Håvard Pedersen vil leve lenge for sønnen sin. Derfor bestemte han seg i voksen alder for å totalt endre sin livsstil. Nå trener han mot sin fjerde maraton.
Tekst og foto: Sylwia Sørensen
Tromsøværingen Håvard Pedersen (46) puster tungt på trening med sin løpegruppe Northern Runners. Det er motbakkeintervall, og Håvard gir litt ekstra rett før toppen på sjette drag. Det kostet.
– Står du over de to siste, spør en løper.
– Det kommer ikke på tale, svarer Håvard, og springer videre.
To drag senere står han med hendene på knærne og puster enda høyere.
– Går det bra med deg, spør en annen løper.
– Det var tungt. Som det bør være, flirer Håvard.
Han har trent med Northern Runners i nesten syv år. Jeg kommer ikke på en eneste gang at Håvard har avbrutt en intervalltrening eller har villet ta det roligere. Dagen etter den tunge treningen fikk jeg en melding fra Håvard: Han var klar for en ny økt og planla allerede syv kilometer før jobben.
Alt for sønnen
For ni år siden beveget ikke Håvard seg mer enn det som var absolutt nødvendig. Han er utdannet dataingeniør, og jobber stort sett foran en skjerm i sittende stilling. Han hadde unngått å trene gjennom hele livet, og i tillegg har han blitt kraftig overvektig. I 2013 bestemte 37-åringen seg for å snu livet på hodet.
– I løpet av noen få år ble jeg pappa, og min egen far døde. Jeg skjønte at jeg måtte ta noen grep så jeg kunne være til stede lenge for sønnen min. Jeg ville komme i bedre form fordi jeg var bekymret for helsen min, sier Håvard.
Han bestemte seg for å starte å trene og endre kostholdet samtidig. Tromsøværingen installerte en app hvor han registrerte alt han spiste og drakk. Det ble svart på hvitt hvor mye kalorier han inntok hver eneste dag. Appen beregnet også hvor mange kalorier han egentlig trenger. Det motiverte Håvard til å kutte kraftig på godterier, snacks og ikke minst hans favorittdrikk, iskaffe. For å redusere kaloriinntaket byttet han flere produkter med sunnere eller lettere varianter. Håvard ville ikke bare bli slankere, men først og fremst komme i bedre form. Derfor startet han å trene på treningsstudio, hvor han raskt fikk øye på mølla.
– I begynnelsen jogget jeg bare 10–15 minutter før jeg gikk over til apparater. Det var tungt nok. Men etter hvert begynte jeg å like å løpe. Jeg satte meg nye mål om hvor lenge jeg skulle løpe før styrketreningen, sier Håvard, som gikk fra kort oppvarming på løpemølla til lengre økter. Etter hvert sprang han systematiske intervaller, noe som treneren også anbefalte ham for å komme i bedre form.
Ute for å konkurrere
Ei venninne utfordret Håvard til å delta i Tromsøkarusellen i 2014. Han tenkte ikke lenge over det, men stilte opp til sin første løpekonkurranse, og samtidig sin første trening ute siden skoletiden.
– På det løpet fikk jeg virkelig øynene opp for både å springe ute og konkurrere med andre løpere. Det var utrolig motiverende og artig, så jeg fikk blod på tann, minnes Håvard.
Tromsøkarusellen endret treningsfilosofien hans, nå var det ikke lenger snakk om å løpe inne på mølla. I dag trener Håvard utendørs året rundt i all slags vær, fra snøstorm, kulde eller regn til stekende sol. Før trente han med tanke om å komme i god form og å gå ned i vekt, i dag er målsettingene noe helt annet. Etter sine første konkurranser i Tromsøkarusellen sprang Håvard mila i Midnight Sun Marathon i Tromsø og Mørketidsløpet.
– Jeg må innrømme at jeg visste ikke at jeg hadde konkurranseinstinkt, sier løperen, og tilføyer at han konkurrerer først og fremst med seg selv og kjemper for gode prestasjoner.
Minneverdig debut på halvmaraton
– I løp får jeg resultater av min innsats. Jeg liker å finne en rygg som jeg klistrer meg på, eller finne noen som jeg vil ta. Flere ganger har jeg presset meg så hardt, og gitt alt i sluttspurtene på Tromsøkarusellen, at jeg nesten har ramlet om. Men det har vært kjempeartig, understreker Håvard, og forteller at han har forsøkt å ta det rolig i konkurranser flere ganger, uten å lykkes.
Både kostholdsendringen og løpingen har gitt ham resultater. I løpet av 18 måneder ble Håvard 35 kilo lettere og kunne satse på enda større drømmer.
– I begynnelsen sa jeg at halvmaraton er for mye for meg, og jeg kommer aldri å bli så gal at jeg prøver meg på den distansen, forteller løperen som allerede høsten 2015 dro med Northern Runners til Trondheim for å fullføre sin første halvmaraton. Den konkurransen husker han godt.
– Jeg sprang med en fartsholder i det tempoet som jeg hadde bestemt på forhånd. Men det kjentes så lett at jeg skrudde opp farten. Det gikk fint i 15 kilometer. Etter det sprang jeg med heftige kramper. På slutten av distansen ble jeg passert av gjengen med fartsholderen som jeg forlot for lenge siden. Det var en lærepenge, forteller Håvard.
Maraton? Aldri!
Da Håvard begynte å trene, ble han anbefalt av flere venner å bli med i Northern Runners. Det er en lavterskel løpegruppe hvor det er plass til alle, de som er raske og de som ikke løper så fort, erfarne løpere og nybegynnere. For Håvard var det en perfekt plass å være.
– Det er et løpemiljø som er veldig sosialt, som ikke er så opphengt i topprestasjoner som mange andre løpeklubber, sier Håvard.
Selv om de fleste av treningsturene hans foregår på egenhånd, skryter han mye over løpeklubben. Han prøver å stille på så mange fellesøkter med intervalltrening som han kan, og erfarer at han klarer å presse seg mye mer enn når han trener alene. Han tar gjerne også langturer på to-tre timer sammen med gruppa.
Håvard er litt usikker om han uten Northern Runners hadde turt å melde seg på sin første maraton, som i hans øyene var en umulig distanse å fullføre for ham. Men på en fest med løpere fra klubben dukket det opp en idé om å trene og debutere sammen på maraton. Etter at stadig flere løpere sa ja, forpliktet Håvard seg også. De trente mye sammen, støttet hverandre og reiste sammen til København.
– For flere var det en engangsopplevelse. Men for min del, rett etter at jeg krysset målstreken, visste jeg at jeg måtte gjøre det igjen, forteller Håvard med stor entusiasme.
Men å fullføre maraton kostet han mye.
– Det var tungt. Jeg dehydrerte også ganske kraftig etter 30 kilometer. Det var bare 18 grader og sol, men det var likevel 10 grader varmere enn i Tromsø, sier løperen.
Etter målgang klatret han opp på seierspallen og lot seg fotografere. Å komme seg ned igjen fra pallen var derimot vanskeligere. Førstehjelpsmannskapet kom løpende og spurte om det gikk bra med ham. Håvard svarte ærlig at «ikke akkurat nå, men det vil bli bra.»
– Men de smertene som jeg hadde da var ingenting mot den utrolig sterke følelsen av mestring som kom rett etter jeg krysset målstreken. Gleden av å fullføre maraton var rett og slett ubeskrivelig. Da bestemte jeg meg at jeg må gjøre det igjen, sier Håvard.
Forberedelser er verre enn konkurranse
For Håvard er halvmaraton favorittdistansen, hvor han har kontroll og vet at han klarer det. Maraton er fortsatt langt utenfor komfortsonen hans, men likevel handler alle hans fremtidige mål om maratondistansen. Til nå har han løpt maraton i København, Berlin og Tromsø. Nå trener han hardt mot Lisboa Maraton i oktober, hvor han ønsker å komme i mål under 4:30. Hvorfor er maraton så viktig?
– Det er på grensen av det jeg klarer. Jeg føler at jeg kjemper i motbakke fordi jeg hadde et veldig dårlig utgangspunkt. Jeg har vært kraftig overvektig i mesteparten av livet mitt. Det er veldig emosjonelt å krysse målstreken hver eneste gang etter maraton. Det gir meg så stor mestringsfølelse. Det er også godt å vite at jeg faktisk klarer å holde beina gående i over fire og en halv time, svarer Håvard.
For løperen er forberedelser til en maraton mye verre enn selve løpet. Løpet tar «bare» noen timer, men treningen mot koster mye mer. Håvard trener jevnt og trutt hele året rundt, men spesielt de 12 siste ukene før konkurranse er viktig. Da trapper han opp treningsmengden, følger treningsplanen slavisk og presser seg til å ta nok turer og kilometer hver eneste uke. Han forklarer at på grunn av hans bakgrunn må han være ekstra forsiktig. For å unngå skader kan han verken øke tempoet eller antall kilometer for mye fra uke til uke. Nok næring, søvn og restitusjon har også stor betydning.
– I maratonopptreninga havner jeg ofte et sted mellom 10–12 løpeturer hver uke. Det koster både tid og energi, sier Håvard.
Han trener også når han er på reisefot, og har sprunget i flere europeiske land, blant annet Spania, Italia, Frankrike og England.
– Det er en veldig interessant måte å bli kjent med nye byer på. Det har skjedd at jeg har havnet på byggeplasser eller på traktorstier, men jeg har alltid klart å finne veien tilbake, ler løperen.
Drømme stort
På spørsmål om hans største løpedrøm svarer Håvard med en gang: «Å løpe under fire timer på maraton». Han er sikker på at det vil ta noen år til å forbedre formen såpass mye at det blir mulig. Han tror at han klarer det, men først og fremst vil han fokusere på høstens løp. Hvis han klarer å krysse målstreken på under fire og en halv time, blir det en stor personlig milepæl for ham. I fremtiden har Håvard lyst til å springe Marathon Majors, bestående av de seks store løpene New York, Boston, Chicago, Berlin, Tokyo og London Marathon. Foreløpig kan han huke av for ett av dem, nemlig Berlin.
Håvard kjenner en enorm forskjell på hvordan han hadde det før og etter livsstilsendringen for åtte år siden. Å kvitte seg med så mange kilo har økt livskvaliteten drastisk og formen er mye, mye bedre. Han kan fortsatt bli andpusten, men da er det på grunn av aktiviteter som han ikke hadde sjans til å gjøre for ti år siden.
Håvard er takknemlig for hva løpinga, og ikke minst løpskonkurransene har gitt ham.
– Løping gir meg mestringsfølelse, utløp for konkurranseinstinkt, sinnsro og meditasjon. Når jeg springer alene bare flyter tankene mine på egenhånd. Jeg kan bli i min egen verden i timevis, avslutter Håvard, som håper at han klarer å løpe så lenge som overhodet mulig.
Hastigheten blir kanskje lavere og distansene kortere med tida, men han skal springe og konkurrere til han blir minst 80 år – med både helsa og livsgleden intakt.
