Hei fra maratonskyen! Jeg sitter her oppe i konstant løpelykkerus, og nå skal jeg prøve å fortelle om den helt fantastiske helgen Stine og jeg fikk i Limassol på Kypros forrige helg.
Kort fortalt så er denne reisen et samarbeid mellom Runner’s World Norge og Visit Cyprus. Jeg var så heldig å få representere Runners World Norge, og Stine vant reisen gjennom en konkurranse i Runner’s World i 2020. Corona kom og spolerte den planlagte reisen, men nå to år etterpå ble eventyret til virkelighet.
Jeg var helt klar for å reise med vinneren av konkurransen i 2020, men vil bare kalle det en superbonus at jeg faktisk har blitt både godt kjent og god venninne med Stine i ventetiden.
AVREISE
Fredag – Vekkerklokka var stilt på klokka 04.00. Stine og jeg møttes på Oslo S, og reisen var i gang. Flyturen til Kypros gikk via München.
På Larnaca flyplass ble vi hentet av en sjåfør som kjørte oss til hotellet Parklane Resort and Spa hvor vi var booket inn for helgen. Det oste både maratonreise og husmorferie over dette.
Hotellet var helt fantastisk, terningkast 10, og vi følte oss som Kevin i «Hjemme alene 2» på hvert vårt store deilige hotellrom med sjøutsikt. Middag ble inntatt, og vi tok en tur i innendørsbassenget og sauna før leggetid.
Lørdag – Opp og hopp kl 6.15. Vi skulle hentes klokka 7.30, og vi måtte jo bare rekke den deilige hotellfrokosten. Vi var på plass i Limassol allerede klokka 8.
Det skulle være et 5 km Corporate Race i samme start/mål område som maraton skulle være dagen etter, og vi fikk kjent på den gode stemningen.
Vi løp ikke selv da vi skulle videre å møte vår kontaktperson for helgen, Sabina som tok oss med til startnummerutdelingen hvor vi fikk hilse på Limassol marathon arrangørene.
Deretter møtte vi vår hyggelige turguide for dagen, finske og svensktalende Kjerstin. Hun viste oss Limassol slott, en gammel borg som opprinnelig ble bygget som et slott antagelig på slutten av 1100-tallet.
Hun viste oss Agia Napa Cathedral og gamlebyen. Siden det var ganske kaldt kuttet hun litt på programmet da hun verken ville slite oss ut før maratonløpet eller at vi skulle bli syke. Da koste vi oss med kaffe i den superhyggelige mathallen Agora før vi spiste nydelig lunsj på restaurant Pier One i havnen.
TEMPERATUREN
Vanligvis er mars godt og varmt på Kypros. Akkurat i år var det kaldere enn noen kypriotere vi snakket med kunne huske. Er det ikke typisk når vi nordboere kommer ned? Jo, men er det noe vi ikke kan gjøre noe med så er det været. Shorts ville vi gå i uansett, og det ble ganske kjølig utover lørdagen. Dette gjorde jo også at vi ble i tvil når det gjaldt maratonantrekket neste dag. Jeg hadde singlet og shorts plan, men lurte akkurat nå på om jeg heller burde hatt ulltrøye og bøff.
Vi studerte værmeldingen opp og ned. Det skulle faktisk bli litt varmere på søndag. Stor sol, 8 grader klokka 8 og ikke mye vind å snakke om. Gradene skulle stige litt de timene vi skulle være uti løypa. Kunne det gå med singlet?
Jeg sendte en melding til min løpevenninne Siri som er like glad i singlet som meg. (Fra en singletdronning til en annen) Jeg beskrev været og sendte bilde av yr til henne, og fikk til svar: SINGLET! Takk for hjelpen med avgjørelsen Siri 😊
Tilbake på hotellet og rett under dyna for litt hvile før vi skulle tilbake på Pasta Party. Expo var utendørs, og det var også Pasta Party. God stemning, forskjellige pastaretter og underholdning med lokal dans. Herfra bar det rett til opptining i sauna på hotellet. Aldri før har vi hatt et sånn saunafokus i Sør-Europa. Superrelax kveld ved bassenget inne og lading til maraton.
MARATONDAGEN
Søndag – Vekkerklokka ringte kl 05.00. Godt vant til earlybirdlivet nå. Rett på Nespresso maskinen på hotellrommet for å få i gang kaffen. Frokostboks levert på døra kl 05.30 med ferskpresset appelsinjuice og STOR kaffe.
Alle pre-maraton rutiner unnagjort i tur og orden (Løpere som vet – de vet), på med løpeklær og startnummer og vi ble hentet kl 6. Det var 3 grader i Limassol når vi ankom.
Heldigvis hadde vi funnet hver vår «ugly sweater» dagen før som kunne ofres. Vi fikk levert inn en liten bag med klær til etter løpet. Det var veldig enkelt. Forholdene var ikke så store så alt gikk smidig.
Litt over klokka 7 befant vi oss inne i startområdet. Entusiastisk speaker og bra musikk var med å sette stemningen. Sola sto på, og det lå an til å bli en fantastisk dag.
Ti minutter før start la vi fra oss genserne våre på et lurt sted (som gjorde at vi fant de igjen etterpå) og som vanlig frøs jeg ikke på startstreken.
Jeg tror adrenalinet fikser det i tillegg til at vi står sammen med mange andre folk. Vi nærmet oss første maratonløp siden oktober 2019.
READY – SET – GO
Startskuddet går kl 7.30. Blogginnlegget som jeg la ut for et par uker siden om mine forventninger til maraton viser åpenbart dårlig selvtillit til hvordan løpet skulle gå. Jeg følte jeg hadde trent for lite siden jul, jeg har hatt corona og jeg hadde tanker om at jeg kun burde satse på en god løpsopplevelse i Limassol.
Jeg skrev også at jeg ikke er til å stole på før jeg står på startstreken, og plutselig vil jeg legge meg i føttene på 3.30 fartsholder likevel. Dessverre var ikke fartsholderne der. Grunnet corona var ikke antall deltagere på samme nivå som Limassol sitt beste maratonår i 2019, derfor ingen fartsholdere, men det pleier de vanligvis å ha.
Jeg har ikke alltid lykkes godt med å være min egen fartsholder, men jeg har lært en ting eller to de siste årene, og har endelig skjønt at det ikke nytter å gå ut for hardt (Måtte bare bli litt over 40 først) Jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk fra start på å ligge rundt 4.55-5.00 fart som må til for å kunne nå sub 3.30.
Jeg tenkte at jeg raskt ville kjenne på kroppen om det var håpløst eller ikke. Det var ikke noe trengsel på vei ut fra start, og det var DEILIG å slippe å løpe sikk-sakk de første kilometerne. Jeg kunne løpe jevnt fra start.
Altså, jeg følte meg som «en million dollar» de første par km, noe som kan være veldig skummelt, og hadde som vanlig problemer med å holde igjen. Forskjellen denne gangen fra tidligere var at jeg likevel klarte det. Ja, den første kilometeren gikk litt fort, men så hentet jeg meg inn slik at jeg stort sett lå mellom 4.50-5.00 videre. Det føltes så bra. Den første mila var en ren fryd.
Løypa var lagt opp slik at vi løp 10 km ut av sentrum den ene veien. Ved 10 km vendet vi og løp tilbake mot sentrum og passerte 20 i nærheten av startområdet. Da gikk turen rett frem og videre til andre siden av byen hvor vi skulle vende på 30 km før vi skulle tilbake til mål. Mellom 10-30 km hadde vi tidvis motvind.
Heldigivs blåste det ikke så mye den dagen, men den vinden som kom fikk vi mot oss på dette partiet. Jeg kjente litt ekstra på det fra 13-16 km og aller mest fra 28-30 km. Da motiverte det meg veldig at jeg visste jeg ville få vinden i ryggen ved vending på 30 km.
Før vi går videre vil jeg fortelle litt om tankene og erfaringene mellom 10-30 km. Selv om den første mila gikk bra så vet jeg jo at det kan røyne på når som helst på et maratonløp. Jeg har opplevd at det er små ting som kan «vippe meg av pinnen». I det ene øyeblikket er jeg frisk og rask, og i det neste er jeg i kjelleren. Hvor lenge kunne jeg holde denne godfølelsen?
Kondisjonen spilte helt på lag, men ville kroppen også gjøre det? Litt småvondter i venstre side, men det var piece of cake. Det fikk ikke lov å ta over mine tanker bestemte jeg meg for. Jeg var superstrukturert med næring. Det er også litt nytt for meg å være så flink på det.
Jeg bestemte meg for at før drikkestasjon på 10, 20 og 30 km skulle jeg innta gel. Jeg brukte Mourton gel som jeg vet at jeg tåler. Jeg spiser ytterst sjelden gel, men tenkte at jeg ville prøve å gå for det denne gang. Sjokoladebarer klarer jeg ikke å spise i fart. Banan skulle ikke komme før litt senere i løpet på stasjonene.
Første drikkestasjon var etter 5 km, deretter kom de som perler på en snor hver 2,5 km. Det synes jeg er helt nydelig. Da har man mange muligheter til å drikke, og siden det ikke var den villeste varmen drakk jeg ikke på hver stasjon, men veldig ofte. Superbra service underveis og god toalettkapasitet, noe jeg heldigvis ikke fikk bruk for.
Det var ikke så veldig mye publikum og underholdning langs løypen, men jeg nøt den likevel. Jeg nøt hvert minutt i min egen boble hvor jeg bare lot tankene fly. Temperaturen ble helt perfekt. Overhodet ikke for varmt som det lett kan bli i et sydhavsland, men heller ikke kaldt. Solen varmet, men vinden gjorde på mange måter godt.
Nå beveger vi oss frem igjen til vending på 30 km. Her tenkte jeg at «nå skal jeg bare hjem fra jobb» 😊 Jeg finner ofte slike knagger å henge ting på underveis. Det var bare rett frem til mål nå. Stine og jeg møttes to ganger i løypa, blant annet på mine 32 km. Hun virket også i utrolig godt driv syntes jeg. Det kunne virke som vi begge hadde en ganske god dag i løypa.
SLIPPER JEG Å MØTE VEGGEN?
38,5 km – OMG – jeg hadde lyst å parkere. Jeg hadde lyst å gå. Plutselig var jeg ganske alene i løypa fordi feltet var spredt. Der begynte mentaljobbingen skikkelig. Det føltes som jeg hadde milevis igjen. Jeg snakket med meg selv, etterhvert høyt.
«Nå har jeg vært god hittil, du gir deg ikke på de siste km, Maria. Det er NÅ du har sjansen til å klare ny pers. Du har den NÅ om du ikke gir deg.»
Bena gikk, og utrolig nok så tikket km fortsatt inn på samme fart selv om jeg hadde lyst å legge meg ned i veikanten å gråte en skvett.
39-40 km gikk et hakk lettere, men 40-41 tror jeg var dagens verste km. Himmel og hav, som vi sier når vi banner på sørlandet!
41-42.195, jeg så målportalen laaaaaaaaangt der fremme. HVORDAN skulle jeg komme meg dit? Løpende eller krabbende? Jeg karret meg avgårde. Det var litt publikum. Jeg prøvde å være tapper. Det var fotografer. Jeg så ned i bakken.
Jeg klarte ikke å hente frem smilet eller noe ekstra futt på slutten, men jeg smilte inni meg. STORT. Akkurat idet jeg passerte målstreken så jeg at klokka i mål viste 3.26 et eller annet.
Det var helt crazybananas. Jeg hadde slått min tidligere pers med 5 minutter. Jeg var så glad!
Jeg fikk medaljen min og fant en plass i målområdet hvor jeg kunne vente på Stine som jeg var superspent på hvordan det gikk med. Før jeg visste ordet av det kom hun i mål, og hun perset med 8 minutter!
Hvordan kan jeg beskrive den jubelen og gleden vi følte? Vi var så happy, og vi hadde begge to bare hatt det helt supert i løypa! Vi hadde kost oss maks (minus de siste 4-5 km 😉)
Vi møtte Sabina i mål, hennes kollega Marina og maratonarrangørene. De var både glade og rørte. Dette var det største arrangementet på Kypros siden covid brøt løs. Ja, de hadde som sagt sitt beste år i 2019 med ca 16 000 deltagere på alle distanser. Nå var det ca 10 000 deltagere og kun 338 som løp full maraton. Jeg håper folk begynner å reise som før igjen, og at folk gir Limassol marathon en sjanse. Det er så mange fordeler med et maratonløp i litt mindre omfang, og den aller største er at du slipper trengsel i løypa. Minner også om at de tilbyr halvmaraton, 10 og 5 km samme dag.
Etter å ha kost oss en god stund i målområdet fant vi veien tilbake til hotellet hvor vi hadde bestilt time på spa. Det var både brutalt og behagelig med Royal Thai Massage få timer etter målgang. Vi tilbragte kvelden på det fine hotellet med middag og avslapning. Vi gledet oss til å kunne sove så lenge vi ville den siste morgenen selv om vi visste at vi kom til å våkne tidlig av oss selv.
SNIPP SNAPP SNUTE – SÅ VAR EVENTYRET UTE
Mandag – Helt riktig! Klokken 6.15 var jeg pling lys våken. Jeg hadde ikke sovet så godt fordi jeg hadde «løpt hele natta», men da var det deilig å bare rulle seg rundt å slappe av videre. Stine og jeg hadde bestemt oss for å spise verdens lengste frokost den morgenen. Etterpå ble det bad i sjøen og noen timer på bassenget og nok en gang i sauna før vi pakket sammen, spiste lunsj og ble hentet for å dra til flyplassen.
For en helg! Helt magisk fra ende til annen. Stine og jeg koste oss så veldig, og er utrolig takknemlige for at denne reisen ble noe av, hvordan vi ble tatt imot og hvordan vi ble tatt vare på under oppholdet. Vi bare digget Limassol marathon og alle menneskene vi møtte i forbindelse med arrangementet. Jeg har ingen problemer med å anbefale Limassol marathon av hele mitt hjerte. Velarrangert og helt 100 % fantastisk.
Tusen takk for oss! Vi kommer til å sveve lenge på denne helga 😊
Maria
