I den lille presentasjonen min under bildet her på bloggen har jeg skrevet at man får til å trene hvis man vil til tross for all verdens tidsklemme. Det hørtes jo veldig lett ut! Hvorfor heter det tidsklemme da? Måtte le litt for meg selv når jeg leste det på nytt. Det er jo litt av en kabal avogtil, og det er veldig individuelt hvordan man løser det. Jeg har knekt koden som passer for meg.

Noen ganger drømmer jeg om å trene mer strukturert, men det blir foreløpig med drømmen. Jeg har barn som er aktive, og en mann som er mye på reisefot. Jeg er opptatt av å tilrettelegge slik at min trening går minst mulig utover tiden med barna. Heldigvis får jeg det til å passe mange dager i uka grunnet perfekt avstand til jobben. Jeg bruker veien til jobb for alt den er verdt, og løper ofte. Noen ganger varierer jeg med sykling. Jeg står opp før hanen galer for å få med meg intervalltrening på treningssenter før jobb. Jeg er litt allergisk mot tredemøller. Jeg liker best å løpe ute, men på intervalltimer sammen med andre digger jeg derimot tredemøllen, og det har helt klart ført til at jeg har trent mye mer intervaller. Noen morgener er forbeholdt styrketrening.

Min løpetur hjem fra jobb går gjennom Frognerparken … 

Skal jeg løpe lengre turer skjer det oftest i helgene. Nå som skiføret er perfekt avlaster jeg gjerne løpebena med noen skiturer. I 2017 fikk jeg virkelig kjenne på kroppen at den ble utsatt for mye belastning, og det var ikke moro. Jeg har testet ut yoga for å kunne strekke, tøye og bøye mer. Der svikter jeg nemlig altfor mye. Tidligere var jeg skrudd sammen slik at hvis jeg ikke hadde høy puls når jeg gikk ut fra et treningssenter, så var det ikke verdt det. For noe tull!   

Man kommer til et punkt hvor man må jobbe enda hardere for å nå nye mål og personlige rekorder. Det hadde kanskje vært lettere å nå med strukturert trening, men foreløpig så får jeg satse på at mengdetrening og variert trening hjelper meg godt på veien. Jeg konkurrerer stadig med meg selv, og ønsker alltid å oppnå bedre tider i løpeskoene.

… langs Akerselven … 

Kom over et «minne» på Facebook denne uka hvor jeg i 2010 hadde skrevet: «Er så fornøyd med å ha gått hjem fra jobben to dager denne uka. Man får ta den trimmen man får!» … Jeg kan trygt si at pipa har fått en annen lyd nå. Nå er jeg mye mer kravstor på treningstid, men det passet for meg den gangen. Jeg hadde en 1-åring.

Jeg har løpt i dag på herlig snøføre! Beste energipåfyll :-) #høgepålivet      

I neste innlegg vil jeg dele et maratonminne. Følg med! Jeg ser også frem mot nye mål jeg kan dele. Jeg gleder meg til et nytt år med mange løp. Noen av dem er Sentrumsløpet, KK mila, Oslo Maraton (Halv) og Valencia Maraton (Hel). Det blir flere. Jeg lover!

Jeg har forresten en ambisjon for 2018: Jeg vil trene mer i skogen! Jeg trener allerede mye på «highwayen» i marka, men i år skal jeg mer ut i terrenget.

Hvordan ser din treningshverdag ut? 

Maria :-)