Jeg har sagt at jeg skal skrive litt om løpemotivasjonen som delvis ble borte i sommer. Akkurat nå er det umulig å forstå. Nå er nemlig motivasjonen tilbake på topp, og løping og trening generelt er bare moro.

Jeg tror det hang litt sammen med flytting. Store deler av våren, og hele sommeren sto det fremst i hodet mitt. Først salgsprosessen av gammel leilighet, deretter pakking og alt det praktiske rundt det, og sist men ikke minst, komme på plass i nytt hus. Oppi alt det skal man leve en vanlig hverdag med barn, lekser, aktiviteter, jobb og trening. Puh! 😊

Uansett, når sommerferien kom var det deilig med en pause fra hus og hjem. Jeg pleier jo å elske å starte dagen med løpetur på ferie. Det gjorde jeg i New York den første uka som jeg allerede har skrevet et innlegg om. Da vi kom hjem derfra dro vi på hytta vår i fjellparadisbygda Hodalen helt nord i Hedmark. Her skulle vi være tre uker. 20 morgener hadde jeg til rådighet. 20 morgener hvor jeg kunne løpt ut på tur i terrenget, som jeg egentlig ønsker å gjøre mer av, før mine tre syvsovere av en mann og barn sto opp. Jeg pleier alltid å utnytte morgentimene. Denne gangen gjorde jeg det IKKE ÉN GANG!

Riktignok hadde vi mye hyggelig besøk den første uka så det trekker jeg fra, men hva med de siste 14 dagene? Neida! Jeg sov som en stein hver morgen, og skyldte på fjellufta 😊 Jeg vente meg faktisk til å sove 8-10 timer hver natt, noe jeg ikke er i nærheten av i hverdagen hjemme. Etter at jeg også begynte å drikke kaffe for et år siden i en alder av 39 (..) så setter jeg pris på morgenstunden på en helt annen måte. På hytta vet jeg at mannen kommer med kaffe på senga til meg, og da bare ble fristelsen for kaffe og bok for stor.

Har man først lagt seg i hengekøya …  

Hverdagen er ganske hektisk, så jeg tror jeg trengte det. Spørsmålet er bare om jeg ikke trenger det like mye neste gang, og neste gang der igjen 😉 Det betyr ikke at jeg ikke trente. Jeg holdt bena i gang, men det ble ikke like spennende turer, og motivasjonen var litt så som så. Det ble de faste transportetappene når vi skulle på butikken (16 km) Da løper jeg dit, og sitter på i bilen hjem. Jeg pleier å hoppe av på hjemveien hvis vi har vært på Tynset eller Røros på bytur, og i tillegg tar jeg noen andre enkle løpeturer i nærheten av hytta og litt intervaller.

Intervaller før frokost .. sånn i 12.30-tida

Oppdagelsesturer i terrenget hadde jeg sett for meg på morgenen siden jeg vet at det kan ta litt tid. Dagene liker jeg å holde av til familien. Det er så deilig med noen uker hvor alle 4 er sammen uten å ha det travelt.

Jeg fikk gått i terrenget da, sammen med familien. Vi er glad i fjellturer, og vi fikk oss noen nydelige turer blant annet til Sålekinna med utsikt over Femunden nasjonalpark og til Forollhogna nasjonalpark. Det er gull verdt å ha slike turer sammen med barna. Det er så moro.

Sålekinna

Forollhogna nasjonalpark

Det er også verdt å trekke frem de to løpeturene som faktisk gikk utenfor grusveien og asfalten. Den ene var sammen med kamerat Christian Fredrik som var på besøk med familien. Vi løp en superfin tur i terrenget. Underveis ønsket vi å løpe slik at vi endte opp på andre siden av et stort vann som hytta vår ligger ved. Vi håpet kanskje at noen ville hente oss med robåten, helt til vi fant ut at vi bare kunne svømme over. Jeg er ingen svømmer. Jeg kan svømme bryst, og det er det. Jeg har respekt for vannet, og tenkte at dette kunne jeg ikke gjort alene. Tenk om jeg hadde fått panikk midt utpå der. Christian Fredrik er en god svømmer, så da funket det. Midt på vannet er det to små øyer som var delmålet dersom jeg følte at jeg måtte i land. Vannet på fjellet hadde også fin temperatur siden det var så fin sommer. 650 meter var det over. For noen er ikke det langt, men for meg er det ut av komfortsonen. Det gikk veldig fint over, og det var stor #høgepålivet følelse når vi kom på land. Moro med swimrun. Christian Fredrik hadde nettopp gjennomført triatlon siden han kom rett fra 4 mils sykkeltur før løpeturen. Han kunne også plusse på en rotur for å plukke opp tingene våre.

Den andre turen var en fin løpetur i skogen og langs stranda med mannen. Det er litt lett for å havne inn i hyttehagene til folk, og det gjorde vi også denne gang, men fordelen er jo at da får vi jo hilst på og slått av en hyggelig prat med andre folk i bygda.

Så, dette var altså slik sommeren gikk for seg på hytta. Mye søvn, god kaffe, bok, avslapning, fjellturer, god mat og noe løping attåt.

Tilbake i hverdagen, og flere løp ventet på meg. Jeg var spent på hvordan det ville gå. Jeg tror hvilen har gjort susen. Jeg fikk en superpositiv 10 km opplevelse på KK mila, jeg satte pers på halvmaraton og jeg har hatt mange andre fine løpeturer. Blant annet var jeg sammen med mine herlige #høgepålivet-venninner forrige helg for å løpe i terrenget i Skien. Vi har begynt å lade opp til 3 dagers løpetur på Hardangervidda til neste år, noe jeg gleder meg helt vilt til, så nå løpes det mye med tung sekk om dagen.

De glade #høgepålivet-jentene Sissel, Nina, Hanne, myself og Ann Helen 

Langelandskollen

Swimrun i Skien også :)

Til helga skal jeg delta på Ivar Formoes minneløp. Jeg gleder meg som bare det. 17 km på grusvei og i terreng. Her skal jeg ikke fokusere på tid, men bare kose meg og få enda en positiv terrengløpsopplevelse. Jeg har blitt kjempeglad i det, men det er fortsatt lettere å ta seg en tur på asfalten eller grusveien når jeg løper alene av en eller annen grunn. 

Det neste store målet er maraton i Valencia 2. desember. Hurra! Det nærmer seg, og jeg er superspent. Høsten er en fin tid å løpe på synes jeg. Det er alltid da jeg er i best løpeform, og når nye mål. 

Det er altså mye løpeglede for tiden, og det er så deilig å se at selv om motivasjonen tar seg en pause innimellom så kommer den tilbake. Den blir ikke borte. Den er nok også fornøyd med at jeg har blitt flinkere til å lytte til kroppen. Jeg føler at jeg har fått igjen for det. Viktig lærdom for meg denne sommeren. 

Maria 😊