realistisk gjennomførbart.

I våre forberedelser øvde vi også å løpe med sekk. Ettersom vi måtte pakke med alt som trengtes til en tur på seks dager, ble både type sekk, hva vi skulle ha med, samt å øve på å løpe med sekken viktig.

Vi landet på at Osprey duro 15 liter var den beste løpesekken. Den satt godt på ryggen, hadde flere lommer som var lett å komme til under turen og vannflasker foran som gjorde at vi fikk i oss væske uten å ta av sekken. Den hadde også flere innstillingsmuligheter som gjorde at en nesten ikke merket den på ryggen når en løp/gikk.

Vi valgte å ha fem øvingsturer i fjellet med sekk før vi reiste. Vi gikk derfor blant opp Melderskin som hadde en bratt stigning opp til 1426 m. Dette ble både en syrefest for bena og verdifull erfaring til alpeturen som ventet.

Vi begynte tidlig med å planlegge logistikken til Chamonix, og for selve rundturen med tanke på fly og overnattinger. Vi valgte å ha Chamonix som base og som start/målplass. Vi booket derfor hotell her (Les Gourmets – Chalet Hotel) første og siste natt. Dermed kunne vi plassere en koffert her, og kun ta med det vi trengte i ryggsekken på selve rundturen.

TMB er en veldig populær turløype i Europa, så det gjelder å booke tidlig. Vi valgte å reise ned siste uken i juni. Tursesongen begynner i midten av juni. Det er noen snøflekker/breer igjen som en må passere, men turistmassen er mindre da enn i i juli/august og temperaturen lavere.

Vi booket fly fra Stavanger til Genève med KLM slik at vi landet rundt kl 11 på formiddagen. Det går flere busser fra Genève flyplass til Chamonix. Sjekk ut www.omio.com for busstider og booking. Swiss Tours kjører b.l.a direkte til Chamonix og tar ca 1 time og 40 minutter.

Når det gjaldt overnattinger på de andre stedene, valgte vi noen steder hotell og andre refugeer. I Les Contamines booket vi et idyllisk hotell med nydelig mat til slitne fjellgeiter; Chalet Hôtel La Chemenaz.

Neste overnattingssted var midt på høyfjellet på 2500 meters høyde, så da var Refuge (turistforeningshytter) eneste alternativ. Til tross for at vi begynte tidlig med overnattingsbookingen (januar 2022) slet vi med å finne ledig plass på refugeene. Så her er det lurt å booke veldig tidlig. Det er begrenset sengeplasser på disse stedene.

Det eneste ledige på strekningen fra Les Contamines til Courmayour var på Italiasiden; Rifugio Elisabetta. En må være forberedt på en litt enkel standard, og kun få en madrass å sove på. Til gjengjeld oppveier den gode hjemmelagete maten. Lyset slukkes kl 22 så slitne kropper får slappe av. Litt støy må en regne med, og kø på fellestoalettene. Men sosialt og en koselig prat med andre fjellvandrere over måltidene får en på disse overnattingsstedene.

Neste overnattingssted var Courmayour som er en koselig liten alpeby, og Italia’s svar på Chamonix. Vi valgte her enerom på Cresta Et Duc Hotel. Etter refugee-overnattingen var det deilig å nyte en lang varm dusj, og en god madrass for mer kvalitetssøvn.

Neste overnattingssted var i La Fouly. Dette er et veldig lite sted i Sveits og overnattingen ble booket hos Auberge des Glacier. Her fikk vi booket et firemannsrom med halvpensjon. Fantastisk husmannskost til sultne fjellvandrere.

Trient var neste overnattingssted, og også her skulle det vise seg å være vanskelig å få plass. Vi fordelte oss på 2 overnattingssteder; Auberge du Mont-Blanc. Her er det sovesaler med køyesenger.

Det andre stedet i Trient vi booket på var La Grande Ourse – Auberge. Her var det litt høyere standard, men fremdeles fellesbad. Dette var siste overnatting før vi var tilbake til hotellet vårt i Chamonix, etter 172 km i beina.

Vi hadde booket alle overnattingene innen januar 2022, altså ett og et halvt år i forveien.

TMB-rundturen – etappe for etappe

TMB dag 1:

Chamonix (1030 m) – Les Contamines (1167 m) Frankrike

Solen ønsket oss velkommen til dag én på rundturen. Det lå an til en varm og solrik dag, så bekledningen måtte bli deretter. Dvs en lett merinoull t-skjorte og shorts.

TMB sin offisielle startssted er Les Houches. Det er ca 9 km fra Chamonix til Les Houches. Vi valgte løypen som gikk nede i dalen ved elven. Kroppen fikk dermed en god oppvarming i flatt terreng før det skulle stige bratt fra Les Houches (1007m) til dagens høyeste punkt Col de Voza (1653m).

Før vi nådde toppen hadde vi en drikkepause på en koselig cafe med utsikt over hele Les Houches dalen. Til vår storeoverraskelse var denne drevet av noen svensker som nylig hadde feiret Midtsommarfest i Alpene.

Etter å ha nådd toppen kunne vi løpe nedover i flotte stier. På veien til Les Contamines kunne vi se det vakre landskapet fra de høye skarpe, taggete fjelltoppene ispedd snøflekker, til de dype daler med grønne enger, og lyden fra bjellene til kuene som lager en nydelig symfoni. Alt dette som et maleri for øynene. Og assossiasjener fra barndommens fim om «Heidi», den foreldreløse jenta som bodde hos bestefaren i de sveitiske Alpene, får fikk virkelig utspilt seg på stien fra Bionnassy ned til Tresse.

Vi kan formelig se det for oss her henne springe nedover de fargerike blomsterenger, klokkespill fra kubjellene og de ruvende alpetoppene i bakgrunnen.

Vi løp langs elven Le Bon Nant før en bratt bakke inn til landsbyen måtte bestiges. Her var det varmt, så vi måtte kjøle oss ned med både iskald cola og en stor is.

TMB dag 2:

Les Contamines (1167 m) – Rifugio Elisabetta (2195 m)                                                             

Vi våknet uthvilte og opplagte, vel vitende at idag ventet en lang og krevende etappe foran oss, 34 km og totalt 2500 høydemeter.

Vi startet på 1167 m og det gikk bratt over til vi nådde dagens første topp på Col du Bonhomme, på 2329 m. Vi traff på en del snøflekker/breer oppover.

Vi så at storparten av medvandrerne brukte staver. Det kan nok være lurt å ha med seg staver i Alpene, for bedre balanse over de ofte bratte breene/snøflekkene som skal passeres.

Det ble lite løping oppover – heller hurtig powerwalking. Svette ble vi ihverfall. På toppen gikk vi innom Refugeen som lå her; Ref de la Croix du Bonhomme for litt lunsj. Vi bestilte en delikat tallerken med ost/spekeskinke. Det var godt med litt saltmat etter væsketapet oppover mot toppen.

Med litt mer næring i kroppen gjøv vi løs på nedoverbakkene mot Les Chapieux (1555 m). 775 meter løping nedover gjorde godt for syren som hadde satt seg i bena i oppoverbakkene.

En liten leskepause nede i dalen i Chapieux før vi satte kursen for dagens andre topp, Col de la Seigne 2516 m. Vi fortsatte forholdsvis flatt nede i dalen Vallèe des Glacier. Deretter begynte en gradvis stigning opp til Refuge des Mottes.

Vi passerte nydelige blomsterenger og solen stekte i ca 25 grader. Vi merket vi var i «lavlandet» nå. Det var kaldere på toppene. Refuge des Mottes lå på 1870 meters høyde og vi så de bratte oppoverbakkene som skulle foreseres.

Det var bare til å plastre de såre fotblemmene og komme igang med oppstigningen mot Col de la Seigne, som virkelig levde opp til navnet «seig». Oppover her begynte vi også å merke den tynne luften som gjorde oss veldig tungpustet. Så det var bare å ta tiden til hjelp oppover. Gleden var derfor stor da vi nådden toppen og varden på Col de la Seigne (2516m).

Varden markerte også grensen mellom Frankrike og Italia, og vi var nå kommet over til Italia siden. Vi var virkelig på høyfjellet nå, temperaturen sank kraftig og det var på med langarmet ull og pannebånd. Det var slutt på de grønne engene og den fargerike floraen. Her var det stein på stein og noen snøflekker å passere.

På vei nedover til Refugio Elisabetta møtte vi på utallige alpemurmeldyr (Marmota marmota). Disse så ut som store ekorn og var folkesky da de så oss, og forsvant raskt.

Vi merket vi var slitne etter 10 og ½ time på tur og var overlykkelige da Refugio Elisabetta og kveldens overnattingssted endelig dukket opp.

Dette var en svært folksom hytte. Og det var ingen ledige rom, så det ble overnatting på loftet for oss. Her var det en lang gang med senger/madrasser på begge sider. Litt enkel standard, men den 3 retters middagen (Risotto, svinekotelett, panacotta) oppveide totalscoren.

Vi ble plassert ved et langbord, og fikk høre litt om turen til de andre ved bordet. Koselige å prate med andre medvandrere og imponert over at folk helt fra Canada hadde tatt turen til Alpene. Det ble tidlig kveld og lyset sluktes kl 22.

TMB dag 3:

Rifugio Elisabetta (2195 m) – Courmayor (1226 m)

Etter en natt med litt dårlig søvnkvalitet var det godt å få komme seg ut av lakenposen, og starte på en ny dag og ny etappe.

Dagens etappe var turens korteste med 16 km, og det skulle bli godt med en «hviledag» før turens siste harde etapper.

Det var mye kø på fellestoaletter og folk i alle krinkler og kroker. Så kl 07:45 stod vi klar for å komme igang med dagens etappe.

Det var litt kaldt og morgenfriskt på høyfjellet så tidlig om morgenen. Så vi kledde oss godt fra start. Men turen startet med en bratt oppstigning til Mont Favre spur på 2430 m så plaggene måtte raskt av til t-skjorte og shorts. Og det var bra for nå ventet det bare nedoverbakker.

Nå ble det løping på flotte stier 1550m ned til den sjarmerende forstaden til Courmayeur; Dolonne. Her løp vi gjennom smale gater og imponerende blomsterpynting, til vi kom til Italias svar på Chamonix; Courmayeur.

Her ventet hotell, dusj og enerom på oss. Men først måtte dagens etappe feires med en etterlengtet Aperol. Klokken var nå kl 12:15 og vi kunne endelig nyte livet som turist i den idylliske alpebyen.

Italia er kjent både for den gode isen og pastaen, og her ble begge deler prøvd. Mont Blanc-isen med marengs som skulle symbolisere isbreen som ligger under Mont Blanc og kremen skulle være selve snøen som lå på toppen av Mont Blanc fjellet med sine 4808 høydemetere.

På kvelden tok vi på «finstasen» fra det meget begrensede utvalget i den seks kilo tunge ryggsekken, og tok på oss den reneste ulltrøya og fineste tightsen. Nå skulle et deilig måltid med Ragu Bolognese nytes før ny lang etappe ventet dagen etter.

TMB dag 4:

Courmayeur (1226m) – La Fouly (1610m)

Etter en god natt søvn i hotellseng stod 33,5 km på programmet og vi skulle nå over på Sveitssiden.

Det skulle stiges 700 m de fire første kilometerne, så det ble lett bekledning med ulltrøye og shorts. Når vi nådde dagens første topp på 1989 m (Rifugio Bertone) ble vi belønnet med fantastisk utsikt over Courmayeur.

Nå skulle det være ganske flatt terreng de neste 8 km til Rifugio Bonetti. Så perfekt for løping og kilometerne suste avgårde.

Det var ganske bratt nedenfor stien som gikk langs Val Ferret-dalen, og vi var imponert over de dristige mountaineering-syklistene på disse smale stiene.

Vel fremme ved Rifugio Bonetti kunne vi skimte en høy hvit fjelltopp som ruvet over alle andre taggete alpefjell; nemlig Mont Blanc.

Vi tok en kort lunsjpause her og noen italienere kunne informere at tvers over på fjellsiden over kunne de ved hjelp av kikkert skimte noen fjellklatrere som ikke bar preg av høydeskrekk.

De gode løpestiene fortsatte til vi kom til Rifugio Elena (2067 m). Nå skulle det stiges 500 m på 3 km til dagens høyeste punkt Grand Col Ferret, på 2537 m.

Vi møtte på en ganske stor turistmasse her, og vi var flere som tok fatt på oppstigningen som nesten ble klatring. Denne delen var ganske tung og krevende, og til tider litt bratt. Det var friskt i kastene i høyden da vi endelig kunne skimte varden på Grand Col Ferret. Vi var nå over i Sveits.

Heldigvis var det bare nedover bakker frem til etappens overnattingssted i La Fouly. Det var det grønt og frodig når vi kom ned til til 1600m. De karakteristiske Tyrolerhusene/tømmerhusene var nå kommet til syne, pyntet med fargerike blomsterkasser.

La Fouly er en ganske liten landsby, så vertshuset vi skulle overnatte på var lett å få øye på. Etter en god og varm dusj fikk vi servert en fantastisk, solid hjemmelaget 3-retters meny; Grønnsakssuppe, Ragu og fruktsalat.

TMB dag 5

La Fouly (1610 m) – Trient (1279 m)

Etter å ha vært heldig med været frem til nå med bare godvær og sol, så vi på værmeldingen at det idag var meldt værskifte med lyn og tordenbyger.

Yr.no og Storm.no var litt uenige om tidspunkt når dette skulle slå til. Yr sa kl 13 og Storm kl 16, så vi bestemte oss for tidlig start, og kl 07:10 stod vi klar for avgang.

Regn var vi ikke redd for, men lyn på høyfjellet hadde vi respekt for og ville unngå.

Heldigvis var første del av tappen lettgått/lettløpt gjennom sjarmerende små landsbyer; Issert, fargerike blomsterfylte balkonger og videre litt oppover et skogsområde før vi kom til Champex.

Litt severdigheter møtte vi på veien med forskjellige dyrefigurer utskjært i tre. Vi fulgte stadig med på himmelen, men den viste ingen tegn til lyn og torden enda.

Vi stakk innom et turistinformasjonskontor i Champex (1440m) for å dobbelsjekke med dem angående værmeldingen. Men de kunne ikke si noe mer sikkert. Så det var bare å jage hastig videre til dagens høyeste punkt Collet Portalo på 2040m.

Kilometrene opp til toppen gikk gjennom en steinete sti, passering av noen fosser, for så å gå bratt oppover. Med syrefest i bena og høylytt pusting kom det godt med å bruke litt idrettspsykologi. Å bruke dyremetafor at en er «sterk som en bjørn» hjalp på når oppoverbakkene virket uendelige.

Litt påfyll av sjokolade fikk opp blodsukkeret og energien. På toppen ventet nydelige grønne enger fylt med okser på beite. To okser som stagget hornene i hverandre ble vi også vitne til på vei til dagens lunsjsted; Alp Bovine (1987 m).

Her var det en koselig gårdskafe som serverte blant annet en nydelig hjemmelaget grønnsakssuppe med et raust stykke ost og brød som tilbehør.

Himmelen var nå blitt gråere så det var bare å raskt ta fatt på de siste 6 km bratt nedover til Trient som var dagens destinasjon. Det ble bare gråere og mørkere jo nærmere vi kom Trient. Og det eneste fargerike vi så på avstand var en stor rosa kirke. Vi stoppet for å ta et bilde og da hørte vi med ett et brak og kjente store regndråper. Da var det bare til å løpe og noen hundremeter foran oss var heldigvis vandrehjemmet for natten Auberge du Mont Blanc.

Nå var klokken nærmere halv fire og det begynte å fossregne og himmelen blitset av lyn og tordenet braket. Godt vi var kommet til tak over hodet.

Vi valgte å spise middag på La Grande Ourse som vi opplevde hadde en høyere standard enn Auberge du Mont-Blanc. Igjen ble vi servert hjemmelaget treretters meny med gulrotsuppe, Pasta Bolognese og et kakestykke som dessert.

TMB dag 6:

Trient (1279m) – Chamonix (1030m)

Å sove i en 6-manns køyseng på et knøttlite rom var en ny opplevelse. Mye snorking så det ble dårlig med kvalitetssøvn. Var derfor like greit å komme seg opp kl 05:30 for å forberede seg til turens siste etappe.

Etter en enkel, men likevel mettende frokost med musli & yoghurt, kaffe og juice stod vi klar for avgang kl 07:15.

Lyn og tordenbygene hadde gitt seg i løpet av natten. Men skylaget lå tungt nede i dalen og det regnet lett da vi tok fatt på de uttalige hårnålssvingene opp mot dagens høyeste punkt, Refuge du Col de Balme på 2191m.

På denne toppen krysset vi grensen inn til Frankrike igjen. Det var litt ufyselig og kaldt her så den lange tightsen, langermete ull overdelen, ullpannebånd og vanter kom godt med i dag.

Det var grått og tåkete på toppen. Det var begrenset utsikt og vi slet litt med veivalg i tåken og måtte kontrollsjekke stivalg med Gaia’en. Vi valgte derfor å ikke gå via Aiguilliette des Posettes (2201m), men heller fortsette rett nedover mot Trè-le-Champ (1417m).

Det regnet godt da vi kom ned hit. Vi stoppet derfor innom Auberge la Boerne for en varm kopp kaffe og hjemmelaget blåbærpai. Videre inn til mål i Chamonix valgte vi å gå/løpe langs elven L’Arve istedenfor å gå vi fjelltoppene La Flègère og Le Brèvent.

Siste etappe var over, og det var gått hull i skoene som takket for seg. De hadde gjort jobben sin nå.

Vi var glade for å endelig se hotellet vårt i Chamonix. Kroppen kjente at den hadde jobbet i 172 km rundt Mont Blanc og det måtte feires på kvelden med en god biff/kalv middag og rødvin. Og endelig kunne tightsen byttes ut med kjole og leppestift!

Etterord

Vi brukte altså seks dager på komme rundt Mont Blanc-fjellet. Vi var strålende fornøyd med dette og det ga oss uforglemmelig minner.

Vi er derfor stumme av beundring over Kilian Jornet UTMB (Ultra Trail Mont Blanc) rekord på samme løype på 19 timer, 49 minutter og 30 sekunder. For en bragd når en selv har kjent melkesyren boble i bena, svetten renne, blemmer under føttene og lurt på hvor mange hårnålssvinger til som må passeres før en når 2500meter toppen, eller dagens destinasjon.

Men uansett nivå er denne turen et minne for livet, den var balsam for sjelen og naturkunst på netthinnen for alltid.

Turen ga oss stor mestringsfølelse og en stamina som kan brukes og hentes frem når det er motbakker i hverdagen. Vi er blitt bitt av basillen og neste år står Dolomittene på programmet.

Pakkeliste

• – Osprey Duro løpesekk 15 liter med drikkesystem, vår sekk veide fullt oppakket ca 5-6 kg.
• – Terrengløpesko som både har dempning og godt grep for røtter og gjørme. Vi valgte Hoka One Mafate (litt sår og blemmer under hælen, gikk hull i ca 1 km før Chamonix), VJ Ultra, Salomon.
• – Ull-t-skjorte.
• – Langarmet ulloverdel.
• – Lett dunjakke.
• – Shorts.
• – ¾ tights.
• – Ulltights.
• – Lakenpose (silke – veier 90g).
• – Ullundertøy (både truse og sports-BH i ull).
• – Førstehjelpsutstyr (saks,gnagssårplaster etc).
• – Vanter, buff, lue.
• – Regntøy.
• – Aluminiumsteppe (som holder deg varm).
• – Sandaler på turistforeningshyttene.
• – Mobillader, batteribank.
• – Euro/kontanter.
• – Pass.
• – Tannbørste, tannkrem.
• – Solkrem.
• – Sokker (får kjøpt veldig gode trailjoggesko-sokker i Chamonix på sportsbutikkene der).
• – Hodelykt.
• – Vi hadde ikke med annet mat på etappene enn litt sjokolade, nøtter etc, ettersom proviant kunne kjøpes på de mange kafeene langs ruten.
• – Vannflasker 2 x ½ liter som vi hadde foran på sekken (kunne fylles opp etterhvert på vannstasjoner).