Banan bedre enn sportsdrikk?
Bananer kan være et bedre valg en sportsdrikker når det kommer til restitusjon etter trening, ifølge en ny studie fra Appalacian State University. Forskerne sammenlignet effektene av bananer og sportsdrikk, og fant ut at frukten hadde minst like gode antiinflammatoriske egenskaper. I studien fikk 20 syklister gjennomføre flere sykkelturer på 7,5 mil. På en av turene fikk de servert kun vann. På de øvrige turene drakk de vann og 230 ml sportsdrikk eller en halv banan hver halvtime. Syklistene som bare drakk vann hadde relativt høy inflammasjonsgrad i blodet; verdiene var mye lavere hos syklistene som spiste banan eller drakk sportsdrikke. Og bananspiserne kom faktisk best ut. Nå har det seg jo slik at det finnes mange naturlige råvarer som har betennelsesdempende effekt – antioksidantrike matvarer, flerumettet fett, omega 3-fettsyrene EPA og DHA samt nøtter, for å nevne noe. Så kanskje er en smoothie med friske bær, frukter og grønne bladgrønnsaker er det aller beste å bøtte nedpå etter trening?
Bedre løpsøkonomi med pilates?
Man skulle kanskje ikke tro at treningsformen pilates kunne ha effekt på løpeformen, men det er altså tilfellet, ifølge en studie utført av italienske forskere. Pilatessystemet baserer seg rundt forholdsvis rolige, kontrollerte bevegelser der isometriske/statiske eller konsentriske øvelser (når musklene forkortes når de trekker seg sammen)ofte etterfølges av en øvelse med dynamisk bevegelighet for den samme muskelgruppen. Seriene består oftest et høyt antall repetisjoner på lav intensitet, som for eksempel fra åtte repetisjoner og helt opp til 100 i en gitt øvelse. Mange løpere tyr ofte til tyngre vekter og færre repetisjoner da dette har vist seg å være effektivt for løping, men her er altså en gladsak for løpere som foretrekker styrke med egen kroppsvekt.
Studien gikk ut på at trente løpere deltok i et 12 uker langt pilates-kurs (to økter a 60 minutter om dagen). Etter endt studie forbedret de 5-kilometerspersen sin betydelig. Det maksimale oksygenopptaket deres økte også, i tillegg til løpsøkonomien. Og hvordan kan det ha seg? Det er mye forskning som viser at styrketrening forbedrer løpseffektiviteten, men disse studiene har hovedsakelig tatt for seg styrketrening på løpsrelevante muskler, først og fremst bena. De italienske forskerne konkluderer med at trening av kjernemuskulatur gir bedre løpsøkonomi.
Hjernetrening
At fysisk trening er viktig for å holde seg klar i toppen på sine eldre dager er allerede kjent. Men hvor mye og hvilken idrett bør du trene for at de små grå skal eldes med verdighet? Nå har en omfattende analyse av 4600 kliniske studier kommet frem til hvordan treningen til eldre hjerner bør se ut i praksis. Forskerne fant ut at de fleste typer trening, som gåturer, løping, sykling, styrketrening og yoga, kan bidra til bedre kognitiv helse. Den største forbedringen så forskerne hos seniorer som trente minst 52 timer i halvåret, altså ca. to timer i uka. Noen av fremskrittene man fant var generell bedret mental helse, bedret snartenkthet og impulskontroll. Studien ble ledet av forskere ved Beth Israel Deaconness Medical Center og ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Neurology: Clinical Practice.
Nedenom og hjem
Ny forskning viser at løpetrening i nedoverbakker ikke forbedrer løpsøkonomien. Studien, som ble publisert i European Journal of Sports Science, kom frem til denne konklusjonen etter et åtte uker langt treningsprogram utformet for å undersøke om løping i nedoverbakker ga noen forbedringer hos 19 veltrente langdistanseløpere. Når testperioden var over viste løperne ingen forbedring av løpseffektiviteten på flatt underlag.
36 %
Så mye lavere risiko har hundeeiere for å få hjertesykdommer enn personer som ikke har hund. Tidligere studier tyder på at å ha hund kan motvirke depresjon og isolering – to tilstander som medfører økt risiko for hjertesykdommer og for tidlig død. Trolig beveger hundeeiere seg mer også – og bevegelse, det er jo tingen!
Les også: Behandlingsform: trening
