Mange ganger har jeg tenkt at løpeformen er best i september etter en lang vår og sommer med mye trening. Jeg har ofte hatt noen bra løp i september også, feks Oslo maraton. Maraton på tidlig vår har jeg sett på som utenkelig. Altfor lite tid til å trene ordentlig løping har jeg tenkt, selv om jeg løper meg gjennom vinteren.
I år har dette virkelig blitt motbevist. Uten at jeg gikk inn for å prøve å sette pers på maraton i Holmestrand så løp jeg i mål 4 minutter raskere enn jeg har klart tidligere. Ikke var jeg ødelagt i kroppen eller helt død heller. Dagen etter føltes det ut som jeg hadde vært på en lengre løpetur. Jeg var ikke stiv som en stokk og måtte ikke gå baklengs ned trappene slik jeg har opplevd etter andre maraton.
Dette gjør meg veldig optimistisk og glad. Det er jo så mange kule maraton og andre løp på vårparten. Spekteret har blitt større. Selv om løpingen går sakte på vinteren, et skritt frem og to tilbake, eller selv om jeg ikke er et råskinn på langrenn så går jeg mange mil. Jeg går i mitt tempo med Mariateknikk, men det gir tydeligvis noen resultater likevel.
Det gjelder å holde motoren i gang for en mosjonist som meg. Så lenge man trener jevnt og trutt gjennom året i det ene eller andre tempoet så slipper man de store skippertakene har jeg funnet ut. Ta hensyn til kroppen og og legg inn HVILE når man kjenner at man trenger det. Det gjorde jeg i vinter. Jeg hvilte i hele desember etter maraton i Valencia. Det har jeg ikke vært flink til før, men det var bra for både kropp og sjel. Treningsgleden kom tilbake med ny glød i januar.
Selv om jeg tidligere ikke har meldt meg på maraton på våren så valgte jeg likevel å melde meg på mitt første ultraløp i fjor vår. Da løp jeg Ecotrail 80 km, og det skal jeg også gjøre igjen i år. Jeg gleder meg veldig. Det er jo bare 6 dager til. På ultraløp har jeg en helt annen tankegang. Da kommer fart og tid bakerst i rekken. Opplevelsen (og overlevelse .. haha) er viktigst. I fjor var det en skrekkblandet frydfølelse rundt om hvordan dette skulle gå. I år vet jeg at jeg har klart det før, men 80 km er definitivt ikke plankekjøring så jeg er superspent. Vet at adrenalinet pumper når vi står på Elgsletta lørdag morgen kl 8 klar for absolutt en hel dag i Oslos marker, land og by.
Aldri har jeg hatt så lave skuldre som da jeg ankom Holmestrand for å løpe maraton som en treningsøkt. Aldri før har selve løpsopplevelsen på maraton vært bedre, og aldri har jeg løpt raskere. Jeg lærte masse. Nå streber jeg etter å holde skuldrene lave før alle løp. Om det blir noen minutter mindre på Ecotrail vet jeg ikke, men jeg skal ihvertfall nyte opplevelsen med de spreke løpevenninnene mine Sissel (@sisselga), Kristin (@kristino66) og Laura (@lauraibakker) og kose meg hele dagen!
Sees vi på Ecotrail?
Alle bilder er tatt av Sportograf på Ecotrail 2018.
Hilsen Maria
