Tredemølla er først og fremst et utmerket treningsverktøy, dernest et kompromiss. En meta-analyse av 33 studier om løpsdynamikk på tredemølle, gjengitt av Montana Training Lab, viser at forskjellene på å løpe på mølla eller ute er mindre enn du skulle tro.
Det biomekaniske aspektet ved løping er et konstant offer for debatt. Hva skjer i kroppen når vi setter den ene foten foran den andre i relativt høy hastighet? Hvordan kan vi styre belastningen på beina? Og er det egentlig sunt å løpe på tredemølle, som en svett hamster uten selvinnsikt?
Vi mennesker er jo skapt for å være ute i naturen. Skapt for å jakte, leve i takt med elementene og løpe barbeint på barnålstien. Men så var det dette med tiden vi lever i, da. Tredemølla har blitt den nye hvitevaren du rydder plass til på vaskerommet eller kjøkkenet – uansett om du skal løpe dobbel terskel på vei mot verdenstoppen eller smette inn tjue minutter mindfulness mellom legging av minstemann og eldstemann.
Mølleløping vs uteløping
At det å løpe ute er annerledes enn å løpe på tredemølle er udiskutabelt. Men at det ene er bedre enn det andre? Nja, ikke akkurat. Sannheten er heller at forskjellene bør utnyttes for å få det beste ut av hverandre – og få det beste ut av deg som løper.
Meta-analysen fra 2020 konkluderte bl.a. med at de aller fleste løpere løper med 2-3% høyere frekvens på tredemølle enn når de løper utendørs. Noe å ha i bakhodet, hvis du for eksempel ønsker å øke stegfrekvensen din når du løper.
- Løping har samme fysiske effekt på tredemølle. Å bruke 1% stigning når du løper på tredemølla er en utbredt greie. Men å kompensere for manglende luftmotstand og simulere utendørs løping med 1% stigning er ikke nødvendig med mindre du løper raskere enn 4.21 min/km.
Om du har vært skadet eller akkurat har startet å løpe, er det tankegangen om et steg av gangen som gjelder. Å øke antall kilometer gradvis, og dermed også belastningen, er viktig.
Også på dette oppbyggende og forebyggende området bringer Meta-analysen noen interessante funn tilbords. Studiene som inkluderer løpere som er på vei tilbake fra skade, viser tydelig hvordan tredemølla kan bli en av dine nærmeste hjelpere i perioden med opptrapping.
- Forlengelsen av hofta i løpssteget blir et knepp kortere på tredemølla. Eksempelvis vil løpere med hofteproblemer eller hamstringtrøbbel kunne oppleve mindre smerte ved å løpe på mølle.
Samtidig er det ikke all skadeproblematikk som kan bli bedre av løping på mølla. Faktisk er det et spesifikt område av foten som kan slå andre veien og utvikle en potensiell skaderisiko, ifølge meta-analysen.
- Trykket på akillessenen og fremdriften i ankelleddet er litt høyere på tredemølla. Periodevis løping på tredemølle kan være en årsak til svak plantarfleksjon (bøying av foten mot fotsålen). Det betyr at løpere som har hatt betennelse i foten eller ankel, kan oppleve raskere bedring ved å løpe utendørs. Og fordi kraften i ankelleddet allerede er større ved mølleløping, vil stigning på mølla øke denne belastningen enda mer.
I tillegg den undervurderte egenskapen av å kunne stoppe løpeturen uten å måtte løpe hjem igjen, gir tredemølla full kontroll og oversikt på hastighet. Det gir en optimal styring av belastning som ikke er like lett å kontrollere når du løper utendørs.
Kilde: Van Hooren, B, et al. Sports Medicine 50.4 (2020); Miller, JR., et al. Sports Medicine 49.5 (2019): 763-782; Willy, RW., et al. JOSPT 46.8 (2016): 664-672.
