Pandemien har gjort løpere tyngre. Det er nå vedtatt å innføre vektbasert klasseinndeling for mosjonsløp fra 2022.
Neida, ingressen over er en god gammaldags aprilsnarr. Men også en liten tankevekker, eller? I denne teksten gir skribent og løper Nils Wiig et humoristisk skråblikk på vårt stillesittende samfunn.
Forfallet etter fylte 40
De fleste som løper, har sine glansdager før man fyller 40 år. Etter den tid går det stort sett saktere med de fleste, og det er alderen som får skylda.
Før man fyller 40 slåss man mot klokka og sekundene. Etter 40 slåss mange mot vekta og kalenderen – tyngre for hver måned, for hvert år som går. Kilometertidene og hårfeste kryper sakte men sikkert oppover.
Nye tider krever nytenking. Når pandemien er slutt og det igjen blir muligheter for å bli med i mosjonsløp, vil jeg be alle arrangører om å revurdere klasseinndelingen i løp.
Kilometertidene og hårfeste kryper sakte men sikkert oppover.
Nåværende måte å dele inn klasser etter kjønn og alder, har overlevd seg selv. Kjønnsdebatten skal jeg ikke ta her, men ønsker mangfoldet velkommen.
Når det gjelder årsklasser, så er det gjerne 10-årsintervaller frem til man er 40 og deretter 5-årsintervaller – ja, for riktig å understreke at etter fylte 40 går forfallet så fort at 5 årstrinn er på sin plass.
En mer rettferdig måte å dele deltakere inn i klasser på, er å gjøre som de gjør i mange kampsporter – inndeling etter vekt. Det er ikke rettferdig at en yngre person på 130 kg skal stille i samme klasse som en noe eldre gaselle på 60 kg. Enten så får man dele inn i vektklasser eller så får de med lavere vekt få seg en ryggsekk som fylles med sand til alle veier like mye.
Livskraft og tyngdekraft
Den enkle forklaringen på hvorfor de fleste beveger seg saktere etter 40, er selvsagt at det blir mer å flytte på – flere kilo som skal fra A til Å.
Det er nå en gang slik at fysikkenes lover gjelder fortsatt, og den kraft som holder oss på jordens overflate er nå en gang for alle «massemultiplisert med tyngdekraften». Så når massen (vekta) øker, blir kraften som holder oss i ro større og større.
Men burde ikke livskraften trumfe tyngdekraften?
Men burde ikke livskraften trumfe tyngdekraften?
Hvorfor blir vi tyngre? Mange matvarekjeder fronter sunn og mager kost, og det gis rause rabatter for kjøp av grønnsaker. Vi vet hva vi bør spise, det mangler ikke på opplysning om saken. Men vi er en nasjon som nå har fått god tid til å kose seg, og pengene strekker til for de fleste.
Så det blir både tid og råd til ferdigpizza, godteri, brus, øl, sider, vin og en cognac til kaffen (som serveres med sukker og fløte).
Smart med smarte hjem?
Vekta stiger jevnt og trutt for mange selv om man er medlem av et treningssenter eller en joggegruppe. En uke består av mye mer enn de få timene man setter av til trening – og det er den tiden vi ikke trener som er forklaringen.
Litt tilbake i tid måtte man faktisk bevege seg for å få gjort daglige gjøremål.
Elendigheten startet for mange år siden, vi fikk fjernkontroll til TV-en.
Det var begynnelsen på en teknisk utvikling som skulle medføre at man kunne sitte stille å gjøre alt fra sofakroken.
Robotklipperen sørger for å holde plenen nytrimmet mens huseier kan ta seg en øl på terrassen mens han tenker at det får være nok trimming den dagen.
Nå er det bare å si «OK Google – start støvsuger», og før man vet ordet av det, er robotstøvsugeren i farta. Selv det å reise seg for å slå på lyset er også blitt unødvendig.
Elektronikken hjemme er blitt smart, men er det så smart å kaste seg på denne bølgen?
Med leverigstjenester slipper man å gå i butikker, en får man mat og varer levert på døra. Ingen grunn til å anstrenge seg.
Gresset gror, men robotklipperen sørger for å holde plenen nytrimmet mens huseier kan ta seg en øl på terrassen mens hun/han tenker at det får være nok trimming den dagen.
En del mennesker fikk seg en daglig spasertur i forbindelse med reise til og fra jobben. Nå sitter halve Norge på hjemmekontor og dermed har dagens gåtur blitt erstattet av å flytte seg rundt i egen bolig. Og hjemmekontor har kommet for å bli, også etter pandemien.
Skal man være riktig sporty, tar man sykkelen fatt, men en sykkel i dag skal selvsagt ha en elektrisk motor. Det er viktig å spare på kreftene, man kan jo risikere å bli svett.
Det er litt påfallende at det mest utbredte belastningsskaden har blitt «musearm». Den eneste kroppsdelen som regelmessig får brukt seg, er håndleddet, underarm og et par fingre. Fastlegen foreskriver da en periode med avslapping – som om vi ikke slapper av nok fra før.
Tunge ting tynger
De er lett å konkludere med at man blir tregere med årene fordi det skjer forandringer i kroppen. Det er riktig at det skjer forandringer, hormonelle endringer som man ikke kan styre. Men man kan redusere effektene at man ikke lengre oser av testosteron og ungdommelig sprekhet.
De største forandringer vil jeg tro er de psykologiske. Hvorfor anstrenge seg mer enn nødvendig? Har ikke jeg gjort mitt i de årene som har vært?
Hvorfor skal man bry seg om faren for diabetes 2 og andre livsstilssykdommer, det finnes jo snart en pille for alt som er ille?
Jeg har blitt fortalt at når man blir eldre, mister man muskelmasse jevnt og trutt, noen prosenter hvert år. Ja, det går den veien – hvis man ikke gjør noe med det. Så da er det bare å kjøre på med styrketrening – enten du er ung eller godt voksen.
Så hvis du er en av dem som synes at alderen tynger, så kan det rett og slett være noe annet som tynger deg, nemlig flesket ditt!
