Helgen som var har jeg faktisk gruet meg til i mange måneder! Høres helt sprøtt ut, men dette skulle være den store styrkeprøven før Soria Moria den 21. mai.
Planen var å løpe Bergen City Maraton på lørdag og 40 kilometer i terreng på søndag – for ei helg! Kunne det gå?
Fredag kveld reiste jeg til Bergen, for å løpe Bergen City maraton påfølgende dag, og det meste jeg tenkte på var å få en god natt søvn på hotell alene. Manko på søvn kan man si…
Som vanlig totalt usikker på hvilke sko jeg skulle velge til løpet hadde jeg med meg ikke mindre enn 4 par løpesko. Etter operasjon i foten, er sko noe av det vanskeligste.
Kosetur?
Med vekking på 06:00 og alle løp forberedelsene gjort gikk jeg kl. 07 for å møte Morten og Martin som jeg skulle løpe med. Etter de vanlige mange dobesøkene før start stilte vi opp med fartsholderen som skulle løpe maraton på 5 timer. Som Morten sa – dette skulle være en hyggelig kosetur (av en eller annen grunn er jeg aldri helt enig med ham).
Pers!
Starten gikk – og vips hang vi bak 4:30-fartsholderen. Helt typisk meg.
Første kilometerne gikk helt flatt før det bar oppover Fjellveien, og da du trodde det ikke var mer bakker igjen så kom det jammen en til. Uansett; en flott løype og masse god underholdning gjorde at stigningene virket mindre enn de var. Nedover igjen forbi Haukeland og nedover til sentrum var løypa flat og fin. Passering halvveis med folkehav og heiing på Bryggen var en fantastisk opplevelse! Det var ingen problem å starte på en runde til i sånne omgivelser.
Men så, etter ca 23 km, ble jeg akutt sulten! Jeg blir litt mobba for at jeg alltid har mat med meg på løp. Vel, jeg fikk i meg litt lefse og energidrikke. Nå gikk det litt saktere oppover, men Morten motiverte som alltid og plutselig hadde vi bare 5 km igjen og jeg for første gang gløttet på klokka registrerte at jeg kunne jammen klare ny pers.
Jeg turde ikke helt å tro på dette, da det tross alt begynte å kjennes litt i beina. Men med 2 kilometer igjen våget jeg å si forsiktig til Morten – at du, jeg tror jeg kan få ny pers nå! Da satte han giret inn og fikk meg inn på Bryggen. Siste oppløpet følte jeg bena bare løp av seg selv i full jubel. Fy søren så gøy!!!
On to the next
Med medaljen rundt halsen og litt småprat bar det rett på hotellet for en kjapp dusj, for så å komme seg hjemover til Sveio. Jeg måtte komme meg hjem til neste løp!
Etter noen timer søvn og vekking på 03:00 bar det opp igjen – ny sekk pakket for å gå “Skjold på tvers”, et ca 23 km terrengløp/gåtur i Skjold med 9 fjelltopper som skal bestiges.
Jeg og min gode løpevenn Liv hadde imidlertid planer om en lenger variant hvor vi skulle ta hele turen frem og tilbake, eller “Skjold på kryss og tvers”, som Ninjagirl Renate kalte det.
Vi startet helt alene i mørket kl. 04:30 med hodelykt på. Dette var litt av treningen til Soria Moria, da jeg aldri har løpt om natten før. På topp nr 2 sto sola opp og det var et nydelig lys.
Kjerringene mot strømmen
Vi var helt alene i marka til topp 9, og 20 km passert. Planen var å snu her og gå tilbake, noe ingen av oss var helt overbevist om at vi skulle klare, men på dette tidspunktet var vi helt enige.
På returen begynte vi å møte alle som startet på “normal” tid, og vi mistet helt telling over hvor mange som spurte om vi visste at vi gikk feil vei. Det ble mye latter fra oss “kjerringer mot strømmen” etterhvert.
Topp etter topp passerte vi, og himmel så glade vi var for at vi hadde staver med! Det hjelper veldig godt på beina både på stigningene og nedover.
Totalt ble det 17 fjelltopper, ca 2200 høydemeter og 40 km denne søndagen. En god helg for å sjekke at vi er i rute med andre ord. Nå skal kroppen få restituere seg noen dager, kun 3 uker igjen til Soria Moria og mitt lengste løp noensinne …
Lene
