Smakebiter og tips fra turen til Gran Canaria. Klikk deg inn på de markerte ordene i teksten, hvis du blir nysgjerrig og vil ha mer informasjon.
Etterlengtet ferie
Etter to år fikk vi endelig til en etterlengtet ferie, 12 dager på Gran Canaria i månedsskiftet januar-februar. Øyen med de mange løpeminnene skulle utforskes igjen.
Jeg var spent på om kroppen ville tillate løping i fjellet etter en svært kort og forsiktig opptrening etter det miserable løpeåret 2021.
Se blogginnlegg Gjenoppstått fra de døde. Som jeg skrev i innlegget så er ukemålet satt til 20 km. Jeg har løpt ca annen hver dag fra slutten av desember, 3-5 km., ingen bakkeløping.
Alle turene til Gran Canaria fra 2016 og fremover, har bestått av mye løping i fjellet. Denne øyen har et utall av fantastiske muligheter og stier for løping og turgåing, godt skiltet og lagt til rette, ideer til turer her.
Alle turene i fjellet innbefatter en del høydemeter. I fjor ble selv den minste helning på asfalten betegnet som bakke for min del, derfor var det spennende å se hvordan turen denne gangen ville utarte seg.
Vital Suites, et behagelig opphold
Vi booket oss inn på Vital Suites Residencia, som akkurat hadde inngått samarbeid med Transgrancanaria i år og blitt det offisielle hotellet i forbindelse med arrangementet. Kan melde at det er et behagelig hotell, rolig, god plass, god mat og med et fantastisk imøtekommende personale (ikke spons).
Roque Nublo
Første tur opp i fjellet måtte selvfølgelig bli til ikoniske Roque Nublo midt på øyen. Roque Nublo betyr «klippen i skyen», den rager 80 meter opp.
Dette stedet er selve symbolet på Gran Canaria for meg og sikkert for mange andre løpere også. Jeg blir rett emosjonell når jeg ser Roque Nublo og får løpe i området.
Denne dagen kunne vi skimte toppen av vulkanen Teide på Tenerife, med snø på. Sees rett over hodet mitt.
Nedenfor Teide ser vi sandskyen Calima fra Afrika, bre seg utover. Den lå over Gran Canaria de første dagene vi var der og gjorde at solen ble sløret.
Sanddynene i Maspalomas
Vi hadde et par løpeturer langs stranden, rekreasjonsturer, ved Sanddynene i Maspalomas. Et populært sted å vandre, løpe eller by frem sine edlere deler, for de som har interesse av det, i hvert fall sole seg naken.
Det er et større nudistområde på strekket man passerer. Det kan jo enten motivere til ekstra raske intervaller eller som et sted å ta gåpauser :)
Fra forhistorisk DNA til mandelblomstring
På turen med utgangspunkt i området San Bartolomè de Tirajana, løp vi gjennom forskjellige terreng og natur; mandelblomstring, kaktus, kjempe agaver, pinjeskoger, lavafjell og huler.
Vi beveget oss i fjellområder med utallige huler, som blant annet ble brukt av urbefolkningen; guanchene, til å begrave sine døde. De store hulene ble også brukt til boliger.
Spanjolene erobret og overtok Kanariøyene på 1400-tallet. Det interessante er at de siste årene har flere DNA-studier av dagens befolkning på Kanariøyene, vist at et flertall av dem bærer på arvestoff fra guanchene.
Guanchene hadde et eget plystrespråk, som de kommuniserte med. Plystrelydene bar langt mellom barrancoene, ravinene, som det er mange av oppe i fjellet.
Tilbake på gamle stier
En fantastisk dag som startet fra området Tunte. Det bar bratt oppover inntil vi plutselig kom inn på traseen til Transgrancanaria.
Vi løp en rundtur motsatt vei enn der konkurransen går. Langt bak i bilde ser man ned mot demningen i Ayagaures, og på en god dag uten Calima, kan man skimte havet helt borte i horisonten.
Det er ca 25 km ned til havet i Maspalomas. Bare å begynne å løpe ;)
Mange minner fra dette stedet, både fra to tidligere løpecamper og fra to maratonløp i Transgrancanaria. Det var på vei mot Ayagaures at jeg trynte så innmari at jeg havnet på legevakten og måtte sy Harry Potter symbol i pannen.
Se blogginnlegg: «Hodestups over Gran Canaria».
Trollstigen kan ta seg en bolle!
Det står ikke på manglende veinett i fjellet. Det er både smalt, bratt, spekket med hårnålssvinger og utsikt. Trollstigen blir nesten beskjeden i sammenligning.
Det byr på alt fra wow-opplevelser og «Er det mulig, liksom?»-øyeblikk, til høydeskrekk, kvalme og nærkontakt med syklister, hvis man ikke passer på.
Vi hadde leiebil hele ferien. Anbefaler å ikke leie for store biler hvis du vil opp i fjellet.
KV El Gigante.
Transgrancanaria har tilført en ny distanse i løpsfestivalen, et vertikalløp fra landsbyen San Pedro til naturområdet Tamabada.
Løpet har fått navnet KV El Gigante, et vertikalløp bestående av ca 1100 høydemeter fordelt på 5.7 km, makstiden er satt til 1.5 time. Her er det bare å bite tennene sammen og mate på!
Jeg ville teste løypen. Er ikke sikker på om vi fant riktig trasè, men vakkert var det uansett…og varmt! Makstiden ble ignorert, dette var en rekognoseringstur. Jeg brukte staver oppover, noe som avlaster og gjør at man kan bevege seg raskere.
Morgengry
Dagen vi reiste hjem igjen startet med en nydelig løpetur før frokost, ned til strandpromenaden og sanddynene i Maspalomas. Finnes ikke noe vakrere enn morgenlyset!
De tidlige morgentimene, før verden våkner, er helt spesielle. De eneste som er ute er trimmende morgenfugler, eventuelt en enslig natteravn, som har bommet på redet sitt, hundeluftere og de som tilrettelegger byen for den nye dagen.
Konklusjon: En vellykket ferie!
De to første løpeturene på ferien var tunge. Har lagt merke til at syklusen og hormontilstanden har mye å si for hvordan kroppen fungerer i fht løpingen.
Heldigvis ble det plutselig betraktelig lettere å løpe etter noen dager og jeg fikk den gamle godfølelsen tilbake. Vi endte opp med ca 90 løpte km, ca 3700 høydemeter og til sammen 3 timer ved bassenget på 12 dager.
Alt i alt en meget vellykket løpeferie!
Kroppen tok ikke skade av dette og restitusjonen fungerte bra. Jeg restituerer raskere i varmen. Tilbake i Norge fortsetter snegleoppbyggingen med korte løpeturer.
Vi brukte appen Wikiloc for å finne områder og løyper vi ønsket å utforske. Den fungerte veldig bra, kan anbefales!
Da gjenstår det bare å ønske «Lykke til!» til alle som skal prøve seg på en eller flere distanser i Transgrancanaria i år.
