Jeg hadde en plan, en plan om å være godt forberedt til årets løpesesong. Etter mange humper i veien kjører jeg nå en alternativ oppkjøring til sesongens ultraløp, nemlig en ekspedisjon over Grønland.
Det ville seg ikke slik, for inngangen til årets løpesesong har blitt ganske annerledes enn hva jeg hadde sett for meg. En skikkelig opptur på innspurten av siste løpesesong, med knappe 170 km på 24 Hours In Hell ga mestring og motivasjon til å ta fatt på nye løpeutfordringer.
Medaljens bakside
MEN, medaljen hadde en bakside … Å løpe 24 timer på asfalt var ikke mine ben klar for, det endte med akillesproblem og flere måneder uten noe løpetrening.
Etter flere runder med fysikalsk behandling og utallige tåhev i ulike varianter var jeg klar til å knytte på meg løpeskoa.
Akillesene føltes klare til å bli satt på forsiktig prøve, jeg la opp til noen korte økter i terrenget de første ukene. Det ble ikke mange økter før et nytt problem dukket opp: Jeg ble rammet av en svimmelhet ut av en annen verden, det var umulig å løpe.
Etter flere runder på google for selvdiagnostisering og med påfølgende legebesøk fikk jeg konstatert krystallsyke. Jeg oppsøkte mirakelmannen jeg hadde gått til for å få skikk på akilles – vips så var problemet borte.
Så var det denne coviden – den måtte jo slå til, og selvfølgelig nå når kroppen begynte å fungere igjen. Det ble 14 dager i mer eller mindre horisontal stilling, utslått og litt motløs.
Når slike ting inntreffer er det lett å miste motivasjonen, men jeg minnet meg selv på at dette gjør jeg for at det er moro, gir overskudd og holder en godt voksen kropp vedlike.
Frisk som en fisk
Nå er jeg heldigvis helt frist igjen. Så hva gjør jeg nå for å komme i form til sesongens tre høydepunkt – Hokus Pokus Ultra, Nøsen Ultramaraton og Rondane 100?
Jo, jeg drar på ekspedisjon til Grønland, en måned lang skitur over innlandsisen.
Jeg skal tilbakelegge 650 kilometer og med en pulk på om lag 70 kg som haleheng, så da får vel de fleste deler av kroppen kjørt seg.
Jeg har et håp om at høyden også vil gi meg noen ekstra røde blodlegemer, for under store deler av kryssingen så vil jeg være på over 2000 moh.
Uavhengig av om dette «eksprimentet» vil gjøre meg i stad til å fullføre årets tre løpemål eller ikke, så blir det uansett en opplevelse å være ekspedisjonsleder for en gruppe på 10 deltakere – en opplevelse jeg ikke ville ha vært for uten.
Tiden vil vise om denne formen for alternativ trening vil fungere, men uansett så vil jeg ha hatt fantastiske opplevelser underveis.
God trening til dere alle løpeglade – vi sees til sommeren:-)
