Det handler om tid, det handler om overskudd, det handler om prioriteringer og det handler om mål og motivasjon
|Sponset produkter fra ASICS|
Ni helvetes uker som gressenke er nå over, det gjenstår BARE 5 uker igjen. Når jeg ser tilbake til de ni ukene som har gått må jeg få lov til å si at jeg er litt stolt over meg selv. Litt stolt over at jeg har klart å takle disse ukene helt på egenhånd uten hjelp fra noen andre. I en hektisk hverdag der du er alene om alt, fra levering og henting på skolen, pendling til og fra jobb, lekseoppfølging, middagslaging, matpakkelaging, kjøring til fotballtrening, lufting av Bobbi (lille valpen vår), vasking av klær (nå jukset jeg litt, ble lite klesvask de siste ukene, har bare shoppet nye klær, haha), og tillegg følger du et treningsprogram som består av seks til sju økter i uken, helt slavisk.
Hvordan får jeg egentlig tid til dette? Hvor henter jeg energi fra? Hvor kommer motivasjonen fra?
Flere jeg kjenner sier at de er utslitte etter jobb. Det eneste som frister dem etter middagen er å ligge og sløve på sofaen. Tanken på å skifte til treningstøy gjør dem dårlige. Det er et valg man tar og man har alltid muligheten til å velge hvordan dagen skal være. Alt handler om hvordan vi prioriterer i hverdagen. Velger det ene framover det andre som du mener er mest riktig for deg selv. Det finnes ingen rette eller gale svar. De fleste av oss tar som oftest de enkleste valgene inkludert meg, de som er komfortable. Men det som er mest komfortabelt betyr nødvendigvis ikke det beste valget. Igjen, handler dette mye om målene dine og hvor sterkt du ønsker å oppnå dem.
Så, hvordan så gressenke ukene mine ut? (Tid for litt selvskryt juhu, haha).
9 uker 777 km løpt! De fleste øktene mine ble gjennomført sent på kvelden, mens dattera mi var på fotballtrening, når jeg luftet Bobbi og sammen med dattera mi.
Jeg forsøkte å løpe tidlig om morgenen også, men det funket ikke så bra, ble jo helt ødelagt resten av dagen. En gang B-menneske, alltid B-menneske! Jeg innrømmer at jeg hadde mange dårlige dager i løpet av denne perioden. Det har vært mange dager hvor jeg vurderte å skrive ut skilsmissepapirene, haha! Har til og med sendt melding til mannen min og bedt ham om å komme hjem med en gang, hvis ikke ville han ikke se meg igjen (dramaqueen delux, haha). Motivasjonen har heller ikke alltid vært på topp, men jeg har klart å tvinge meg ut hver eneste dag, nettopp pga mestringsfølelsen som jeg får etter hver treningsøkt. Det sies at man angrer sjelden på en treningsøkt, og det er så sant!
Det som driver meg er målene mine. Det som motivere meg er å oppnå målene mine. Så før arbeidsdagen er over, planlegger jeg når jeg kan gjennomføre treningsøkten min. Det skjer som oftest etter at dattera har lagt seg eller mens hun gjør lekser. Det finnes flere unnskyldninger for å slippe unna trening, men det finnes kún en grunn for å få unna trening, det er at du er et skritt nærmere målet ditt når treningsøkten er over.
Gressenkelivet er ikke helt over ennå, men jeg gir meg ikke, med mindre jeg blir skadet eller blir syk. Bare tanken på årets mål som er Berlin maraton i september, får jeg en enorm lykkerus i hele kroppen!
//Anna
