Det er mange grunner til å bli varm om mammahjertet, men da minstemann ba om å få bli med mor på løp, ble mammahjertet ekstra stolt!
Det hele startet da Lene og Renate løp Solastranden Halvmaraton 19. mars. Etter litt overtaling fra Lene sin side, fikk hun dratt Renate med på løp.
Det var tross alt veldig på tide å få fingeren ut og komme skikkelig i gang igjen! Med Lene sin oppmuntring – og kjefting – underveis kom Renate seg vel i mål.
Mor og sønn på startstreken
Edvard, Renate sin sønn, syntes imidlertid det var svært urettferdig at han ikke fikk delta på løp når mor gjorde det. Gleden var derfor stor da to startnummer til Sentrumsløpet i Oslo var i boks. (Takk, Runner’s World og Asics!)
Grytidlig lørdag morgen 23. april startet vi turen fra Stavanger til Oslo. Ikke ett negativt ord kom fra Edvard sin munn om at han ble dratt ut av sengen så tidlig på en fridag.
I god tid før løpet ble startnummer hentet, og Renate fikk utført løpsanalyse av Asics. Mor var også så heldig å bli kledd opp i Asics fra topp til tå.
At vi hadde god tid var ikke bare positivt. Det ble jo lenge å vente før startskuddet gikk kl 17.30! En svært spent gutt ble etter hvert ganske utålmodig. Heldigvis fant vi fort ut at litt brus og is hjelper på det meste. Og da Therese kom for å heie oss avgårde, var det bare å forberede seg til løpsstart med godt humør!
Beste dagen i mitt liv
En veldig nervøs Edvard ble fort skikkelig giret, og etter å ha løpt 100 meter utbrøt han «Dette er den beste dagen i mitt liv». Gjett om mor ble stolt da!
Løpet ble en super opplevelse fra ende til annen. Solen strålte, det var masse folk som heiet langs løypen, og Edvard fullførte med stil!
I år ble startnumrene til Sentrumsløpet trykket ved henting, og deltagerne som ønsket det fikk navnet sitt på startnummeret.
Med navnet på brystet fikk Edvard virkelig oppleve hjelpen fra tilskuerne som heiet han frem. Hadde han det litt tungt underveis, var det fort glemt og han spurtet avgårde når noen ropte «Heia, Edvard!».
De siste metrene løp vi forbi flere deltagere. Og kronen på verket; Edvard spurtet fra mor de siste meterne og slo henne i mål. Gjett om det var en stolt gutt som mottok medaljen sin! Renate var ikke mindre stolt.
Slitne og fornøyde gikk vi til hotellet, hvor Peppes Pizza, brus og lørdagsgodt ble fortært i hotellsengen.
Etter en god natts søvn, god hotellfrokost og litt sightseeing i Oslo, satte vi oss i bilen for retur til Stavanger søndags formiddag.
Vi var begge enige om at dette rett og slett hadde vært en drømmehelg. Dette skal vi gjøre igjen!
