Det å ha en støttende flokk rundt seg er uvurderlig, men jeg har innsett at skal man finne en heiagjeng som forstår konseptet ultraløp, så må man søke andre steder enn blant familie og venner. Løsningen for meg ble å melde meg inn i klubb.
Mine første løpesko kjøpte jeg et par år før jeg fylte 50 år, nå midt i 50-åra så blir det noen skopar gjennom sesongen. Løpefarten registrerer jeg er på fallende kurve, men nå kompenserer jeg med økende løpslengde (ultraløp).
Jeg er faktisk ganske stolt av å ha løpt 165 km under «24 hours in Hell» sist høst. Ikke det at jeg er veldig opptatt av å løpe lengst mulig – opplevelse, friheten, mestring og følelsen ved å pushe grenser er den viktigste drivkraften min.
Sist sommer deltok jeg på flere ultraløp, med blandet resultat.
Hardangerjøkulen Ultra (95 k) ble en suksess. Klokket inn 3,5 timer under målsatt tid, mens Rondane 100 (80 K) ble en stor kontrast til tidligere løp.
Et ufyselig vær, kraftig vind, regn og snø gjorde forholdene særdeles krevende. Når man i tillegg sklir og faller i det som har vært en liten bekk men da hadde vokst seg stor som en elv så blir det game over etter halvgått løp.
Klubben i mitt hjerte
Jeg opplever at venner og familie heier på meg og ønsker at jeg skal lykkes, men det ligger en undertone om at de ikke forstår min fasinasjon og begeistring for lange løp. De synes vel egentlig at det jeg driver med er galskap…
Man skal ikke undervurdere effekten av å ha en heiagjeng, men jeg har innsett at skal man finne en heiagjeng som forstår hva og hvorfor man driver med ultraløp, så må man søke andre steder.
For meg ble løsningen å melde meg inn i Hell Ultraløperklubb, en relativt nystartet klubb med ikke alt for mange medlemmer.
Klubben har mangfold av medlemmer på alle nivå; mosjonister, supermosjonister og de som virkelig satser – så i denne klubben er det plass for alle uavhengig av ambisjonsnivå og alder.
Jeg har hatt stor glede av det fellesskapet vi har i klubben. Det som har gitt meg størst verdi er fellesturene vi har hatt. Her er bilder fra vår natt-løpetur sist sommer i Roltdalen Nasjonalpark, gjengen tilbakela 55 km og 2300 høydemeter.
Klubben har også tradisjon for å arrangere 24 Hours i Hell og Hell Back-Yard, stevner som trekker løpere fra hele landet.
Medlemmene er flinke til å dele erfaringer, heie på hverandre både ute i løypa, i sosiale medier og på Strava, her kommer det jevnlig «heiarop» fra løpevenner som vet hva dette betyr.
Om du føler deg litt alene i din løpeverden så vil jeg anbefale deg et medlemskap i en løpeklubb og kanskje blir det «klubben i ditt hjerte».
-Vi trenger alle en heiagjeng-
