Tren opp hodet og få et tankesett som gjør deg sterkere, mer utholdende og som kan forbedrer prestasjonene dine.
Ultraløping er like mye en mental øvelse som fysisk trening. Det sies at det mentale står for 90 % av utfordringen i de lange løpene og at bare 10 % handler om fysisk trening.
For når det kommer til å løpe 100 miles er det ikke mulig å trene på distansen i sin helhet. Du løper jo ikke 160 km som treningstur. Likevel er det fullt mulig å gjennomføre distansen selv om du gjennomsnittlig ikke løper mer en 80 km i uken.
Bare se på Therese Falk, hun satte ny nordisk 24-timersrekord da hun løp 251,352 km under løpet 24 hours in Hell i høst. Og i følge Thereses egen FB-post har hun i snitt ikke løpt mer enn mellom 80 og 85 km i uken de siste årene.
Men hva er det som gjør at ultraløpere, selv om de ikke trener på å løpe de lange distansene, likevel er i stand til å løpe ekstremt langt?
Det sitter mellom ørene
Nylig fikk jeg en påminnelse om hvor mye det du tenker har av betydning for hvordan du føler deg fysisk. Som følge av at jeg hadde vært i kontakt med en covid-positiv person, ble jeg satt i karantene og testet rutinemessig.
Jeg hadde nylig vært på tur og selv om jeg hadde holdt meg borte fra folk og ikke hadde en eneste nærkontakt annet enn min egen husstand, så tok det ikke lang tid før jeg begynte å kjenne symptomer.
Hadde jeg ikke hatt en liten kribling i halsen her for leden? Jo, når jeg kjente etter så var halsen litt sår. Og musklene var litt ømmere enn vanlig. Pusten var dårligere, pulsen høyere enn normalt og jeg snørret noe voldsomt når jeg løp. Så fikk jeg vondt i magen og den tredje dagen i karantene hadde jeg klart å overbevise meg selv om at jeg var skikkelig dårlig.
Heldigvis testet jeg negativt, og da jeg fortalte meg selv at «dette sitter mellom ørene dine, Abelone», forsvant symptomene som ved et trylleslag.
Positivt tankesett
Mentaltrening er noe jeg er godt kjent med og jeg bruker flere mentale strategier i hverdagen. Både på jobb, i familielivet og ikke minst når jeg trener. Jeg vet at nøkkelen til å oppnå målene jeg setter meg ligger i tankesettet mitt. Å ha kontroll over tankemønsteret gjør livet lettere. Jeg styrer hva jeg ønsker å tenke på og hvordan jeg vil se på ting. Og hos meg er glasset hverken halvtomt eller halvfullt; det er ganske enkelt påfyllbart.
Normalt vil jeg altså fortelle meg selv at jeg er sterk, beina føles bra, at jeg ikke blir sliten og at kriblingen i halsen bare er noe jeg innbiller meg. Det er klart, det hende at jeg også blir syk på ordentlig, men ofte har jeg følt meg litt groggy om morgenen, tatt meg sammen, gått på jobb og oppdaget at alt var fint litt utpå dagen. Jeg har nemlig ikke tid til å være syk. For med sykdom forsvinner mye dyrebar tid som jeg heller skulle ha brukt på løping …
Hos meg er glasset hverken halvtomt eller halvfullt; det er ganske enkelt påfyllbart.
Som sykepleier i arbeid med sårbare pasienter har jeg derimot blitt litt mer paranoid med tanke på «litt kribling» i halsen og rennende nese. Og jeg har måtte ta signaler som kroppen sender mer alvorlig. Så misforstå meg ikke, om du har symptomer på Covid, ta dem på alvor og test deg i stedet for å tenke at det bare er litt gruff.
Undervurder aldri Placebo-effekten
Som sagt er jeg utdannet sykepleier og placebo-effekten er noe jeg ser daglig i arbeidet mitt med pasienter. Det er gjort mye forskning på placebo-effekten. Placebo-effekten er ofte stor og inngår i den samlede behandlingseffekten av all type medisinsk behandling.
«Placebo-effekt er virkningen av et stoff eller en behandling som skyldes forventning om et heldig resultat», ifølge Store norske leksikon
Placebo-effekten er ofte stor og inngår i den samlede behandlingseffekten av all type medisinsk behandling. Kort oppsummert er det slik at de som har tro på at et preparat eller at en behandling vil virke, har større sannsynlighet for å oppleve at behandlingen virker. På samme måte vil en, som ikke har tro på behandlingen, ha mindre sjanse til å oppleve gode resultater av behandlingen.
I mine tidlige dager som løper drakk jeg alltid rødbete-juice i forkant av løp. Jeg hadde lest at rødbete-juice kunne forbedre oksygenopptaket og gi økt utholdenhet. Rødbete-juice er ikke skadelig og inneholder mange gode næringsstoffer. Det var ikke noen risiko forbundet med å prøve det ut, og siden jeg opplevde gode resultater valgte jeg å tro at rødbete-juicen hjalp.
Jeg drakk ett glass hver dag de to siste ukene før et løp også drakk jeg 500 ml på selve løpsdagen. Og etter hvert ble dette et ritual jeg hadde stor tro på. Jeg husker at jeg opplevde et lite sammenbrudd da jeg oppdaget at jeg hadde glemt rødbete-juicen da jeg reiste for å delta på et løp.
Forskningen på effekten av rødbete-juice er omstridt. Noen hevder det kan ha litt effekt, andre viser til ingen effekt. Men juicen hadde effekt på meg. Jeg innbilte meg at jeg ville prestere bedre med juicen, og det gjorde jeg jammen meg også. Og for hver positiv opplevelse med rødbete-juicen fikk jeg mer tro på at det virket.
Så undervurder aldri placebo-effekten.
Se opp for Nocebo-effekten
Om du skulle lure på om jeg fremdeles drikker rødbete-juice før løp, så stoppet jeg med det etter å ha opplevd dårlig mage på et løp. Og etter det satte «nocebo-effekten» inn. Bare ordet rødbete-juice gjorde meg kvalm og jeg forventet å bli dårlig i magen om jeg drakk rødbete-juice.
Det rare er at det å bygge opp forventninger til at noe skal ha en positiv virkning gjerne tar mye lenger tid enn å få forventninger om at noe har en negativ virkning.
Cashebo-effekten
Visste du at det er mulig å kjøpe seg god?
Dette strider kanskje mot alt du har hørt før, men saken er at det å betale for behandling hos for eksempel fysioterapeut kan gjøre at behandlingen virker bedre enn om du får den dekket helt av staten.
Angelika Sverdrup, en annen av Runner’s World Norge-bloggerne, fortalte meg en gang om Cashebo-effekten. Hun er psykolog og vet mye om hvordan hjernen fungerer og hvordan tankesettet vi har påvirker valgene vi tar.
Når du betaler for en behandling vil du også ha mer lyst til, og tro på, at den skal virke. Og sjansen for at du vil gjennomføre «hjemmelekser» som blir gitt av terapeuten øker også.
Dette kan overføres til for eksempel å betale for et virtuelt løp. Du betaler for å løpe en bestemt distanse eller å delta på en spesiell utfordring. Det er ingen start- og målstrek som er satt opp av arrangøren. Ingen drikkestasjoner. Ingen heiagjeng eller andre løpere som drar opp stemningen og pusher deg.
Men du har betalt for denne løpeturen. Og akkurat det er det som gjør at du tar beina fatt og gir litt ekstra, løper din hittil lengste løpetur eller perser på mila.
Og om du betaler 40 000 kroner for å skulle løpe et etappeløp på 220 kilometer i et arktisk landskap med temperaturer ned mot -40 kuldegrader, ja, da er sjansen litt mindre for at du bryter løpet selv om kroppen verker og du er dødstrøtt.
Mental trening
Man kan trene opp hodet, lære mentale teknikker og få et tankesett som gjør deg sterkere, mer utholdende og som kan forbedrer prestasjonene dine. Det finnes mye bra og lettlest litteratur på temaet som du ikke trenger noen doktorgrad i psykologi for å lese. En bok jeg har brukt mye er «Bli best med mentaltrening» av Erik Bertrand Larssen. Jeg liker også Anja Hammerseng-Edin sin «Fearless»-mentalitet. Dette er bøker som både lærer deg ting om deg selv, lar deg se dine svakheter og samtidig lærer deg teknikker for hvordan du kan ta kontroll.
Når du forstår hvor viktig det du sier til deg selv er og hva du velger å tro virker eller ikke virker, åpner det seg utrolig mange muligheter til å påvirke ting du ikke skulle tro var mulig. Som for eksempel å løpe 100 miles eller å løpe 250 kilometer gjennom en gloheit ørken på under en uke.
All photos copyright www.iancorless.com all rights reserved.
