Østmarka Virtual Backyard Ultra – Avdeling Muruvik. Konseptet går ut på at du starter hver hele time, løper 6,7 kilometer. Den tiden som er igjen til neste hele time blir pausetid. Som tittelen hinter om, holdes det på til siste person har tatt en runde alene. Jeg var kjempespent. Hvor mange runder skulle det bli?
17. april var det endelig tid for løp igjen. Last Man Standing og Backyard Ultra-konseptet skulle testes. Covid og smittevern gjelder fremdeles, så dette var nok et virtuelt løp. Heldigvis hadde Per Vesterbukt og Eskil Haug fra løpeklubben tatt initiativ til en egen avdeling her i Muruvik. Lykke!
Spent før start
Jeg hadde lenge vært nysgjerrig på dette konseptet. Endelig skulle jeg få prøve meg. Jeg hadde ikke de største forventingene. Håpet på medalje (7 runder) men turte ikke helt tro på det.
Etter jeg fikk Graves sykdom i januar 2020 har jeg ikke løpt lenger enn 30 km (siste gang 6 dager før løpet, orket da ikke en kilometer til). Med lave skuldre og «sekken» full av mat dro jeg ned til starten ved Muruvikstua.
Klokka 10.00 sto 13 spente løpere klare til start. Ingen hadde prøvd backyard før, så alle var spente. Solen skinte, Malvikstien var tørr og hard og det lå virkelig til rette for en fantastisk dag. Jeg og 5 andre dannet en liten gjeng og skravla gikk. Alle spente og stemningen var upåklagelig.
Inn til pause etter ca. 43 minutter, helt etter skjema.
Proviant og motivasjon
Jeg hadde organisert meg med et lite telt og hadde med masse godsaker.
Av drikke hadde jeg: Vann, taffelvann, Cola, kaffe og sjokolademelk.
Mat: Polarbrød med peanøttsmør og bringebærsyltetøy (doble, delt i fire, lett å ta en liten bit i pausen). Noen polarbrød med brunost og lefser.
På bordet la jeg boken til Jann Post «Et steg foran» God motivasjon.
Mestring underveis
Etter nesten hver runde mistet vi en eller flere løpere. Stemningen blant oss løypa var fremdeles god og jeg gledet meg til pausene. Var godt å mingle litt, men også trekke seg tilbake i teltet mitt. Tok en liten matbit for hver pause og gikk egentlig aldri tom.
På rundene tok den ene etter den andre distanseperser og de ga mye glede. Jubel og applaus for alle.
Min kjære mann, Anders hadde ansvaret for barna denne dagen, men ble med på runde seks og sju. Anders er jo den som har sett hva stoffskiftesykdommen har kostet, hvor utmattet og langt nede jeg har vært og hva den har kostet meg.
Når vi labbet ut på runde sju og kunne tikke av for 42,2 kilometer, ja da kom det både noen hikst og noen tårer. Denne distansen er magisk for meg og jeg trodde ikke jeg skulle komme hit igjen. Dette var stort!
«Starter du, mamma?»
Anders måtte dra, og på den åttende runden var vi fire startende. Det ble strekk i gruppen og etter ca 2 kilometer tok jeg i bruk musikken min. Åh, det var deilig. Kroppen støl og tung ja (skylder litt på torsdagens pers i markløft) men steget egentlig lett og farten gikk bitttelitt opp.
Begynte å føle meg forsynt og løpelykkelig. 54 kilometer var min tidligere distansepers og nå var jeg der. Skulle jeg gi meg og heller gå for 60 kilometer på et 6-timersløp?
Vel i pauseområdet ventet to av barna mine, Mali og Ludvik, med hjemmelaget pizza. Gjett om det smakte?
Det ropes plutselig 2 minutter til start og kroppen går av seg selv. På med sko og musikken gjøres klar.
Mali spør: «Starter du, mamma»?
Jeg svarer. «ja, jeg tror det»
To stykk møter til start. Per Vesterbukt og jeg, jeg vet at dette blir min siste. Jeg vil gi meg mens det fremdeles er moro. Løper runden alene, med musikken min og sola og nyter.
Dette blir dobling av distanse etter Graves. Det er godt å vite jeg har flere runder inne. Kroppen føles egentlig fin (bortsett fra de første 500 meterne etter hver start) og jeg er langt unna kjelleren.
Klokka piper 6 kilometer og jeg er på Flatholman for aller siste gang denne dagen. Grillukten ligger over fritidsområdet og jeg tenker tilbake til tidligere runder, der vi drømte om grillmat og en kald drikke. Snart… Jeg er langt unna kjelleren, men det er litt ensomt og jeg er forsynt.
Last Girl Standing i Muruvika.
Last Man Standing Østmarka 2022, vi ses!
Da er jeg nok sulten på flere runder. Gleder meg!
