Kettlebellen på magen er borte, men hva nå?
Med en baby som nå er tre måneder, og som forholdsvis nybakt mamma har jeg gjort meg en del erfaringer siste tiden som jeg har lyst til å dele litt av.
Jeg skal innrømme at jeg var rimelig stolt som fikk til å trene såpass mye som jeg gjorde i graviditeten. Jeg løp frem til uke 37, og hadde siste økt samme dagen som jeg ble lagt inn på Ullevål sykehus.
Kroppen kjentes fin, selv om vekten på et tidspunkt bikket tresifret. Jeg følte meg også veldig heldig, da jeg vet at ikke alle har et så ukomplisert svangerskap som det jeg var prisgitt.
Men når jeg bare hadde født, da skulle alt bli enda enklere. Baby ute, vekten ned mot normalen og ingen kettlebell å drasse rundt på .
Og babyer sover da en hel del, gjør de ikke?
Tålmodighet og trilleturer
Det er sikkert noen erfarne foreldre som trekker litt på smilebåndet – en overambisiøs førstegangsmor med litt for mye planer.
Jo, en baby sover en hel del, men helst ikke når du har planlagt at babyen skal sove eller kanskje kun sovende om han ble trillet rundt.
Men hva med min egentid? Jeg som skulle ha allverdens av tid til å komme tilbake i form?
En ting var sikkert, jeg måtte lete frem min skjulte tålmodighet.
Tiden gikk, og sakte men sikkert begynte jeg å bli litt bedre kjent med den nye verdensborgeren som hadde kommet inn i livet vårt.
Jeg måtte også ta et valg. Hva var viktig for meg for å kunne være en god mamma og samboer? Jo, fysisk aktivitet.
Det ble kanskje ikke trening som jeg hadde forespeilet meg i starten, men det ble trilleturer. Time etter time, podcast etter podcast. Sakte men sikkert begynte jeg å komme litt mer tilbake i form etter en lang og hard fødsel.
Halvtime trening, delt i tre?
Treningen må også sies å ha fått en litt annen struktur. Ikke bare må jeg bygge kroppen min sakte tilbake der jeg var for snart et år siden. Men jeg kan heller ikke ha for mye planer med når eller hva jeg har tenkt til å trene.
Det er blitt nok av treningsøkter de siste tre månedene som har blitt delt i både 2 og 3. Plutselig er det en liten en som ble akutt sulten eller trengte å bli underholdt.
Min første løpetur etter fødsel var på 2 km, og det kjentes ut som jeg hadde løpt en maraton. Jeg har også sørget for å ha treningsmatten og et par vektskiver liggende i stuen, så det er kortere vei til det enn til fjernkontrollen.
Jeg har innsett at dersom jeg skal få til å trene regelmessig fremover må jeg ta et aktivt valg om å faktisk ville trene. Jeg gjør både meg selv, baby, samboer og alle rundt meg en tjeneste ved å være i fysisk aktivtet.
Trening var kanskje imponerende å få til i svangerskapet. Men å få trent med en baby har ikke så langt vært så mye mindre imponerende føles det ut som.
En ting er sikkert og det er at jeg gleder meg enormt til å se hva kroppen min og jeg kan få til sammen i tiden fremover.
En annen ting som er sikkert, er at kvinnekroppen er rå!
