Du rekker over store avstander, får mosjon og en ny og annerledes opplevelse av Islands hovedstad. Før eller etter løpet kan du oppleve geysirene som sender varme stråler opp i lufta, mens vulkanene ulmer på Sagaøya.
I Reykjavik er husene er så lave at du opplever det store landskapet og den vide himmelen hele tiden. Gjennom nesten hele løypa er vi som i byen og på landsbygda på samme tid. Langs vannkanten sykler en mann med et enormt britisk flagg utstrakt bak seg på bagasjebrettet. Fjell og hav er i bakgrunnen. Maratondeltagerne fra Kina, Australia, New Zealand og Ny-Guinea har reist kloden rundt for å oppleve Island og for å løpe. Det summer i verdensspråk rundt oss. Men som i alle løp er pratingen proporsjonal med distansen – avtagende!
Fargerikt startfelt i en fargerik by! Foto: Eva Björk Ægisdottir
På startstreken med Bono
Startskuddet går hvert år av til lyden av «Beautiful Day» av U2. Og denne augustdagen i Reykjavik er det strålende sol, vindstille og 11 grader. Startområdet er i Lækjargata, midt sentrum, der det en gang rant en elv mellom Reykjavikurtjörn og havet. Nå er gata en elv av løpere. Det er musikk, masse mennesker og god stemning.
Maratonløypa sprer seg først ut i en sløyfe mot vest og så en mot øst og går stort sett langs Atlanterhavet. Den sentrale handlegata Laugavegur, omgitt av lave tre- og metallkledde hus, og Hallgrimskirkja som ligger på høyden i sentrum, får ligge i fred for løpere denne dagen. Etter å ha krysset broen over Reykjavikurtjörn, løper vi mellom lave hus og i brede gater. Islendingene er imponerende tidlig oppe for å heie og skape liv langs løypa, det hentes aviser i slåbroken, noen spiller instrumenter og barn og voksne heier. Her faller de fleste inn i sin egen rytme. Når vi kommer ut til Atlanterhavet og mens du ennå er full av energi og optimisme, trekkes blikket ut mot det åpne havet og fjellene.
Hallgrimskirkja på høyden. Foto: Andri Már Thorstensen
Havets betydning for Island
Dette er det samme havet som har betydd alt for Islendingene, og fortsatt har stor betydning for livsgrunnlaget. I romanene til Kristín Marja Baldursdòttir og Jón Kalmar Stefánsson beskrives tider der hav og vind, snø og kulde avgjorde menneskenes skjebner. Tider da mennene dro ut på fiske, og kvinnene ikke visste om de kom tilbake i tide til barnet ble født, eller om de kom hjem i det hele tatt. Tidene har forandret seg. Denne dagen løper vi forbi store cruiseskip. Fiskebedriftene rett innenfor, som leverer fersk fisk til de mange restaurantene, forsyner oss med iskuber til nedkjøling. En av restaurantene er Icelandic «Fish and Chips» som er liten og populær. Rundt de runde, røde respatexbordene serveres fersk fisk med smakfulle sauser og tilbehør som en perfekt oppladning dagen før løpet.
Gorbi og Ronald
Vi krysser gjennom boliggater til en ny og lengre strekning langs havet. Vi passerer etterhvert det hvite huset Höfdi, der Gorbatsjov og Reagan møttes i 1986, et møte som ble et viktig bidrag for å få slutt på den kalde krigen. Ved den lange og slake oppoverbakken ved omtrent 14–15 kilometer, kjennes ikke naturopplevelsen like spennende lenger. Har du startet litt for hardt, eller trent litt lite, er det her du vil kjenne akkurat det! Løypa vender ved omtrent 17 km og går tilbake i samme trasé, men på andre siden av midtdeleren, og gir deg mulighet til å heie på de som er litt raskere. Rett etter dette legger helmaraton-løperne ut på sin siste, lange runde øst for byen.
– Det er ikke akkurat en flat maraton, sier Kirsten (3:10 i Reykjavik maraton). Især var andre halvdel mer kupert. Men for en naturopplevelse det var! Spesielt fint var det ute ved Grótta fyr. Det rare var at selv om løpene er veldig forskjellige, var det likevel noe med stemningen som minnet meg om New York maraton, sier hun og legger til:
– Maraton er egentlig en fin distanse – hadde det ikke vært for de siste 10 kilometerne!
«Marathon er egentlig en fin distanse – hadde det ikke vært for de siste 10 kilometerne», sier Kirsten Husby Sandven som kom i mål på 3:10 i Reykjavik Marathon. Foto: Olafur Thorisson
Finanskrisen på Island
Når vi løper inn mot byen teller jeg fem byggekraner som rager over byen og jeg tenker at krisen på Island ser ut til å være over. I går sa guiden vår at finanskrisen ble en ny start for turismen og verden ble oppmerksom på Island. Da vulkanutbruddet fra Eyafjallajökul i 2010 sendte ut askeskyer og stoppet store deler av flytrafikken i Nord-Europa, var det et faktum at Island var et land med påvirkningskraft på verden. Turistene strømmet til. Verdien på islandske kroner har igjen økt og prisen på mat og klær er nå omtrent å sammenligne med norske priser.
Tilbake i sentrum
Vi er tilbake i sentrum og i mål deler funksjonærer ut medaljer og drikke til slitne løpere. Rett ved start- og målområdet ligger gata Bankastræti med murhus med et mer kontinentalt preg. Her finner du Reykjaviks Cafè Paris der du kan drikke musserende etter løpet. Herfra er det bare en kort spasertur for å se det nye Harpa kulturhus som rager over sjøfronten og den fasetterte glassfasaden speiler den vide og blå islandske himmelen.
Musserende i sola på Café Paris etter løpet.
Golden Circle og Geysir
Men Island er mye mer enn sin hovedstad. Vi har løpt rundt og gjennom byen og orientert oss blant hus, hav, mennesker og fiskebedrifter. Nå kjører vi ut på landet i det store landskapet. Her er det ingen skog, men en sjelden gang noen trær. Lavaviddene på begge sider av veien er dekket av mose som har brukt år på å feste seg. Vi ser en karrig fjelltopp, en ensom trekirke, islandshester som beiter og åkre som duver i vinden. Et hus her og der.
På turen «The Golden Circle» er vi innom geysiren Strokkur der turistene venter på at vannspeilet skal reise seg sakte til en spent halvkule før den sender en foss av varmt vann opp i lufta. I Thingvellir nasjonalpark fant det første Alltinget sted med fjellveggen som akustisk bakteppe. Det blåser friskt! Her glir de tektoniske platene fra Nord-Amerika og Eurasia fra hverandre 2 cm pr år og truer med å senke landet i havet eller dele det i to. Kan det skje? Vannfallet på Gullfoss sender vanndråpene langt innover land og gjør landskapet irrgrønt. Når vi er tilbake i Reykjavik står sola lavt på den vide himmelen og sender varmt sensommerlys inn over byen og landskapet.
Gullfoss med regnbue – en av naturattraksjonene i The Golden Circle. Foto: Anette Dietrichson Bruun
Vulkaner
Vulkanutbruddet på Vestmannaeyjar (vulkansk øygruppe rett syd for selve Island) som begravde husene på Heimaey i lava i 1973 gjorde så sterkt inntrykk på meg som 8-årig at jeg holdt basar i oppkjørselen vår. Solgte gamle leker og stekte vafler. I takkebrevet fra hjelpeorganisasjonen takket de for mottatt kr 63,- til hjelpearbeidet. Førti år senere ble jeg selv sittende askefast uten å komme meg til Alta som planlagt. Nå sover vulkanene, enn så lenge, men det er nylig rapportert om aktivitet. Ingen vet med sikkerhet når neste utbrudd vil komme og hva det vil føre med seg av snøsmelting, flom, lava og askeskyer.
Kulturnatt i Reykjavik
Det er kulturnatt (Menningarnótt) i Reykjavik samme augusthelg. Konserter arrangeres hele dagen og det er åpne dører til kulturinstitusjonene. Fokuset på maraton kan lett ta oppmerksomheten fra kulturtilbudet ellers, men fyrverkeriet klokka 23.00 er en perfekt avslutning på dagen og reisen!
Å oppleve omgivelser mens man løper
Intervju med hjerneforsker og forfatter av boken «Hjernen er Stjernen», Kaja Nordengen.
Vi spør hjerneforsker Kaja Nordengen om det finnes noen fordeler med å løpe maraton på nye steder. Opplever vi omgivelsene annerledes når vi går, løper, sykler eller kjører bil? Og i hvilken grad kan man få med seg omgivelsene?
Kaja Nordengen svarer:
– Hjernen trenger tid på å tolke nye inntrykk, og det vil derfor være lettere få med seg omgivelsene om man går eller løper, fremfor å kjøre bil. Dette går på konsentrasjon og hva man ser etter. Løper man maraton kan man imidlertid lett bli mer konsentrert om oppgavene enn omgivelsene. Å gå eller å løpe blir en del av våre automatiserte bevegelser, og bevegelsene i seg selv bør ikke gå særlig utover vår konsentrasjon. Er vi veldig slitne, men likevel presser oss selv videre, kan denne disiplinære øvelsen kreve såpass mye av vår mentale kapasitet at vi ikke får med oss omgivelsene i samme grad.
Noen føler de har dårlig stedsans og alltid går i feil retning, men kan stedssansen trenes opp til å bli bedre f.eks. gjennom å ha fokus på omgivelsene i større grad?
– Stedsansen virker i stor grad inn på hvordan vi kan sette sammen opplevelsen etterpå og er nært knyttet til hukommelsen. Men alle kan trene på å få bedre stedsans og hukommelse. Når vi lærer oss nye ting, dannes det nye nervecellekontakter, det skjer altså fysiske endringer i hjernen. Et veldig godt eksempel er taxisjåførene i London, som må gjennom en vanskelig kjentmannsprøve for å få jobb. De fleste trener aktivt på navigering i London i omtrent tre år før de går opp til prøven. Når man hjernescanner dem før de begynner treningen, samt etterpå, ser man at den delen av hjernen som har med orientering på gjøre, altså den innerste delen av tinninglappene, som kalles hippocampus, har blitt fysisk større.
Neste gang du er på et nytt sted, forsøk å være mer oppmerksom på omgivelsene dine, farger, lys og stemninger. Prøv å plassere inntrykkene i sammenheng på et kart etter turen. Det kan i gi turen en ekstra dimensjon og i beste fall kan både hukommelsen og stedsansen bedres.
