I pinsen var jeg på ny jobbreise til Oslo, og sulten på nye løpeopplevelser. Valget falt på det som skulle vise seg å bli min, hittil, nye favoritt i hovedstaden; Maridalsvannet rundt.
Løping i Oslo: Andre pinsedag, Oslo sydet i sydenvarme. Gatene, parkene, og uteserveringene, var fulle av solhungrige folk, ivrige etter å meske seg med diverse munngodt og hverandres selskap. Jeg forlot hotellrommet, ferdig striglet i løpehabitt, forventningsfull og lett i steget.
#Oslolove
I løpet av de siste to årene har en rekke områder blitt utforsket i løpesko; Bygdøy, Ekeberg, Tour de Finance (du tok den?), Skøyen, Frogner og Vigelandsparken, Akerselva, Sognsvann, Tøyen, og mye mer. Mange fine plasser og ruter.
Men det var først da jeg kom til Maridalsvannet at pulsen virkelig steg.
Jeg har erfart, forstått, og lært å sette pris på, at Oslo er så mye mer enn asfalt og kebab.
Kortreist paradis
Et snaut kvarter tar det, toget, fra Oslo S til Kjelsås. Fem minutters gange derifra står du på terskelen til et uendelig løypenett. Jeg ville holde meg på grusveiene og turstiene rundt vannet. Ei kupért løype på omtrent 13,5 kilometer.
Jeg var ikke alene denne dagen, det skal være visst. En mengde sol- og aktivitetshungrige i alle fasonger nøt tilværelsen. Jeg startet turen på østsiden av vannet, og løp mot klokka.
Jeg løp på Midtoddveien gjennom skogen. Etter noen kilometer la jeg skogen bak meg, og et malerisk landskap åpenbarte seg foran meg. Den buktende grusen fortsatte rundt på nordsiden av vannet, der jeg måtte ut på asfalten en liten stund.
Kupert kulturlandskap
På nordsiden av vannet passerte jeg tett på ruinene av den gamle Margaretakirken, også kalt Maridalsruinene. Den ble bygget på 1200-tallet, og er i dag Oslos best bevarte middelalderbyggverk nest etter Gamle Aker kirke, ifølge Wikipedia.
Snart krysset jeg Skjærsjøelva, og over på vestsiden av vannet. Jeg valgte å løpe noen hundre meter vest, for å komme inn på Påls vei, for å løpe på grus. Traseen bølget og krøket seg videre sørover, og i innspurten nedover mot Akerselva var det bare å gi jernet.
Underveis har jeg reflektert over hvor heldige vi er, som har disse oasene tett innpå storbyene våre. Og det er mange av dem. Oasene altså, ikke byene. Et betydelig bidrag til folkehelsa.
Les også om hvorfor og hvordan jeg begynte å løpe her: Slik omfavnet løpingen meg.
Strava og Oslo Løpsfestival
Det finnes åpenbart en mengde Strava-segmenter i dette området, som du kan bryne deg på. En liten artigfakta er at på en av dem, har skiløperen Anders Gløersen rekorden. 10,5 kilometer på tiden 35:20. Tempo: 3:21/km. Du kan jo prøve deg på den.
Det er også verdt å nevne at Maridalsvannet rundt er et av løpene under Oslo Løpsfestival. Dette løpet skal gjennomføres mellom 19. og 28. august. Traseen jeg løp, er nærmest identisk med løypa under festivalen.
Glad og fornøyd etter min tur, ble det tid til en dusj og en kebab før retur til Trondheim. Man er jo trønder i Oslo, tross alt.
