De aller fleste kan bli gode, hvis man bare er villig til å ta tida til hjelp og være tålmodig. Stå opp om morgenen, stramme skoene og komme seg ut og trene, mener Alf B. Dahl, som i Valencia satte norgesrekord på maraton.
Tekst og foto: Sylwia Sørensen
Da Alf krysset målstreken i Valencia Maraton på 2:59:17, var han totalt knust mentalt.
– Jeg gråt. Jeg blødde. Jeg var glad, letta og helt utladet. Jeg følte at batteriet mitt var flatt som en pannekake, sier Alf. Da han kom på hotellrommet, lå han lenge på senga. Han var ikke i stand til å gå ut for å spise eller feire med andre løpere fra Tromsø Løpeklubb. Til slutt gikk han alene til en kiosk for å kjøpe seg litt mat.
– Jeg tror at det var fordi jeg har brukt to år på å klare den 3-timers grensen, tenker Alf, som husker godt hvor hardt han trente mot Valencia Maraton i 2022. Da kom han i mål på 3:00:35.
Det var mindre enn ett sekund per kilometer for sakte for å komme under 3 timer.
Bare 10 minutter igjen
Ett år senere sto Alf igjen i startfeltet i Valencia. Været var perfekt og stemningen helt topp. Han plasserte seg ikke så langt bak to fartsholdere til tre timer. Da startskuddet gikk, løp han med en stor gruppe med samme mål – løpe under 3 timer.
– Da vi passerte halvmaraton på 1:28, altså to minutter for fort, stusset jeg litt på det. Samtidig følte jeg meg som løvenes konge, ler Alf.
Men etter 30 km begynte han å kjenne at han hadde åpnet litt for fort. Selv om han jobbet hardt for å tenke positivt, kom tvilen stadig tilbake. Klokka viste også at det gikk ca. 10 sekunder saktere per kilometer.
Da Alf kom til 35 km, tenkte han at nå er det bare sju km igjen. Men det ble så tungt at han knapt husker noe fra de neste fem kilometerne. Ved passering 40 km visste Alf at 2:50-tallet på klokka betydde at han hadde sjansen til å komme under 3 timer. Det var bare knappe 10 minutter igjen.
– Etter det tok jeg liksom meter for meter. Det var helt jævlig, og det mener jeg virkelig, sier Alf, som tok imot alt som kunne hjelpe ham.
Det hjalp at det var en liten nedoverbakke på slutten, en blå løper inn mot målområdet, og jubel fra publikum.
– 43 sekunder er ikke mye margin, og det skyldtes nok psyken at jeg klarte det. Jeg visste at jeg ikke dør av smertene. Det var bare å holde ut, selv om kroppen ropte stopp, sier Alf, som nå har norgesrekord i maraton i aldersklassen 65-69 år.
Foto: Hanne Ellingsen
Tre jordskjelv i livet
I 1999 kom løping tilfeldig inn Alf sitt liv. Han var 45 år og sikker på at noe var feil med hjertet hans. Med vondt i brystkassen gikk han til legen. Der hørte han at smertene ikke kom fra hjertet, men fra musklene, og det var tydelig at årsaken var stress.
– Det kom tre jordskjelv samtidig. Jeg var nylig skilt, flyttet fra en nabokommune til Tromsø, og hadde byttet jobb, forteller Alf. I sin nye leilighet, hvor han bodde alene, fant Alf et par gamle joggesko. Første joggeturen var på én kilometer, og Alf husker den ekstra godt:
– Jeg hadde så vondt at jeg trodde jeg skulle dø. Og da det begynte å snø, tenkte jeg at hvis jeg havner i veigrøfta, så snør jeg ned, og de finner meg ikke før til våren.
Selv om først joggetur var helt grusom, fortsatte Alf å trene.
– Løping har gitt meg frihetsfølelse. Du løper når du vil, hvor du vil, og med hvem du vil, alene eller sammen med andre. Det er også veldig fint å være ute, være i naturen og få frisk luft, sier Alf.
Sammen er vi best
De åtte første årene løp Alf bare alene. I 2007 ble Tromsø Løpeklubb stiftet, med Jon-Geir Iversen som første trener. Alf ble medlem av klubben.
– Selv om løping er en individuell idrett, er vi best sammen, sier Alf og legger til: – Det ble nesten som en liten løpefamilie for meg. Vi har blitt en veldig fin gjeng som møtes to-tre ganger i uken på trening, og reiser sammen på konkurranser. Det er veldig motiverende.
Ifølge Alf kreves det bare én ting for å komme inn i Tromsø Løpeklubb, nemlig innstillingen for å bli bedre. Der kommer man til et utviklingsorientert miljø med systematisk trening og oppfølging.
– Du trenger ikke å være superløper for å være med i Tromsø Løpeklubb. Hvis du er det, så vil du fort bli lei, fordi du er så mye bedre enn alle de andre. Det er bedre å starte bak i køen, og så jobbe deg fram, synes Alf.
Om å jobbe seg frem vet Alf veldig mye. Han har løpt i alt mulig vær, reist på treningsleirer til Spania, og sist høst til Kenya.
– Resultatene kommer ikke av seg selv. Det er kun én ting som kommer av seg selv, og det er lommerusk, sier Alf bestemt, og mener at man klarer enorme ting hvis man er målrettet og tar ting gradvis: – En kropp har en ekstrem ytelsesevne. Du kan se på folkene som bestiger Mount Everest eller svømmer over Den Engelske Kanal og tenke at de er helt ekstreme mennesker. Jeg tror tvert imot at det er veldig mange gjennomsnittsmennesker som kunne gjøre det samme. Du må være tålmodig og holde deg til planen.
Alf har deltatt i mange konkurranser. Han konkurrerte på maratondistansen 32 ganger. I tillegg til det løp Alf 19 maraton på 19 dager. I 2015 fullførte han, sammen med klubbkamerat Jon Geir Iversen, pilegrimsveien El Camino. De løp på stier og grusveier for å samle penger til Kirkens Bymisjon. Nå når Alf tenker på hvor tøft det var det å komme seg til Santiago de Compostela, mener han også at det hjalp ham å trene seg opp mentalt.
– Hvis du har lyst til å bli bedre, må du tåle å ha det litt vondt. Smerten er jo forbigående, du dør ikke av det, sier Alf.
Klar for neste økt
– Hvis ting ikke fungerer, du ikke når målet ditt, men fortsetter å gjøre det samme som du har gjort, så er du ifølge Albert Einstein en idiot, sier Alf. Han har vært vant til å jobbe målrettet og trene hardt og mye. I 2020 løp han maraton på Jessheim på 3:03:35, to år senere på 3:00:35 i Valencia. Så kom 2023, året da Alf trente mye, men rolig.
I fjor var gjennomsnittet på hans treningsuker på 100 til 120 kilometer. Mandag til torsdag trente Alf to økter daglig, fredag tok han en rolig tur, og lørdager gikk med til langturer. Den løpeuka var bygget opp på prinsippet om 80% rolig og 20% hardt. Ifølge Alf er man nødt til å se på en økt som en del av en plan. Kroppen må være klar til neste dag, ellers er treningen bortkastet. Og jo mer du trener, jo viktigere blir det.
– Hvis du trener så hardt på intervalløkta at du ikke har lyst til å stå opp dagen etter, da har du virkelig bommet, sier Alf.
For å selv unngå det, sluttet Alf å løpe 10 x 1000 meter i fjor. Jon-Geir Iversen, hans løperådgiver, anbefalte han å ta 800 meter i stedet. Pausene ble forlenget fra ett til tre minutter, så pulsen gikk nedover mellom dragene. Det fungerte veldig bra.
I hele treningen måtte Alf ta hensyn til sin alder. Han legger ikke skjul på at det er stor forskjell på å trene i 40-årene og i 60-årene, og at kroppen krever lengre restitusjonstid. Etter morgenøkta brukte han derfor å sove en halvtime, etter å ha fått i seg litt mat. Han sov også 30 minutter før andre løpeøkt.
– Det kan du gjøre når du er pensjonist, ler Alf, men han understreker at suksessen ofte ligger i summen av alle de små tingene man gjør daglig. Derfor anbefaler han de som er i fullt arbeid å sikre at de får nok søvn, tenke hva man spiser og ta et lite måltid så raskt som mulig etter trening, spesielt etter kvalitetsøkter.
Systematikk og progresjon
Når Alf trener mot maraton, løper han langtur hver eneste lørdag. Det finnes ikke unntak, selv om det er 17. mai eller julaften. Blant langturene har Alf løpeturer i rolig tempo som varer like lenge som han tenker å bruke på selve konkurransen. På den måten venner kroppen seg til å holde det gående i lang tid.
Alf driver også mye spesifikk maratontrening. I fjor høst, da han forberedte seg mot Valencia Marathon, trente han en del i en tunnel. Egentlig er det et innendørs parkeringsanlegg i Tromsø, en by som mangler alternativer for innendørs løpetrening. Der løp han for eksempel 10 runder på 4:30 fart, så etter ett minutt pause – 9 runder på 4:20 fart, og etter pause 8 runder på 4:10 fart.
– Det er veldig konkurranselikt. Under maraton blir du mer og mer sliten, og særlig de siste 12 kilometerne kan være knalltunge. Derfor trenger du å trene progressivt, forklarer Alf.
Det å trene progressivt anbefaler Alf til alle som vil bli bedre, ikke bare de som trener mot maraton. Som eksempel kommer løperen med en økt på åtte kilometer. Etter oppvarming løper man første kilometer i sone én, gjerne høy sone én. Andre kilometer går man opp med fem pulsslag, tredje kilometer opp fem slag igjen, og så videre. Som alternativ kan man øke tempo med fem sekunder per kilometer.
For å forberede seg godt til Valencia Maraton, deltok Alf også mye i konkurranser, han løp blant annet Drammen halvmaraton, Oslo halvmaraton og Midnight Sun halvmaraton. Da prøvde han å prestere så godt som han kunne.
Ett år om gangen
I 2024 har Alf bestemt seg for å trappe ned. Han går fra å trene to ganger daglig til én gang per dag. Han vil slippe å sove så mye, og få mer overskudd til venner, familie og andre prosjekter, som blant annet å skrive ferdig en bok om mora si. Ifølge Alf er å reise på løp det artigste som finnes, så det er rom for løpekonkurranser også. Alf har allerede planlagt å delta i Praha halvmaraton, The Arctic Run i Vesterålen, Midnight Sun Maraton i Tromsø, Drammen halvmaraton og Hytteplanmila.
– Etter det skal vi se hva jeg skal gjøre. Jeg skal ta ett år om gangen.
