Alle har vel hørt om, og sikkert erfart dørstokkmila. Jeg kaller det for å ha «vondt i viljen». Å ha vondt i viljen kan oppleves som det mest intense og smertefulle som kan inntreffe, og det hjelper ingen ting å gå til legen eller ta medikamenter. Vondt i viljen kan bare overvinnes gjennom eget tankesett.
Jeg har mange ganger opplevd en sterk trang til å avslutte en treningsøkt eller et løp før jeg har fullført, eller kjent et velbehag og funnet «gode argumenter» over tanken på kutte ut den planlagte langøkta.
Slik er det vel med oss alle i mer eller mindre grad.
Hva er det som gjør at enkelt har større gjennomføringsevne og trosser smerten som vondt i viljen gir?
For å starte med konklusjonen, så opplever jeg at den eneste medisin som kurerer vodt i viljen er nettopp å gjennomføre det man har planlagt. Ganske enkelt, men dog så vanskelig.
Mine triks kan jeg vel oppsummere i følgende punkter:
- Ha et tydelig mål med treningen/aktiviteten
- Si det høyt og forplikt seg
- Prioritere/sett av tilmålt tid
- La seg begeistre over den euforiske sinnstilstanden det er å overvinne….
- Nyt tiden, la sansene løpe fritt
Jeg opplever at det er ingen økt/løp som gir bedre følelse å gjennomføre enn de som man egentlig hadde lyst å avslutte eller ikke begynne på i det hele tatt.
Å kunne si til seg selv «jeg gjennomførte på tross av…» gir en ekstra god mestringsfølelse. Selv om økten kanskje ble annerledes enn hva man hadde tenkt både i forhold til tempo og intensitet, så er det jo tross alt de øktene man gjennomfører som gir fremgang.
Dørstokkmila dukker opp for oss alle, men den er til for å overvinnes.
