Det føles på mange måter som jeg har hatt en litt bedagelig vinter. Etter New York Marathon i november gav jeg meg selv mye treningsfri ut året grunnet både skade og flytting, men det tenker jeg fortsatt var veldig lurt.

Etter jul har jeg ikke løpt mye, men jeg har gått veldig mange kilometer på ski, og i februar dro jeg også til Gran Canaria hvor jeg fikk syklet mye i fjellene. Jeg har gått for mye alternativ trening. Det har vært godt for kroppen, men også for motivasjonen.

Høydepunktet i marka

Grunnen til at jeg skriver bedagelig er fordi når jeg går på ski så finnes jeg ikke rask. Jeg er rett og slett ikke teknisk flink nok til å gå så mye raskere.

Jeg kunne jo tatt et skikurs, men er egentlig helt fornøyd med hvordan jeg går på ski. Jeg klarer meg bra.

Det jeg liker er å være ute lenge, og jeg går gjerne langt. Da får jeg trent utholdenhet.

Jeg går aldri på ski i marka i Oslo uten å besøke en stue hvor jeg kan kjøpe kaffe og bolle. Det er et superhøydepunkt, og helt obligatorisk.

Det har vist seg tidligere at skigåingen min har gjort noen overraskende underverker før løp på våren. Jeg håper og krysser fingre for at det fortsatt gjelder.

Sykkelferie på Gran Canaria

I februar reiste mannen min og jeg en uke til Gran Canaria. Det skulle være en tur med blanding av sol, sykkel og litt jobb. Vi leide sykkel fra mandag til fredag, og på mandagen gikk vi rett på sak med den lengste turen vi hadde planlagt.

Tre dager på sykkel i fjellene på Gran Canaria resulterte i over 24 mil og nesten 5000 høydemeter. Herlig jobbing oppover som er min favoritt. Deilige lunsjer og stopp med kaffe og brus i koselige fjellandsbyer.

Nedover på sykkel frykter jeg derimot litt mer. Jeg er jo litt pinglete.

Jeg kjente til og med på høydeskrekken når vi sto på toppen og kunne se utover dalene, og det var svinger så langt øyet kunne se nedover. Heldigvis var asfalten stort sett hundre prosent så det gikk helt bra, men jeg spenner hver muskel i kroppen – og føler nesten at det er nedkjøringen som sliter meg mest ut.

Men sykkelferie er GØY, og jeg kan nesten ikke vente til vi skal gjøre det igjen. Jeg tror syklingen har bidratt til løpetreningen min på flere gode måter, og ikke minst føltes det nesten ut som jeg reparerte både sete og hamstring problemer underveis.

Styrkemodus på SATS

Styrketrening har jeg fått bedre rutiner på. Mye fordi jeg nå går til PT en dag i uka. Det er veldig moro og motiverende, og PT gir meg noen hjemmelekser.

Pliktoppfyllende som jeg er synes jeg det er veldig flaut å komme tilbake hvis jeg ikke har gjort de. Ønsket er å komme seg på SATS for å trene styrke en gang til i uka.

Jeg føler jeg kommer mer i styrkemodus der enn hjemme på stuegulvet. Er så fryktelig mange muligheter for avsporing der.

Vi har også fokusert en del på mobilitetsøvelser, og det gjør godt – og da kommer fysioterapeut til å bli fornøyd. Jeg fortsetter å besøke henne en gang i måneden for oppfølging.

Zwift på mølla

Jeg har også løpt litt i 2024. Vi har fått livets første tredemølle i hus. Endelig har vi plass til det, og vi har tatt oss råd.

Det er ikke billig for en maskin som jeg tidligere har sett på som SÅ kjedelig, men jeg visste med meg selv at intervaller er noe jeg kan trives med på mølle.

Med de siste vintrene hvor holkeføret på veier og fortau har vart og vart så begynte jeg å glede meg til å kunne ta en løpetur i kjelleren. Det er MORO! Jeg liker den 😊

Jeg har tatt i bruk programmet Zwift, og synes det er supermotiverende når jeg velger ruter og kan følge med virtuelt. Da er det ikke vanskelig å gjennomføre en økt.

Det beste av alt – jeg kan løpe i shorts og topp i stedet for hundre lag med ull.

MEN, sant skal sies – med bare veier er løping ute fortsatt uslåelig.

Det nærmer seg London

Tilbake til overskriften! Det er bare 48 dager til London Marathon. Weeeeee!!

Denne damen har som vanlig ikke fulgt et spesielt treningsprogram. Bare holdt maskinen i gang. Derfor vet jeg jo aldri helt hva det holder til, men jeg vet jo at jeg kommer til å gi alt.

Ingen tvil om det, og jeg er veldig avslappet til distansen selv om det er langt. Får nok en på trynet en dag nettopp på grunn av det – haha – men det får jeg ta som det kommer.

Jeg gleder meg veldig til London Marathon da. Det blir jo en helt fantastisk opplevelse. Den kule byen som jeg har vært altfor lite i, og nok en majors i samlingen. Jeg skal reise sammen med 9 venninner. Bedre kan det ikke bli.

En annen plan som er spikret for våren er Ecotrail 80. Bare tre ord som kan beskrive hva jeg føler: JEG – GLEDER – MEG 😊

Hva er dine løpemål for 2024?

Maria 😊